fbpx Kvalme er arvelig Hopp til hovedinnhold

Kvalme er arvelig

KVALM MOR: Sjansen for ekstrem kvalme under svangerskapet er tre ganger så stor for kvinner som har mødre med samme problem. Foto: Marit Fonn

Kvinner med mødre som var plaget av kvalme under svangerskap, er selv mer utsatt for å oppleve det samme.

Arvelighet og etnisk opprinnelse kan ha betydning når kvinner rammes av ekstrem kvalme (hyperemesis gravidarum) under svangerskapet. Dette viser doktorgradsstudien til Åse Vikarnes, ansatt ved avdeling for arv og miljø på Folkehelseinstituttet.

 

Fra mor til datter

Døtre som blir født etter svangerskap der ekstrem kvalme har vært en komplikasjon, har tre ganger så stor risiko for å oppleve det samme under sitt eget svangerskap, enn kvinner som er født etter svangerskap uten kvalme. Sønner som er født etter svangerskap med ekstrem kvalme overfører ikke denne risikoen til sin partner når de selv får barn. Det tyder på at årsaken er genetisk.

 

Etniske forskjeller

Vikanes har også funnet etniske forskjeller i forekomsten av ekstrem svangerskapskvalme. Folkehelseinstituttet skriver:

"Kvinner født i India, på Sri Lanka eller i Afrika sør for Sahara, hadde mer enn tre ganger så stor risiko for å utvikle tilstanden sammenlignet med kvinner født i Norge. Ulikhetene kunne ikke forklares med forskjeller i sosioøkonomiske forhold og slektskap mellom foreldrene påvirket ikke resultatene. Lengden av opphold i Norge kan se ut til å påvirke risikoen for hyperemesis i varierende grad avhengig av mors fødeland". http://www.fhi.no/eway/  

 

Ingen tiltak

Nestleder i Jordmorforbundet Lise Strømme kjenner ikke til tidligere forskning som kan vise til arvelighet når det gjelder ekstrem kvalme under svangerskapet. Derimot har hun er fart at kvinner fra India, Sri Lanka og Afrika er overrepresentert blant kvinner som legges inn på gynekologisk avdeling på grunn av ekstrem kvalme.

– Totalt sett er det veldig få kvinner som må legges inn på sykehus på grunn av kvalme under svangerskapet. Men vi ser at av de som kommer til behandling på gynekologisk avdeling er flere indiske og afrikanske enn norske, sier Strømme.

– På hvilken måte kan man nyttiggjøre denne kunnskapen?

– All kunnskap kan brukes. For eksempel ved å sørge for konkrete tiltak rettet mot de kvinnene som er spesielt utsatt. Men så vidt jeg vet er det ingen slike tiltak satt i system.

 

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.