Spesiell, og stolt av det!

Jeg var på undervisning med en jurist. Han sa at han ikke kunne skjønne hvorfor vi var så spesielle i helsevesenet. Han mente videre at det var vanskelig å gjennomføre nye ting innenfor vår sektor og at vi helst ville ha det som det har vært. Det provoserer meg når  de som sier vi er så spesielle ikke er en del av vår hverdag og kan forstå tanken bak vår ”spesiellhet”.

Totalt er det nå 130 000 personer i landet som mottar hjelp fra hjemmesykepleien, det er en økning på 14 000 siden 2007. Og dette understreker at de største endringene i den kommunale pleie og omsorgstjenesten først og fremst skjer i hjemmesykepleien.

Disse tallene viser at det er en økning som ser ut til å fortsette. Den såkalte eldrebølgen,  samhandlingsreformen og at det ikke bygges nok sykehjemsplasser er faktorene som er med på å øke trykket på hjemmesykepleien. I kjølvannet av dette kommer det mange forslag til løsninger til kommunene. Mulighetene er mange, og noen er sikkert gode. Men eksempelet fra Oslo, der de måler tid på de ansatte hos brukerne gjør meg trist. Er det denne veien vi vil gå? Er det slik vi vil behandle våre syke og eldre?

Tenk så spesielle vi sykepleiere er når vi ikke kan klare å ta på skotrekk, vaske hender tilberede middag, vaske opp, ta vare på pasienten, rydde opp etter middagen  på 10 minutter. DETTE MÅ vel være toppen av ”spesiellhet”. Tenk deg et gammelt, sykt menneske, stiv i kroppen, ikke matlyst, ser dårlig, og med dårlig motorikk til å spise.  Jeg synes dette viser en respektløs behandling av de eldre og syke i Norge, og håper at denne reportasjen har gitt folk i landet nok innblikk på hvordan vårt helsevesen er i ferd med å utvikle seg. Og de som støtter dette kan ikke vite mye om hva sykepleie er, for det er langt mer en å gi mat. Bak en slik situasjon ligger observasjon og faglighet, det blir ikke nevnt. Og dette skal også sykepleieren ha tid til på de 10 minuttene.

Vi er spesielle i vår arbeidshverdag, og vi er spesielle fordi vi har en interesse av å ville andre vel. Og vår ”spesiellhet” ligger under det at man skal hjelpe et annet menneske med en skade eller yte. Kanskje det er så ”spesielt” at vi faktisk skal hjelpe noen med å klare sine daglige aktiviteter for å overleve dagen. I noen tilfeller er vi også med på veien når et liv går mot slutten. DET ER SPESIELT DET! Og denne ”spesiellheten” kan IKKE måles i penger eller tid, man kan ikke sitte med stoppeklokke i vårt yrke.

Så til dem som ikke skjønner at vi er spesielle i vår arbeidshverdag: Det er ikke sant! Men de forandringer som skal gjøres må ha rot i virkeligheten. Og i vår hverdag blir ikke det å være gammel, syk og ha basale behov forandret. Alle mennesker uansett datamaskiner og tidsmålinger, trenger hjelp til basale behov når man  er gammel eller syk. Utviklingen på et besøk på toalettet går ikke raskere selv om vår tekniske hverdag gjør det. Vi er spesielle fordi vi i vår hverdag, arbeider med det helt spesielle og verdifulle alle mennesker har, nemlig livet. Og i min arbeidshverdag er jeg opptatt av at mennesket jeg besøker skal behandles med respekt, og det gjør jeg ikke ved å springe fortere.  Vi trenger flere hender, og ikke flere duppeditter som skal måle noe som i mine øyne ikke er målbart: omsorg. Jeg er sykepleier, VELDIG SPESIELL og stolt av det!