Godt forlikt?

Torsdag 11. oktober ankommer Fagforbundets leder Jan Davidsen Sykepleiernes Hus i Oslo. Han er en halv time for sent ute og har dermed sikret seg bra oppmerksomhet. Oppe i syvende etasje er stemningen smånervøs. Konsernsjef Anders Owre-Johnsen i Adecco småprater med NSF-leder Lisbeth Normann. Med Davidsen på plass kan de tre endelig sette sine signaturer under en avtale som sikrer utenlandske sykepleiere etterbetaling for overtid som de ulovlig er blitt pålagt av bemanningsselskapet.

Etterpå skynder både Fagforbundet og NSF seg til Ammerudlunden sykehjem for å sikre seg positiv medieomtale etter «seieren». Begge forbund viser fram medlemmer som har fått etterbetaling i hundretusenkronersklassen. «Dette viser at det ikke lønner seg å bryte norsk lov», uttaler NSF-leder Lisbeth Normann til Sykepleien etterpå.

Mindre mediefokus får Adeccos konsernsjef. Men også han finner grunn til å smile. Ved å inngå et konfidensielt forlik med de berørte fagforeningene, har han unngått at saken havner i retten.

I tråd med forliket kan Fagforbundet og NSF vise fram sine trofeer. Men hvor mange ansatte selskapet hadde tvunget ut i ulovlig arbeidstid, hvor mange timer det reelt er snakk om og hvor store summer Adecco må ut med, skal innhylles i taushet.

Greit nok, kan man si. Partene hadde forhandlet om en avtale i månedsvis. Mye sto på spill. For sykepleier Samir Kadiric og hans kolleger er det nok viktigere å få kompensasjon raskt i et forlik enn at Adecco hadde blitt tvunget til å legge alle kortene på bordet i en sviende rettssak. Det kunne tatt lang tid og ville også skapt usikkerhet. Hadde de fått pengene sine om Adecco Helse hadde slått seg selv konkurs i mellomtiden?

For arbeidstakerorganisasjoner handler det nok mye om «det muliges kunst», å oppnå avtaler som de berørte kan leve med. Men Adecco-saken føyer seg dessverre inn i en lang rekke saker hvor tilfeller av grov underbetaling av utenlandsk arbeidskraft og sosial dumping har endt i forlik som partene senere ikke får lov til å røpe innholdet i.

Det er ikke heldig. En sjåfør som tjente 63 kroner i timen på sin kjøring mellom Norge og Portugal fikk nylig en «minnelig ordning» og et håndtrykk ved hjelp av Transportarbeiderforbundet. Dumpede søppeltømmere i Asker reiste hjem til Polen med en slump penger etter at Adecco betalte seg ut av knipa i et forlik med Fagforbundet som offentligheten fikk noen detaljer om.

Den polsk-norske advokaten Sebastian Garstecki har i løpet av året bistått mange øst-europeiske arbeidstakere, blant annet i verftsindustrien på Vestlandet. Elendig betaling, manglende kontrakter og ulovlige oppsigelser er gjennomgangstema.

Sakene blir som regel også meldt til Arbeidstilsynet. Men bare to (2) konkrete tilfeller av sosial dumping har hittil resultert i fellende dommer i Norge. Altfor mange har endt med forlik som ingen vil eller kan snakke om.

Norsk fagbevegelse, NSF inkludert, har sosial dumping høyt på agendaen. Det aksepteres ikke at arbeidsgivere tyr til lovbrudd for å kutte ned på utgiftene til tjenestene de leverer. Adecco-saken har vist at sosial dumping slett ikke lenger bare er et hett tema for privat sektor. Også i kommunal sektor tyr tjenesteytere til ulovlige midler. Når kommunen mangler en framtidsrettet arbeidskraftstrategi, kan løsningene fort bli av det råtne slaget.

Det er ikke noe mål i seg selv at arbeidsgivere som faller for denne fristelsen, blir satt i gapestokken, bøtelagt og/eller fengslet. Men når hensikten er å forhindre framtidige lovbrudd i arbeidslivet, gjør det seg etter min mening dårlig at partene bare kan gjøre en avtale «på kammerset» for å få det hele overstått. Det kan gi inntrykk av at penger kan løse det meste, mens målet egentlig er å øke arbeidsgiverens respekt for lovverket.