Jeg er en kvinne

Kennedy stod ved Berlinmuren. Muren som lukket mennesker inne i et totalitært system, men som også, det må vi innrømme, hadde sine positive sider. Undertrykkelse, forfølgelse og meningsdiktatur var imidlertid det dominerende.

Jeg har alltid trivdes i min mannskropp. Jeg føler ikke noe behov for å konvertere til en feminin mann eller en slags androgyn. Det er en rekke verdier i den mannlige verden jeg setter pris på. For meg handler imidlertid disse verdiene ikke om biler, våpen, krig, kroppsbygging, sport og porno.

Skal vi tro markedsføringen av enkelte mannfolkblader i Narvesenes hyller, er det dette vår tids menn er opptatt av. Jeg tviler på det. Problemet er imidlertid at så mange menn sliter mellom det å være seg selv og det å la seg forme av en mannsdominert kultur som i sin ytterste konsekvens er undergravende i forhold til menneskelige verdier som fred, frihet, fellesskap og en bærekraftig utvikling i samfunnet og verden. Verden trenger mennesker som er i stand til og har vilje til å kjempe for rettferdighet og frihet. Menn som er villige til å slåss mot undertrykkelse og diktatur, og gi sitt liv i kampen for humanistiske idealer, er det all grunn til å hedre.

Vrangsiden av dette er imidlertid dyrkelsen av makt, kraft og vold som i sin mest ytterliggående form kom til uttrykk i den fascistiske og nazistiske ideologi. Her ble krigen sett på som en renselsesprosess og en dyrkelse av det sterke og en forakt for svakhet. Når vi i dag ser fremstormende nasjonalistiske horder av unge og middelaldrende menn (og noen få kvinner), er det all grunn til å være på vakt. Disse sinte unge mennene som gjennom vold uttrykker sin frustrasjon over å ikke bli hørt eller søker styrke i massen av likesinnede hankjønn, er en utfordring for oss alle.

De lar seg neppe omvende gjennom mer feminine verdier og samtale på det stadiet de nå er. Grunnlaget for deres oppførsel ligger i manglende sosialpolitiske tiltak og i det å gi hvert menneske en verdig plass i samfunn og arbeidsliv ut fra de forutsetningene den enkelte bærer med seg. Når gruppen av sinte og frustrerte unge menn blir stor, utgjør de et ustabilt og risikofylt element i alle samfunn. De kan være pådrivere i en positiv samfunnsutvikling. Som masse uten styring og klare mål med grunnlag i verdier som frihet og rettferdighet, har jeg ingen tro på deres evner til å skape reformer. Det må andre gjøre.

Her har jeg tro på kvinnene. Jeg skal ikke uttale meg for skråsikkert om det fins noe spesifikt kvinnelig. Det handler jo også om kultur og klasse og biologi. Jeg finner imidlertid mye støtte for at kvinner både i filosofi, økonomi litteratur og politikk har vist større evner enn menn, til samhørighet, dialog og å det ta vare på andre.

Jeg må innrømme at jeg stort sett trives bedre blant kvinner enn menn. Jeg liker i hovedsak den kvinnelige samværsformen bedre enn den mannlige. Kvinner bruker språket mer, de taler mer sammen og de er mer aktive i tradisjonelle kulturelle fora. Kvinner leser mer. Den som leser mer får mer kunnskap. Mer kunnskap gir grunnlag for mer tvil og større perspektiv. Det liker jeg. Jeg har med glede lest bøker og artikler om feministisk økonomi.

I vårt økonomiske system som langsomt fører oss mot undergangen gjennom sin destruktive vekst, kan det feministiske perspektivet med vekt på helhet og det organiske, gi håp om en annen utvikling. En alternativ og et bærekraftig samfunn er for meg en fremtid mer basert på det kvinnelige enn det mannelige.

Endring skjer imidlertid ikke av seg selv. Det er naivt å tro at ideer i seg selv endrer verden. Verden endres kun når store grupper mennesker tar inn over seg de scenarioene som vår kunnskap om økologi, samfunn og økonomi bærer i seg. Viss kvinnene som ledere og politikere, bruker sitt eget kjønns verdier til å forandre verden, har jeg tro på en leveverdig fremtid. Om kvinner i maktposisjoner kopier menns verdier, svikter de ikke bare seg selv, men også det håp som ligger i det kvinnelige.

Som mann må jeg derfor, på 8. mars, innrømme at kvinnene eier fremtiden og jeg selv ønsker å være med der og stolt kan si: Jeg er en kvinne!