Kompetanse gir mindre tvang

Demensomsorgen er den store utfordringen for kommunene i årene fremover. Forsker Geir Selbæk dokumenterte i 2007 at 80 prosent av pasienter i sykehjem har demens, av disse har nær 40 prosent alvorlige atferdsmessige eller psykiatriske symptomer. Dette sier oss at disse pasientene finner vi også i den åpne sykehjemsavdelingen der kompetansen om demens er liten eller fraværende, og avdelingene er hektiske og styrt av rutiner. Når helsearbeidere arbeider med personer med redusert kognitiv funksjon, vil de daglig stå i situasjoner der de må bevege seg i grenselandet mellom frivillighet og tvang Artikkelen konkluderer med at pleierne kan gjøre en forskjell ved å legge vekt på å bygge relasjoner til pasientene. Med andre ord må hver enkelt av oss gå i oss selv og reflektere over hvordan egne handlinger kan virke på pasienten og hvordan ulike handlingsvalg får konsekvenser for samarbeidet med pasienten. Etter å ha jobbet som ufaglært i mange år før jeg ble sykepleier og tok videreutdanning i helserett, har jeg virkelig fått erfare hvor mye teoretisk fagkompetanse knyttet sammen med praksiserfaring har å si. Når jeg som sykepleier kommer opp i vanskelige dilemma lik dem som er beskrevet i artikkelen, har måten jeg forstår, analyserer og velger å gå frem på i den spesielle situasjonen stor betydning for i hvilken grad samarbeidet med pasienten skjer frivillig eller ikke. Vi som sykepleiere har et stort ansvar i forhold til nedtegning av nøyaktige observasjoner. Min erfaring er at sykepleiernes dokumentasjon utgjør et viktig grunnlag for sykehjemslegenes beslutninger om å igangsette nødvendig medisinsk behandling. For å utvikle denne kompetansen, er det viktig at helsearbeiderne selv er bevisste på hvordan egne handlinger påvirker pasientens reaksjoner. Undervisning øker kunnskapsnivået og virker holdningsskapende, men det er det nødvendig at ansvarlige ledere legger tilrette for et miljø med tid til etiske og faglige refleksjoner i personalgruppa. Strukturerte møter med drøftinger av faglige problemstillinger er nødvendig for å utvikle kvaliteten på pasientbehandlingen. Samtidig må vi endre fokus fra å utføre oppgaver og rutiner til å se behovene til den enkelte pasienten. Denne artikkelen beskriver hvordan fagkompetansen til pleiepersonalet kan være avgjørende for om pasienten får en god og verdig behandling eller ikke. Etter min mening vil et høyt faglig nivå på demensomsorgen bedre pasientbehandlingen og dermed redusere bruk av tvang. Politiske ledere snakker i dag om antall hoder og hender i helsevesenet. Mitt håp er at de, i stedet for å telle antall hender, må se betydningen av kompetansen til personene hendene henger på!