fbpx Utligner tyngdekraften Hopp til hovedinnhold

Utligner tyngdekraften

Å ligge godt kan få pasienten raskere opp av sengen.

På barneintensiv på Ullevål pakkes og stappes det. Sykepleier Linda Stange Nilsen bruker dyner, håndklær og stikklaken for å demonstrere leiring av sederte barn. Sammen med sykepleier Marianne Landerud leirer hun kollega Ane Langslet etter alle kunstens regler. Hensikten er å motvirke tyngdekraften.

 

Tidlig rehabilitering

Prinsippene for leiringen er hentet fra Bobath-konseptet, som er en metode utviklet av en fysioterapeut og en nevrolog for å stimulere til normal bevegelse, funksjon og kontroll. Bobath er et av konseptene som brukes i tidlig rehabilitering av pasienter med hodeskader. Barneintensiv ønsker å innføre tidlig rehabilitering av hodeskadde barn, etter samme prinsipper som brukes på voksne. Slik rehabilitering er ikke kommet i gang systematisk, men prinsippene for leiring er tatt i bruk.

– Vi ser at leiring er bra for nesten alle pasienter, sier Nilsen.

– Ikke bare de med hodeskader.

Derfor underviser hun og Landerud om leiring også for sykepleiere på vanlige barneposter.

 

Normal bevegelse

Intensivsykepleier Ane Langslet synes hun ligger riktig godt. Marianne Landerud legger puten til rette under hodet hennes, og sjekker at det ikke er luftrom mellom nakke og madrass.

Bobath tar utgangspunkt i kroppens normale bevegelser.

– Når vi leirer pasienten liggende på rygg, tar vi utgangspunkt i at kroppen står oppreist, forklarer Nilsen.

 – Det skal være støtte under hele kroppen og ingen luftrom. Det betyr at vi leter etter punkter hvor det er glipper mellom kropp og underlag, og det gjelder særlig under knær, nakke og rygg.

Langslet har fått dyne under seg og ekstra pute under hælene.

– Når det oppstår hulrom mellom kropp og madrass, gjør tyngdekraften at den delen som ikke har støtte blir presset ned. Det øker risikoen for muskelspenninger, smerter og trykk. Ved å leire utjevner vi tyngdekraften og forebygger kontrakturer og trykksår.

Musklene svekkes ved lang tids sengeleie, og derfor er det viktig å støtte opp under de store muskelgruppene. Det gjør det lettere å begynne å bevege seg.

– Dessuten gir leiring komfort og velvære, sier Linda Stange Nilsen.

 – Pasientene hviler bedre. Når jeg ser hvor mye bedre de har det når de er leiret, får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort dette før.

 

Ikke for varmt

– Kan alle leires på denne måten?

– Pasienten må være ute av den ustabile intensivfasen. Og leiring må alltid klareres av lege, understreker Marianne Landerud.

– Dessuten ser vi selvfølgelig pasienten an. Vi vurderer underveis, og har parametre som puls og respirasjon å forholde oss til. Dette er jo pasienter som overvåkes hele tiden.

– Det vi ser er at blodtrykk og puls hos pasienter som leires normaliserer seg, sier Nilsen.

 – Vi tror det henger sammen med at de slapper av.

Et argument mot leiring er at det må bli varmt med alle dynene og putene.

– Det er sjelden et problem, men er pasienten veldig varm, bruker vi håndklær, tøybleier eller tepper i stedet for dyner og puter, sier Landerud.

– Vi tar det vi har.

 

Tipper hele kroppen

Nilsen ser kritisk på hvordan Ane Langslet er leiret. Hun sjekker at alle ledd og muskler er i nøytral stilling. Ser at kroppen er vertikalt og horisontalt i akse. Ingen hulrom er å spore. Men Langslet ligger flatt i sengen, hodeskadde barn skal ligge med hodet 30 grader hevet.

– Nå er det fristende å heve pasienten ved bare å heve hodeenden av sengen, sier Nilsen.

– Det er feil.

 I stedet tipper hun hele sengen 30 grader opp.

 – Hever vi bare hodeenden, forskyves hele kroppen ut av leiringen. Det skjer ikke dersom hele sengen tippes. Men det må være støtte under føttene, så pasienten ikke glir nedover.

Langslets føtter er støttet med en myk pute.

– Dere bruker mange dyner og puter?

– Ja. Mange synes det blir vel mye stæsj. Vi har derfor en egen kurv til utstyret.

Dynetrekk og andre tekstiler som brukes til leiringen skiftes daglig.

 

På samme akse

Pasienter kan leires i ulike stillinger, men på barneintensiv er leiring i rygg- og sideleie vanligst. Langslet snur seg rundt for å demonstrere sideleie.

– Nå må vi se på midjen, sier Nilsen.

– Er det innsving her, må vi gi god støtte for å unngå feilstillinger.

Hun henter fram dyne og pute på ny, og begynner å stappe under midjens bue. Hun passer på at ryggen ligger parallelt med sengen.

– Og så er det viktig med støtte under rumpa så den ikke sklir ut, sier hun.

 Landerud legger også en dyne mellom beina hennes og ser til at avstanden mellom anklene og knærne er lik som hoftebredden, for ikke å få rotasjon i hoftene. Landerud og Nilsen ser til at avstanden fra nakke til skulder er lik på begge sider. Hvis ikke kan det bli strekk i nakken. Så er Langslet pakket og klar. De to andre sykepleierne sjekker at nese, navle og symfyse ligger på samme akse. Det er lik høyde på skulder, hofte, kne og ankel.

– Så kan vi tippe sengen igjen, sier Nilsen.

– Hvor lenge kan pasienten ligge sånn?

– To-tre timer.

 

Gjør noe

– Har dere tid til å leire?

– Det går fortere og fortere. Dette er nytt og må læres, men vi brukte tid på å legge pasienten til rette før vi begynte å leire også, påpeker Nilsen.

– Dessuten har vi alltid tid til å leire litt, mener Landerud.

– Kan man gjøre noe feil?

– Nei. Gjør man noe, er man godt på vei.

 

Les fagartikkel om planene for tidlig rehabilitering av barn med hodeskader:

Også barn bør rehabiliteres tidlig

Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort dette før.