Tar ansvar for oppgaver ingen eier

Nina Olsvold er sosiolog og har skrevet en doktoravhandling om den sosiale organisering av ansvar i sykehus. Hun disputerte i november. Hun har undersøkt hvordan strukturelle og relasjonelle faktorer innvirker på hvordan ansvar organiseres og utøves. I fire måneder observerte hun fire sengeposter på tre forskjellige sykehus. I alt intervjuet hun 30 sykepleiere og 7 leger om hvilket ansvar de formelt følte at de hadde - og hva de faktisk tok ansvar for.

Oppstykket
Olsvolds funn viser at det er lite stabilitet og kontinuitet i arbeidet med sykehuspasienten. Arbeidsdagen for de ansatte på sykehuset er oppstykket. Ansvaret for pasienten er fordelt på mange hender. Høy grad av arbeidsdeling og turnus- og vaktordninger svekker personkontinuiteten rundt pasienten. 
Leger og sykepleier er derfor gjensidig avhengige av hverandre for å gjøre en god jobb med pasienten. Det kreves samarbeid og fleksibilitet. For sykepleierne er det imidlertid et problem at leger og sykepleiere agerer forskjellig. Mens leger i større grad definerer sitt formelle ansvar innefor avgrensede rammer, beskriver Olsvold sykepleiernes som "organisatorisk uavgrenset".
- Sykepleierne føler at de er i sentrum av begivenhetene. De føler i større grad enn legene at de har et ansvar for "at alt er i orden" rundt dem, sa Olsvold da hun forsvarte sin doktoravhandling på Ullevål sykehus.

Taus orden
Forskeren har forsøkt å komme bak den formelle formen for ansvar som sykepleiere har på sykehus, for å finne ut hvilket ansvar de faktisk tar. På sengepostene hun observerte, var det en taus orden mellom leger og sykepleiere.
- Det var lite åpen kommunikasjon. De hilste ofte ikke på hverandre en gang. Legene var også lite komfortable med å snakke om ansvarsforhold til sykepleierne, slår Olsvold fast.

Avhandlingen viser at sykepleiere tok ansvar for en rekke uformelt delegerte og uspesifiserte oppgaver. Når verken leger eller andre "eide" oppgavene, tok sykepleierne dem.
Forklaringen ligger ifølge Olsvold delvis i den hierarkiske relasjonen mellom sykepleiere og leger. Når legen ikke eksplisitt definerer en oppgave som "sin", iler sykepleieren til for å få den gjort. Det gjør ikke saken bedre at sykepleiere ofte har problemer med å artikulere hva de faktisk gjør. Da ender det ofte med at de gjør "alt" som ellers ikke blir gjort.

Moralsk stress
Sykehusorganisasjonen er gjennomgående tjent med denne situasjonen. Så lenge resultatene er bra, vil ledelsen ikke ivre veldig for å avgrense sykepleiernes ansvar.
Nina Olsvold mener imidlertid at for mye ansvar til sykepleieren også kan gå ut over både pasientsikkerhet og effektivitet. Yrkesgruppen vil oppleve stor "moralsk stress": Sykepleierne føler at de ikke har rammer til å utøve god sykepleie, at de må tenke på utskriving hele tiden og følgelig føler seg hensatt til et slags "produksjonssamlebånd". Men samtidig skal de være viktigste person rund pasienten og ta seg av oppgaver som legen ikke føler seg forpliktet til.

Underkjent
Til syvende og sist slår det hele også tilbake på sykepleierne. Ved å ta seg i det stille av oppgaver som de formelt ikke har ansvar for, vil deres rolle og bidrag i pasientbehandlingen og sykehusdriften bli underkjent, mener Olsvold.

"Ansvar og yrkesrolle. Om den sosiale organiseringen av ansvar i sykehus"
Doktoravhandling av Nina Olsvold ved Institutt for helse og samfunn, UiO