Fornøyd med nytt EU-direktivforslag

Få arbeidstakere reiser til andre land i EU-området for å jobbe, ifølge Europakommisjonen. Tall fra 2010 (Eurobarometer) viser at 28 prosent av EU-borgerne vurderer å søke seg jobb utenfor sitt eget land. Hvis disse får satt sine planer ut i live, vil EUs indre marked fungere mer etter intensjonen. Det ville også gjøre det lettere å dekke opp mangler på arbeidskraft innen enkelte bransjer og regioner.

Men har du et profesjonsyrke som sykepleie, har det vært en prosess å få tillatelsene som trengs for å utøve yrket utenfor ditt eget hjemland. Derfor har Europakommisjonen jobbet med å modernisere direktivet for yrkeskvalifikasjoner. Det setter blant annet opp en standard for sykepleierutdanningen som skal gjelde i hele Europa. I desember kom Europakommisjonen sitt forslag til revidert yrkeskvalifikasjonsdirektiv.

Resultatet av dette arbeidet er blant annet et forslag om et europeisk profesjonskort. Kortet skal knyttes til det indre markeds informasjonssystem (IMI), som innehar krav til utdanning for yrkesprofesjoner som for eksempel sykepleie. Målet er å forenkle og effektivisere anerkjennelsesprosedyrene, samtidig som det åpnes for mer transparens. Et europeisk profesjonskort fordrer at mer ansvar blir lagt på hjemstaten. Det vil være myndighetene i alle medlemslandene sin plikt å sørge for oppdatert informasjon om kriteriene.

Les også: Fri flyt med bedre utdanning

Opprettholder praksiskrav

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er fornøyd med det som står i det nye forslaget.

- Vi ser at våre innspill er kommet med i forslaget som Kommisjonen lanserte i desember, sier 2. nestleder Karen Bjøro til sykepleien.no.

Både Norsk Sykepleierforbund og den europeisk sammenslutningen av sykepleierorganisasjoner, EFN, har jobbet iherdig med å opprettholde strenge faglige krav til sykepleierutdanningen.

I direktivforslaget står det at alle landene plikter å innføre de faglige kravene til sykepleie- og jordmoryrket som er listet opp i den opprinnelige versjonen av direktivet, og noe revidert i den nye versjonen. Det fastslås blant annet at:

• Alle land må kreve 12 års grunnutdanning for å komme inn på sykepleierutdanning.
• Helseprofesjonene er unntatt fra muligheten til å få delvis autorisasjon.
• Fordelingen mellom teori og praksis i utdanningen, minimum 50 prosent praksis og 33 prosent teori er beholdt.

- For slappe språkkrav

Karen Bjøro uttaler også at NSF er fornøyd for at direktivet åpner opp for mer kontroll av språkkunnskaper som også har vært og er en utfordring i Norge. Men Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) konstaterer at direktivforslaget ikke går langt nok i dette spørsmålet. I en artikkel på sykepleien.no i november etterlyste (SAFH) strengere språkkrav for utenlandske helsepersonell. SAFH ønsker å stille krav om språkkunnskaper i forbindelse med saksbehandlingen av autorisasjonssøknaden.

– SAFH mener at arbeidsgivere må ha språkkrav som fokus, men vi tror at det dessverre ikke er tilfellet. SAFH er derfor redd distriktene vil kunne tape på dette, sier kommunikasjonsrådgiver Magnus Karlsrud Dahlen i SAFH.

Håpet var at det moderniserte yrkeskvalifikasjonsdirektiv skulle stille disse kravene spesielt til helsepersonell, men dette kom det ikke noe om i forslaget.

Arbeidsgivers ansvar

Europakommisjonen mener spørsmålet om språkkunnskaper skal tas opp først etter at autorisasjon er innvilget, slik at det forblir et arbeidsgiveransvar som i dag. Men åpner altså for at myndighetene kan sjekke språkkunnskapene etter autorisasjonen er innvilget.

Direktivforslaget skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet før det blir endelig vedtatt.