– Informer når pasienten skal dø

Debatten går om når døende ikke lenger skal få mat og drikke.
– Informer i tide, sier sykepleier Gunhild Grythe.
Når skal man slutte å gi mat og drikke til et døende menneske? Debatten har gått etter at forfatteren Ketil Bjørnstad i Aftenposten fortalte om da faren døde på sykehjem for et år siden. Bjørnstad tror faren ble nektet mat og drikke for tidlig. Han sliter med tanken på at han kunne hatt det bedre før han døde.
Nærmer seg terminal fase
Hun uttaler seg generelt om temaet. Grythe er styremedlem i
Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere i geriatri og
demens. Til daglig driver hun med systemadministrasjon og
kvalitetssikring i Nord-Aurdal kommune. – Pårørende kommer ofte for sent inn i samtalen om at døden
nærmer seg. Når folk kommer til sykehjemmet, er de ofte ganske
syke. Informasjon om hva som kan skje i den terminale fasen, er
ofte relevant allerede i innkomstsamtalen. –
Forbered de pårørende
– De må få vite at døende ofte vegrer seg for å spise og
drikke. Det smaker ikke, og de orker ikke for de har kanskje ikke
krefter en gang til å fordøye. Særlig er det vanskelig å akseptere
å stoppe med drikke, for vi har jo lært at det er så viktig. Å gi
intravenøs næring kan føre til større plager, som hevelser i
kroppen og pustevansker. Grythe understreker at dette ikke er noen enkel avgjørelse. – Lege bør absolutt være med. Det er viktig å komme tidlig
i gang med denne orienteringen, og forklare hva det kan bety av
komplikasjoner å gi næring og medisin. Vi vet jo at pårørende vil
det beste for sine. Men de har nok med sorgen, og det kan bli for
mye hvis slike problemstillinger kommer brått på. Tørstfølelse i tungen
–
Men hvem skal informere? – Det er legens ansvar. I praksis vet vi at mange
sykepleiere er så godt skolerte at det ofte er de som sørger for at
samtalen skjer. Der spiller de en viktig rolle. –
Er sykepleierne erfarne nok? – De må vite hva de snakker om. Det er mye som skjer i kroppen
når døden nærmer seg, og det må man ha kunnskap om. Her er ingen
absolutte svar. Tørstfølelsen sitter i tungen. – Godt munnstell og hyppig fuktig av tunge og lepper er
viktig. Moren ville ikke mer
– Noen ganger forlenges dødsprosessen. Det er ikke bra for
noen. Målet er en verdig død. Pårørende må få slippe å bruke
krefter på å diskutere med personalet. Dette er noe man bør være
enige om. Og det krever god informasjon. Hun føyer til: – Målet for behandling i livets sluttfase er lindring, Det er
pårørende og ikke minst pasientene selv enige om. Pasienter som er
i stand til å velge selv, vil ikke forlenge denne prosessen. Det er
lindring de vil ha. Min egen mor sa klart fra. "Nå vil jeg itte mer." Da fikk hun
slippe flere runder med behandling. – Ingen vil dø over unødig lang tid med flere
plager.
Aller mest skorter det på informasjon til pårørende, tror
Gunhild Grythe.
Hun påpeker at det er viktig å forberede de pårørende på at
spørsmålet om stopp av ernæring og intravenøs behandling kan dukke
opp. Da er det lindrende behandling som gjelder.
Grythe er vel kjent med slike situasjoner selv. Sykepleiere
håndterer slike problemstillinger som dette hver dag.
Selv har hun hatt stor glede av å lære av Stein Husebø på
Verdighetssenteret i Bergen.
0 Kommentarer