Hele folket i høring

Den 18. januar gikk fristen ut for å si sin mening om grunnlaget til ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Under høringen har det vært 25 569 besøk på nettstedet. Totalt 1 671 svar kom inn fra både tradisjonelle høringsinstanser og privatpersoner.

Til våren skal alt være kokt sammen til en stortingsmelding. Den staker ut den politiske veien for helse- og omsorgspolitikken fram til 2015.

Les mer om Nasjonal helse- og omsorgsplan

NSF mener: Redd kvaliteten glipper

Fra kirkebakken til nettet

Siden i sommer har Nylenna vært permittert fra sjefsstillingen i Helsebiblioteket for å være "vaktmester" for dette pilotprosjektet av en høringsrunde. At det foregår på nettet og at det dermed har blitt tydeligere at høringen er åpen for alle, står godt i stil med hans gamle folkeopplysningssjel. Legen og den tidligere redaktøren av Tidsskrift for Den norske legeforening står blant annet også bak Kunnskapsforlagets store medisinske leksikon.

– Bare ordet "høringsuttalelse" krever nesten erfaring i organisasjonsarbeid for å våge seg på. Jeg ser på den åpne netthøringen som en slags forvaltningsmessig nyvinning, nærmest et demokratiseringsprosjekt, sier Nylenna.

Han mener det ikke er tvil om at nettet er arenaen for framtidens høringer.

– For to generasjoner siden ville dette foregått på kirkebakken. For en generasjon siden hadde det vært på samfunnshuset. I dag er det på nettet, postulerer han.

– Hvor kom ideen fra?

– Vi har blant annet sett på amerikanske modeller. Prosessen er ikke ny, det er bare mediet som er nytt.

Siden nett-trafikken legger igjen synlige spor, har Nylenna kunnet notere seg følgende: Pleie- og omsorg alternerer med sykehusstruktur om å være det mest populære temaet, mens nasjonale folkehelsetiltak har tredjeplassen. Det er flest på nettsiden klokken to på dagen. Gjennomsnittsbrukeren er der mellom 6-7 minutter. Etter en og en halv måned var det 17 000 unike besøkende, fra 34 land.

– Jeg vet ikke om tallet er veldig høyt, men det er helt sikkert flere lesere enn en papirblekke ville hatt.

Gode eksempler

Vanligvis ville en stortingsmelding som kommer til våren vært ferdig skrevet på denne tiden.

– Hvor stor er egentlig sjansen for at noen av høringssvarene vil justere innholdet i planen?

– Meldingen vil i høy grad basere seg på grunnlaget, men den er ikke ferdig skrevet ennå. Da skjønner du hvilken utfordring vi står overfor! Det blir veldig krevende og hektisk, men vi skal gjøre så godt vi kan. Hele departementet er engasjert og alle avdelinger er involvert.

– Hva hvis flertallet av høringsuttalelsene mener det samme i en sak som går imot eller er noe annet enn det som står i grunnlaget?

– Da er det grunn til å tro at det blir tatt med.

– Har organisasjoners uttalelser en annen status enn enkeltpersoners?

– Ja.

– Hvordan vekter dere dem i forhold til enkeltpersoner?

– Vi vekter det ikke ulikt. De individuelle innspillene er også viktige. De gir ofte de gode eksemplene på hva som skjer rundt omkring. Og gode eksempler er en undervurdert læringskilde.

– Vil de beste eksemplene fra enkeltinnspillene bli med i stortingsmeldingen?

– Det kan jeg ikke si. Jeg får svare som en politiker at "vi vil ta sikte på det".

"Høring light"

– Er det en slags "høring light"?

– Nei. Jeg var forberedt på at folk ville synes det var stas å få være med, og var mer spent på om organisasjonene og de tradisjonelle høringsinstansene ville like det. Det har blitt veldig sporty mottatt, vi har fått lite kritikk.

– Hva har kritikken gått på?

– Noen har ønsket å få alt på papir, men det er mer en generasjonsgreie. Ellers kan denne åpenheten være en utfordring for organisasjoner. Det vises godt dersom de ikke er på linje med sine medlemmer.

Nylenna er overrasket over hvor seriøse folk har vært. På nettsiden presenteres et sett "nettikette"-regler. Når dette intervjuet gjøres like før jul, er det mindre enn ti innlegg som er fjernet fordi de bryter mot reglene.

– Jeg fryktet at vi ville få mange svar om egen eller andres sykehistorie, eller hatske og injurierende utfall, men det gjorde vi ikke.

– Kanskje dere ikke har nådd helt ut til folkedypet?

– Vi ønsket ikke å være en konkurrent til VG. Men det viser seg altså at når vi tar folk alvorlig, tar de oss på alvor også.

På nettsiden kan man gjøre tre ting: Lese grunnlaget, sende inn høringssvar og diskutere/dele.

– Diskutere og dele er den minst suksessfulle.

– Kanskje dere skulle gjort som facebook og hatt en knapp for "liker"?

– Vi diskuterte faktisk om vi skulle gjøre som amerikanerne og ha tommel opp eller ned for "like" og "dislike", men da tror jeg du kunne snakket om "høring light".

Formidable mengder tekst

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke helt gitt slipp på høringsarenaen til forrige generasjon, og har som del av prosjektet også arrangert åpne folkemøter i de fire ulike helseregionene. I Bergen handlet det om kvalitet og prioritering, i Mo i Rana om desentraliserte spesialisthelsetjenester, i Ålesund om eldreomsorg og geriatri og på Hamar om folkehelse og forebygging.

Samtidig som departementet slapp grunnlaget til helse- og omsorgsplanen, kom det også to lovforslag på høring. Disse skal gjøre det lettere å gjennomføre samhandlingsreformen.

– Det er til sammen formidable mengder tekst, noe som er grunnen til at vi ønsker en bredere høring enn vanlig, sier Nylenna.

Han har lest en god del av høringssvarene, men ikke alle. Ulike fagfolk i departementet har systematisert og kvantifisert svarene for å se hva flertallet mener.

– Har du lært noe nytt av det du har lest?

– Ja, absolutt. Hele prosessen har forsterket mitt inntrykk av hvordan helsetjenester engasjerer folk. Og det slår meg hvor mange gode eksempler det er der ute. Mange kommuner har kommet langt i å gjennomføre samhandlingsreformen allerede. I helsetjenesten er det en innarbeidet holdning at vi skal lære av våre feil, men vi kan også lære av egen og andres suksess.