Vi må lære å søke etter kunnskap

Hvis den moderne sykepleiens mål er å legitimere informasjonskompetanse og validere kunnskapsbasert sykepleie, trenger vi sykepleiere med god kunnskap i erfaringsbasert-, forskningsbasert- og brukerkunnskap. Skal kunnskapsbasert praksis (KBP) legitimeres som faglig verktøy må lærere forstå formålet med den, og sykepleie som et akademisk respektert fag vil bestå. Undersøkelsen til Undheim m.fl. er fra 2003 og jeg tør påstå at studenter har blitt bedre til å vurdere forskning. Dette på grunn av den teknologiske utviklingen som har gjort oss stadig mer avhengig av internett og pc. Jeg må videre si at det er litt vanskelig å kjenne seg helt igjen i undersøkelsen. Artikkelforfatterne hevder at studien vurderer sykepleiere og studenters informasjonskompetanse hver for seg, men de har ikke gjort et tydelig skille mellom studenter og sykepleiere i resultatdelen og diskusjonen. Det vil være naturlig å tro at det er en forskjell mellom disse to gruppene. Spørsmålenes relevans kan også diskuteres fordi studentene ennå ikke var kommet ut i den aktuelle praksis og på grunn av den eksisterende forskjellen i erfaring mellom sykepleier og student. Jeg er 3. årsstudent og mener informasjonskompetanse og Kunnskapsbasert praksis har alt for liten plass i studiehverdagen. Min erfaring er at det er varierende kunnskap om informasjonskompetanse blant lærerne. Lærerne bruker ofte case når de underviser. Mange lærere er godt faglig oppdatert, men har undervist i lang tid uten selv å ha vært i praksis. Slik kan caseundervisning gi et urealistisk bilde av hva som møter studenten i praksis. Årsaken til at denne undervisningsformen ikke er attraktiv er at den oppleves «for» teoretisk og praksisfjern. Undervisningen er basert på at man bruker søkeord som bygger på temaer få studenter har interesse for eller kunnskap om. Høyskole og praksissted bør derfor samarbeide om å belyse kliniske problemstillinger både for student og lærer. Behovet for mer informasjon i praksis blir tydelig for meg når jeg reagerer på praksis, og når jeg observerer forskjeller mellom teori og hva sykepleiere faktisk gjør i praksis. Behovet for egen informasjonskompetanse oppstår når praksisveileder finner søkeord tilfeldig og overlater til studenten å fortsette med søket ut ifra det spesielle temaet de ønsker informasjon om. Når jeg skal søke etter informasjon i praksis benytter jeg meg som regel av kolleger eller veiledere på praksisstedet, altså fagpersonell som er avhengig av og vant til å søke etter informasjon og kunnskap. Jeg vurderer først og fremst informasjonen etter kredibilitet: hvor stort avvik eksisterer mellom teori og praksis.