fbpx Prioritering i Stortinget Hopp til hovedinnhold

Prioritering i Stortinget

- Jeg ønsker å dra fagfolk, organisasjoner, pasienter og pårørende inn i debatten om prioriteringer i helsevesenet, sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under interpellasjonsdebatten om prioriteringer i Stortinget i går.

Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (Krf) hadde stilt spørsmål til helseministeren om hvordan hun ville ta debatten om prioriteringer i helsevesenet uten at det skapes frykt og uro i befolkningen.

 

Hvilke grep?

- De som mener at politikere er redde for å prioritere, har langt på vei rett. Jeg har selv møtt kreftsyke som ble redde og provosert av prioriteringsdebatten. Jeg har møtt eldre mennesker som nå frykter at de ikke får hjelp når de trenger det. Jeg forstår dem, og den første tanken er kanskje å unngå debatten, sa Laila Dåvøy.

- Men hva skjer hvis vi ikke tar prioriteringsdebatten? spurte Dåvøy før hun selv gav følgende svar:

- Jo, da taper psykisk syke, rusmiddelavhengige, muskel- og skjelettsyke eller andre kronikere og demente gamle. Dette er grupper som ikke tilhører et statusfagfelt, og mange av dem makter heller ikke å kreve den behandlingen de trenger.

Dåvøy utfordret helseministeren på hvilke grep hun ville ta for å få en debatt om prioriteringer uten at den skaper frykt og uro i befolkningen.

 

Åpen debatt

- Prioriteringsdebatten skjer på flere nivåer. Den skjer på et overordnet systemnivå, mellom oss som er beslutningstakere, helsevesen og pasientgrupper. Men den skjer også hver dag i møtet mellom den enkelte behandler og pasient. Grunnlaget for en god diskusjon om prioriteringer skjer gjennom en åpen debatt. Nettopp på den måten tror jeg vi kan unngå frykt og uro. Jeg ønsker at fagfolk, organisasjoner, pasienter og pårørende skal engasjere seg. Klarer vi å skape en god og deltakende dialog om prioritering, vil vi lykkes med mye, svarte helseministeren.

Strøm-Erichsen advarte mot å løsrive en enkelt del av prioriteringsdebatten.

- Prioriteringsdebatten dreier seg også om funksjonsfordeling. Det dreier seg faktisk om at man av og til må ta noen litt tøffe valg. Det dreier seg om: Skal vi ha alt alle steder? Eller skal vi sørge for å ha fagmiljøer som er kompetente, som er sterke, og som kan utvikle hverandre?

 

Les hele debatten HER.

Kronikk om prioriteringer HER.

Prioritering dreier seg om: Skal vi ha alt alle steder?

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.