Kvikksølv ødela helsen

I seks og et halvt år på 50- og 60-tallet jobbet Brita Rugland på to sykehuslaboratorier. Nå har hun fått konstatert yrkesskade av arbeidsmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, etter å ha blitt eksponert for kvikksølv.

Siden 2006 har arbeidsmedisinsk avdeling i Bergen utredet 75 personer mistenkt for yrkesskade etter å ha vært eksponert for kvikksølv i arbeidssituasjonen. Kun sju av de 75 har fått medhold fra de medisinske spesialistene der, og Rugland er en av disse sju. De andre er tidligere tannlegeassistenter. Deres historier ble landskjent gjennom NRKs Brennpunkt-program.

Til sammen har rundt 40 kvinner fått godkjent yrkesskade av kvikksølveksponering etter å ha blitt utredet ved en av de seks arbeidsmedisinske avdelingene i landet.

Heshet, skjelving og hodepine

Rugland kremter før hun snakker. Stemmen er alltid hes. Noen ganger mister hun den helt. Men det er bare blåbær i forhold til det hun har vært gjennom av helseplager etter at hun startet på laboratoriet på Stokmarknes sykehus som nyutdannet sykepleier i 1958.

– Jeg tenkte ikke på at mange av plagene mine kunne skyldes kvikksølveksponering før jeg så det første Brennpunkt-programmet. Da de ramset opp symptomene på kvikksølvskader, sa mannen min: «Det er jo du!», forteller Rugland.

73-åringen tar imot Sykepleien i sin egen stue på Madla i Stavanger for å fortelle historien sin.

– Kanskje kan det være andre laboratoriesykepleiere der ute som har hatt helseplager etter at de jobbet med kvikksølv, sier hun.

Rugland skjenker kaffe i koppene. Heldigvis har den verste skjelvingen gitt seg. En periode måtte hun gå med gipsskinne på armen for i det hele tatt å kunne drikke. I morges våknet hun med hodepine. I kveld vil hun gå til sengs med den, slik hun alltid gjør. Men hun tar sjelden smertestillende, vil ikke bli avhengig av noe.

Kvikksølvet sprutet

Hodepinen meldte seg da hun var i begynnelsen av 20-årene, etter at hun hadde vært en stund på laboratoriet ved Stokmarknes sykehus. Der var kvikksølv en del av hverdagen når hun skulle måle urinstoffet i blodprøver med et såkalt Van Slyke-apparat.

– Hodesmertene var som lyn, som elektriske støt. Og så var det voldsomme spenninger. Jeg ble sendt til Bodø for utredning og var innlagt på Stokmarknes sykehus uten at de fant årsaken til smertene, forteller hun.

Etter hvert fikk hun underlivsproblemer. Hun kunne også bli blå på beina og armene, men tenkte at hun bare hadde lett for å fryse.

Kvikksølv til kaffen

I 1960 begynte hun på laboratoriet ved Stavanger sykehus. Her var det treplanker på gulvene med store sprekker mellom og ingen ventilasjon eller avtrekksvifte over benken hvor Van Slykeapparatet stod. Kvikksølvet sprutet daglig ut over benk og gulv når nivået ble for høyt i apparatet. De tok på det og sugde det opp med en slange som gikk til vasken. Det ble aldri luftet ut. I stedet tok de ettermiddagskaffen rundt bordet ved siden av, og lekte seg med de fascinerende kvikksølvkulene som trillet bortover bordet, etter at de hadde sprutet ut av apparatet.

– Det var kaffeunderholdningen vår. Vi ante jo ikke at det var farlig, sier Rugland.

De spiste og sov på vaktrommet ved siden av, hvor det ikke var noen tett dør imellom. Dørstokken var nedslitt. Vaktene på laboratoriet var lange. Åtte timer på dagvaktene og 22 og en halv time på nattevaktene. Ved høytider var det ekstra lenge. Rugland jobbet julehelgen fra klokka 12 på julaften til 13.30 på tredje juledag. En gang hun hadde sovet på jobb, besvimte hun.

Hun fikk alvorlige fordøyelsesproblemer som hun fremdeles sliter med. I dag har hun en streng diett for å holde intolerans-symptomene i sjakk.

– Vi kan ikke reise noe sted hvis vi ikke har egen mat med, og jeg får ingen støtte fra Nav til spesialdiett, slik cøliakipasientene får, forteller hun.

Sliter med hukommelse

I 1964 sluttet hun på laboratoriet og fortsatte som sykepleier i ulike stillinger. Etter noen år kom hukommelsesproblemene. I dag har hun vansker med å komme på enkelte ord, og det stopper ofte opp når hun snakker. Konsentrasjonsevnen, balansen og finmotorikken er redusert.

– Jeg har vansker med å følge med på tv og klarer nesten ikke å sy i en knapp. Håndarbeid har jeg måttet gi helt opp. Håndskrifta mi er dårlig. Av og til forstår jeg ikke hva jeg selv har skrevet.

Kreftene er også borte.

– Når en pasient skulle ligge med føttene hevet,  kunne jeg løfte pasientsengen i ene enden mens den andre sykepleieren satte klosser under beina på sengen. Nå må jeg samle alle kreftene jeg har for å skru på oppvaskmaskinbryteren, sier Rugland.

