Kritiske til helsereformen

Det viser resultatene fra en undersøkelse blant et representativt utvalg på 1 212 sykehusleger fra hele landet.

Helsereformen hadde tre hovedmål: Å øke kvaliteten på medisinsk behandling, å gjøre medisinsk behandling like tilgjengelig for alle og å øke effektiviteten på sykehusene.

Svarene tyder på at en stor del av legene opplever at reformen er i konflikt med legeprofesjonen. Økonomiske føringer blir i større grad lagt til grunn for de medisinske prioriteringene nå enn før reformen ble innført i 2002.

Kortere liggetid

Når det gjelder kvaliteten på behandlingen mener kun 8 prosent at denne er blitt bedre.

Grunnen kan være at pasienter skrives ut tidligere enn hva som er ønskelig ut fra et rent medisinsk perspektiv.

– Komplikasjoner kan oppstå, og enkelte pasienter kan være for gamle eller for svake til å sendes hjem – når dette allikevel skjer på grunn av økonomiske føringer, oppleves dette som i strid med de legeetiske prinsippene, sier seniorforsker Pål Erling Martinussen i SINTEF Teknologi og samfunn til forskning.no.

Tilgjengelighet

Målet om å oppnå likt behandlingstilbud til alle er heller ikke nådd, ifølge flertallet av legene.

– Sykehusreformens mål om økt effektivitet er derimot i havn, ifølge de som ble spurt. Dette bekrefter også det vi har sett rent faktisk, at sykehusenes effektivitet har økt etter reformen, noe som har gitt både kortere ventetid og ventelister, sier Martinussen

Klinikere minst fornøyd

Undersøkelsen avdekker også store forskjeller i graden av fornøydhet. Jo mer kontakt en lege har med pasientene, jo mindre tilfreds er de med sykehusreformen.

Legene som arbeider med ledelse og administrasjon har et helt annet syn: De er fornøyde med reformen.

– Vi mener forklaringen på dette kan være at leger som jobber administrativt har lettere for å tilpasse hverdagen sin til en mer økonomisk tankegang, enn klinikere som har direkte med pasientene å gjøre, sier forskeren.

Økonomi avgjør

Resultatene viser også at jo bedre økonomi et sykehus har, i desto større grad mener legene at målet om lik tilgang til tjenester er oppnådd. Dette gjelder alle leger – ikke bare de i administrative stillinger.

– At bedre økonomi gjør at legene er mer positive, skyldes nok at en mer fleksibel økonomisk situasjon gjør det lettere for legene å fokusere på medisinske hensyn, sier SINTEF-forskeren.

(Kilde: Martinussen & Magnussen: Resisting market-inspired reform in healthcare: The role of professional subcultures in medicine, Social Science & Medicine, Volume 73, Issue 2, July 2011, Pages 193-200, doi:10.1016/j.socscimed.2011.04.025)

Fakta: Sykehusreformen

Reformen ble gjennomført fra 1.januar 2002. Målet var å legge grunnlaget for en helhetlig statlig styring av spesialisthelsetjenesten.

Dette skulle sikre befolkningen økt kvalitet på helsetjenester gjennom bedre utnyttelse av ressurssene i helsesektoren.

Gjennom reformen ble både det faglige ansvaret, finansieringsansvaret og eierskapet samlet på en hånd i Staten. Som et resultat av dette ble sykehusene organisert som selvstendige foretak, med egne styrer og med økt lokal myndighet.

Disse helsepolitiske målene ligger til grunn for reformen:

En offentlig styrt helsetjeneste.

Et likeverdig helsetilbud til hele befolkningen.

Helsetjenestene skal være faglig forsvarlige og tilpasset brukernes behov.

En effektiv utnyttelse av ressursene.

Helsetjenester skal gis med respekt for pasientenes integritet og menneskeverd.

(Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet)