Hagearbeid mot depresjon

– Jeg vokste opp med nær kontakt til naturen – både fjell og sjø. Det har alltid vært av vesentlig betydning for meg å være mye ute. I de senere årene har jeg hatt min egen hage og fått dyrket min interesse for blomster og planter i fullt monn, forteller Gonzalez.

Morsomt prosjekt

Gonzalez har hovedfag i sykepleievitenskap og er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie. Da stipendiatstillingen på betydningen av terapeutisk hagebruk for bedret psykisk helse ble utlyst på Universitetet for miljø- og biovitenskap var det nærliggende å søke.

– Prosjektet har vært kjempemorsomt fra første dag.

Til sammen 46 personer med moderat til alvorlig depresjon har deltatt i forskningsprosjektet som har foregått på fire gårder i Oslo og Akershus. Her har deltakerne sådd blomster, urter, priklet, plantet, gjødslet, ryddet og høstet. Prosjektet gikk over 12 uker, to ganger pr. uke, tre timer om gangen.

– Vi hadde et prosjekt i 2008 og ett i 2009. Det største problemet var å rekruttere deltakere, sier Gonzalez.

Deltakerne ble rekruttert via avisannonser og NAV. Gonzalez tror den manglende responsen har sammenheng med depresjonens natur.

– Mennesker med depresjon har ofte lite krefter og da kan det virke overveldende å reise til en gård to ganger i uka. De som til slutt meldte seg var derfor motiverte, mener hun.

Ble bedre

Ved hjelp av validerte, standardiserte spørreskjemaer ble depresjonen målt hos deltakerne i forkant av prosjektet, underveis og etterpå.

– Vi fant signifikant bedring både i depresjon, angst, stress, emosjoner, grubling og oppmerksomhetskapasitet. Etter prosjektet var avsluttet gikk bedringen noe tilbake, forklarer hun.

– Vi kan ikke sikkert vite at det var terapeutisk hagebruk som var virksomt, presiserer Gonzalez, men vi fant at endring i miljøet og fascinasjon i det man holdt på med var virksomme komponenter og at det sosiale fellesskapet også spilte en rolle.

– Men det er vel ikke noe nytt at grønne omgivelser er viktig for mennesker med psykiske lidelser?

– Nei, prosjektets styrke ligger i at det er første gang noen forsker på terapeutisk hagebruk ved diagnostisert depresjon.

Gonzalez forteller at helt siden psykiatri ble et eget fag på slutten av 1700 tallet har man har hatt en intuitiv forståelse for at nærhet til naturen og grønne omgivelser er viktig for den psykiske helsen. Terapeutisk bruk av aktiviteter på gården, i parker og hage er de første terapeutiske strategiene i psykiatrien.

– Historisk sett ble asylene lagt i naturskjønne omgivelser i hele Europa og USA. Mitt bidrag er en mer systematisk utforskning både i klinisk forskning og testing av teoretiske hypoteser innenfor psykisk helsearbeid, sier Gonzalez.

Supplement

– Men det er viktig å understreke at terapeutisk hagebruk er et supplement til vanlig behandling som samtaleterapi og eventuelt medisiner, presiserer hun.

– Tror du dine funn vil endre praksis?

– Det er som sagt mange som bruker hagerelaterte aktiviteter som en del av miljøterapien utendørs i psykiatrien. Dette er det av og til vanskelig å finne forståelse for hos den faglige ledelsen i avdelingene. Jeg håper derfor at mine funn kan bidra til å underbygge, legitimere og systematisere denne viktige delen av miljøterapien, sier Gonzalez.

Gonzalez tror på en aktivitetsbasert livsstil for alle, men spesielt for personer som strever med den psykiske helsen.

– Jeg håper også at mine funn kan inspirere til at personer som er langvarig deprimerte og er utenfor arbeidslivet, tilbys et fast lavterskel aktivitetstilbud. Sosialt fellesskap, endring i miljø og noe som engasjerer oppmerksomheten antas å være viktig for den psykiske helsen.

Hageterapi på Tjøme

Dyveke Sundt Frogner, psykiatrisk sykepleier for barn og unge i Tjøme kommune, sier Gonzalez funn stemmer med hennes erfaringer fra praksis.

– Her i kommunen samarbeider vi tett med hageterapeut Marianne Leisner som driver «Grønn Omsorg», forteller hun.

To ganger i uka tar Leisner imot mennesker med psykiske problemer på sitt økologiske gårdsbruk. Aktivitetstilbudet består av hagearbeid, sylting, safting og fletting av piletrær. Et par ganger i året arrangeres markeder hvor kursdeltakerne selger det de selv har produsert.

– Man merker det med engang man kommer dit, stedet har er en fantastisk atmosfære. Gården ligger skjermet og rolig til og kursdeltakerne føler seg trygge der.

– Hvordan vet dere at hageterapien har effekt?

– Dette er jo ikke noe jeg kan dokumentere, det er noe jeg erfarer, sier Frogner.

– Det er selvsagt individuelt, men hos noen ser man veldig tydelig at hagearbeid er viktig. Man ser at de trives og at de får det bedre. Mange tar med seg det de lærer hjem og fyller eget hus og hage med planter og blomster, forteller Frogner.

– Men jeg tror også at det å knytte bånd til de andre deltakerne, det sosiale nettverket, spiller en stor rolle for trivselen. Marianne Leisner er en raus og varm person som skaper trivsel og trygge omgivelser for ekstra sårbare mennesker.