fbpx – Jordmødre er portvoktere på sykehuset Hopp til hovedinnhold

– Jordmødre er portvoktere på sykehuset

KLAR FOR FØDSEL: Når fødelsen nærmer seg, blir kvinnene alene om vurderingene. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mange førstegangsfødende vil på sykehus tidlig i fødselen. Men jordmødrene mener de har det tryggest hjemme.

– Statistikken viser klart at kvinner som blir lagt inn på sykehus tidlig i fødselsforløpet har større risiko for komplikasjoner, intervensjoner og keisersnitt, sier jordmor og høyskolelektor Tine Schauer Eri.

– Dette vet jordmødre, og de forsøker derfor å få kvinnene til å holde seg hjemme fram til de er i aktiv fødsel.

I den nyavlagte doktorgraden «Labour onset and early labour: an exploration of first-time mother´s and midwife´s experiences» undersøkte Eri hvordan førstegangsfødende opplevde å vente på at fødselen skulle begynne. I tillegg intervjuet hun disse kvinnene og jordmødre på sykehuset om hvordan de kommuniserte før kvinnene ble lagt inn.

 

Overrasket

Kvinnene som tok kontakt i en tidlig fase av fødselen, opplevde at de måtte forhandle om sin egen troverdighet for å få lov til å komme innenfor. Eri fant at de var veldig sårbare i bestrebelsene på å unngå å bli sendt hjem.

– Dette tyder på at fødselsomsorgen ikke treffer helt i denne fasen, mener hun.

– Overrasket det deg?

– Ja. Jeg hadde en fornemmelse av at dette kunne være vanskelig, men styrkene i funnene er overraskende. Det er så tydelig at dette er et problem for mange, sier Eri.

Hun ble også overrasket over i hvilken grad jordmødre fungerer som portvakter kvinnene må forbi for å komme inn i sykehuset og det medisinske systemet.

 

Alene før fødselen

Eri mener funnene viser et stort behov for refleksjon over hvordan førstegangsfødende skal møtes av sykehuset. Kanskje noen av de engstelige trenger å bli lagt inn, selv om fødselen ikke er skikkelig i gang.

– Man kan jo spørre om en fødsel som begynner med at kvinnen er veldig urolig, i utgangspunktet er dysfunksjonell. Kanskje ville den endt med keisersnitt uansett om kvinnen var hjemme eller på sykehus. Jordmødrene tenker på kvinnenes beste når de vil ha dem hjemme, men jeg er ikke så sikker på at det er til det beste for alle.

Hun peker på at gravide passes veldig godt på fram til de skal føde.

– De er under medisinsk overvåkning, nærmest fra uke til uke. Men når fødselen nærmer seg, blir de alene. I den mest sårbare fasen av fødselen skal de klare alt selv. De skal tolke signaler fra kroppen og finne ut når det er på tide å kontakte sykehuset. For mange går dette av seg selv, men det er også mange som synes det er veldig vanskelig å håndtere.

 

Annet tilbud

Hun mener derfor det er behov for et mer differensiert tilbud i den første fasen av fødselen.

– En del av disse kvinnene har behov for en annen type tilbud, kanskje hjemmebesøk av jordmor. Dette håper jeg å finne ut mer om.

Ifølge Eri er det ikke mange som har forsket på dette, men hennes funn stemmer overens med studier som er gjort. Neste skritt er å sammenfatte forskningen sammen med forskere fra andre land.

 

Kvalitative studier

Tine Schauer Eris avhandling består av tre delstudier. Hun har brukt kvalitativ forskningsmetode og gjort feltarbeid i ett geografisk område hvor det er en stor universitetsklinikk. Hun presiserer at hennes undersøkelser er gjort blant førstegangsfødende som møter ukjente jordmødre på sykehus.

– Det hadde vært interessant å gjøre en lignende studie med kvinner som fødte på fødestue, der de var blitt fulgt av det samme personalet gjennom svangerskap og fødsel, sier hun.

 

Dette tyder på at fødselsomsorgen ikke treffer helt i denne fasen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.