Nav i Oslo sa nei

Rugland giftet seg og hadde problemer med å bli gravid. Hun aborterte en gang. De adopterte en gutt og en jente. Etter 12 år ble hun gravid, men måtte ligge mesteparten av svangerskapet. I 1975 fødte hun en sønn fire uker for tidlig, på 1800 gram. Da hadde hun svangerskapsforgiftning. I 1989 ble hun uføretrygdet på grunn av muskel- og leddsmerter, fordøyelse- og hukommelsesproblemer. Da var hun 52 år.

Kravet til Rugland om å få godkjent yrkesskade på grunn av kvikksølveksponeringen, ble innvilget hos det lokale Nav-kontoret. Men yrkessykdomskontoret, det sentrale Nav-kontoret i Oslo, sa nei. Det har det gjort til samtlige tannlegeassistenter som har fått saken sin behandlet hos Nav, selv etter å ha fått godkjent status som yrkesskadet av de seks arbeidsmedisinske avdelingene i landet.

– Nav sier jeg ikke kan være forgiftet fordi det ikke vises på noen blodprøve eller urinprøve, men det gjør det jo ikke for noen etter så lang tid, sier Rugland.

Skjelving og visuell hukommelse

Halveringstiden for kvikksølv i blodet er cirka to måneder.

– Det er ikke mulig å måle noe kvikksølv fra tidligere eksponering i blodet eller urinen mange tiår etterpå. Men studier har vist at kvikksølv samles mer i visse typer vev som hjernen, nyrene og skjoldbruskkjertelen, sier Endre Sundal, nevrolog og overlege ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

Sundal er en av dem som har undersøkt Brita Rugland. Han forteller at autopsimateriale fra arbeidere i kvikksølvgruver og industri har vist at kvikksølvet særlig lagres i lillehjernen, bakhodelappene og basalgangliene.

– Man ville forvente utslag på tremor og visuell hukommelse, men vi har ikke i vårt materiale fra tannlegeassistentene funnet at dette går typisk igjen, sier han.

Symptomene handler mye om tretthet, hodepine, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker og tremor. Fra internasjonal vitenskapelig litteratur som omhandler andre yrkesgrupper eksponert for kvikksølv, er det dokumentert skader i sentralt og perifert nervesystem, samt skade på nyrene.

– Smerter i håndledd er et hyppig symptom der, men det er uvisst om dette kan være en indirekte følge av nerveskade, forklarer Sundal.

Et laboratorium (X-lab) har vist at når kvikksølv varmes opp, slik det ble gjort når tannlegeassistentene skulle lage kobberamalgam, blir nivåene av kvikksølv i pustesonen cirka 500 ganger høyere enn nivåene målt på tannlegekontor der det brukes vanlig amalgam.

– Målingene deres er en av grunnene for at vi bestemte oss for å undersøke sakene til tannlegeassistentene, sier Sundal.

Diffuse lidelser

– Men Rugland varmet ikke opp kvikksølvet?

– Det er hovedsakelig tre grunner til at Rugland fikk godkjent yrkesskade av oss: Hun ble utsatt for en konstant eksponering ved at de nærmest bodde på laboratoriet. Det var mye søl med kvikksølv, og det var ingen utlufting eller ventilasjon. Det er ikke påvist noen annen årsak til plagene hennes og symptomene hun utviklet oppstod i rimelig tid etter eller i forbindelse med eksponeringen hun ble utsatt for, sier Sundal.

Dette er krav som stilles til alle sakene de arbeidsmedisinske avdelingene undersøker. Yrkesskade som følge av kvikksølveksponering har et diffust utfallsmønster. Mange av plagene ligner symptomer som kan oppstå ved andre lidelser, og det er ikke dokumentert hvordan symptomene henger sammen med graden av eksponering. Derfor blir det viktig med en bred differensialdiagnostisk utredning.

– Kvikksølvskade krever en vel så grundig utredning som løsemiddelskade. Vi tar blodprøver og nevropsykologiske tester på alle. På enkelte tar vi også MR og EEG. Noen er mer sårbare enn andre, derfor er det også individuelle forskjeller på hvem og i hvor stor grad noen rammes, forklarer Sundal.

Det stemmer for Brita Ruglands tilfelle. Da hun fikk godkjent yrkesskade fra Haukeland, samlet hun sine gamle kolleger fra laboratoriet i Stavanger og fortalte dem det. Ingen av de andre hadde opplevd lignende helseplager.

Les også: - Bør skape presedens

Små erstatningssummer

– Tror du det kan være flere gamle laboratoriesykepleiere der ute som har blitt kvikksølvskadet, Sundal?

– Jeg tror ikke det kan gjelde mange sykepleiere. Dette var en spesiell arbeidsplass ettersom Van Slyke-apparatet med kvikksølv stod i de samme lokalene som ble benyttet til pause-, spise- og vaktrom. På den måten fikk hun i perioder en døgnkontinuerlig eksponering.

Nevrologen kjenner heller ikke til andre lignende tilfeller. Nå har Brita Rugland anket til Trygderetten. Før jul fikk to anker fra tannlegeassistenter medhold der. Det gir Rugland håp om at hun også kan få det.

– Det handler egentlig om små summer: Mellom 50 og 100 000 kroner i ménerstatning, noen tusenlapper ekstra i pensjon i året og gratis medisin, hvisker hun.

Stemmen har gitt seg etter to timers samtale.

Syk av kvikksølv? Slik kan du få hjelp: