Uklar 20-dagersfrist

I juni i år ble et nytt tidsbegrep introdusert i forhold til kreftbehandling. Statsminister Jens Stoltenberg lanserte maksimumsfrist for behandlingsoppstart for pasienter med kreft. Der hvor vi i pasientrettighetsloven omtaler «frist for start helsehjelp», introduseres nå i Nasjonale faglige retningslinjer for ulike kreftformer «forløpstid i forhold til behandlingsoppstart».

Pasientombudet har mottatt tilbakemelding fra flere pasienter som har forstått dette som en ny pasientrettighet, en fristgaranti. Dette inntrykket er forsøkt korrigert ved orienteringsskriv fra Helsedirektoratet og i flere oppslag i media i tiden etter statsministerens tale.

Nå vet vi at 20 dagers forløpstid er regjeringen (eier) sin bestilling til helseforetakene om å starte behandling til et utvalg pasienter med kreft innen en gitt tid.

Politisk viljeserklæring

Pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften utgjør det lovmessige grunnlaget når spesialisthelsetjenesten foretar den faglige vurderinger og setter den individuelle fristen for å starte helsehjelp til pasienten. For ulike diagnosegrupper foreligger tilhørende prioriteringsveiledere, deriblant for onkologi. Disse tjener som beslutningsstøtte og fungerer rådgivende når spesialisthelsetjenesten skal gi pasienten rettighetsstatus og maksimumsfrist for igangsetting av nødvendig helsehjelp.

Det kan i spesielle tilfeller tilsi behandlingsoppstart i løpet av få dager, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig med en frist på flere uker.

Ved siden av dette har vi «Nasjonale faglige retningslinjer» som også inngår som støtte til spesialisthelsetjenestens vurderinger. Et nytt kapittel handler om forløpstider, og det er her regjeringens bestilling til helseforetakene er kommet inn. Det må oppfattes som en politisk viljeserklæring.

Lik frist for alle

Det er fra regjeringens side ønskelig med behandlingsoppstart for flertallet av pasientene med kreft innen 20 dager. Deler av opposisjonen har uttrykt at de gjerne ser en enda raskere behandlingsoppstart. Dette «politiske» kapitlet kan oppfattes som et lite paradoks midt inne i et dokument som ellers representerer det siste av anerkjent kunnskap for god og forsvarlig kreftbehandling. På den ene side skal det gjøres faglige vurderinger og på bakgrunn av det gis en individuell vurdering og behandlingsfrist. På den annen side sier politikerne at de mener de fleste pasientene med kreftsykdom skal ha lik frist uansett.

Regjeringen som eier har instruert sine styrer i helseforetakene til å følge opp denne bestillingen. Det følger av foretaksmodellen at styrene ikke kan si annet enn ja til regjeringen. Enkelte styrerepresentanter har gjennom sine uttalelser blitt oppfattet slik at de mener virksomheten i sykehusene kan omorganiseres slik at denne «bestillingen» skal kunne oppfylles innenfor eksisterende rammer. Dette reiser spørsmål ved tidligere prioriteringer.

Utfordringer ved fristgaranti

Regjeringens «forløpsgaranti» må etter ombudets syn være et selvstendig prosjekt.

Helsepersonell har et spesielt ansvar for å melde fra dersom følgene av oppfyllelse av forløpstid for pasienter med kreft medfører forlengelse i oppfyllelse av andre pasienter sine behandlingsforløp. Melderutiner for slike tilfeller må finnes i helseforetakenes internkontrollsystemer. Så må helseforetakene varsle eier dersom de likevel må ha ekstraressurser for å oppfylle regjeringens fristgaranti.

Signalet fra regjeringen i juni var at fristgarantien skulle iverksettes umiddelbart. Det er ukjent for ombudet om det føres statistikk på om kreftpasientene etter introduksjon av fristgarantien får et raskere behandlingsforløp enn før. Ombudet var på tidspunktet for lanseringen involvert i saker hvor pasienter, også rettighetspasientene, ikke fikk utredning og/eller behandlingsoppstart innenfor de fristene som man kunne forvente.

Ombudet i Oslo ser ikke noen markert endring i henvendelser knyttet til fristbrudd for pasienter med kreft. Det som er nytt er at vi hører pasienter spørre om ikke regjeringens fristgaranti skal gjelde for dem. Behandlingsansvarlige leger bekrefter i samtale med ombudet at også de møter pasienter med samme spørsmål. Vårt inntrykk er at heller ikke disse legene er helt sikker på hvordan de skal forstå regjeringens signal. Fra ombudets side ser vi det som en alvorlig utfordring at sykehusene i noen tilfeller ikke opplever henvisningen fra fastlegene som tydelig nok på at det kan være mistanke om kreft. Dermed blir det heller ikke satt en raskere frist for behandlingsoppstart. Men vi ser også eksempler på at henvisninger sykehusene imellom kan bli liggende lengre enn ønskelig. I flere av sakene ser vi at det er svakheter knyttet til samordning av tjenestetilbudet mellom de ulike sykehusene, selv når de befinner seg innenfor samme helseforetak. Dette har ombudet i Oslo tatt opp i møter med ledelsen for alle oslosykehusene, både når de har rolle som lokalsykehus for oslopasientene, når de har regionsfunksjon, og når de ivaretar funksjon som nasjonalt sykehus.

Uendret behandlingsfrist

Erfaringene til nå kan derfor tyde på at flere pasientene opplever uendret behandlingsfrist i forhold til før juni i år. For de pasientene hvor dette kan være for lang frist, og for ombudet, blir ikke problemene med fristoverskridelser borte ved at det for de aller fleste pasientene med kreft går både raskt og ukomplisert med utredning og behandling.

Hva gjør vi med fristgarantien?

Den politiske fristgarantien kan pasienten benytte som en appell overfor sykehuset om de ønsker raskere behandlingsoppstart. Hvordan helseforetakene vil forholde seg til en klage på brudd på fristgarantien gjenstår å se.