Kuttet 410 stillinger etter opptrapping

Fra 2008 til 2009 gikk antall årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid ned med 410, eller 3,3 prosent, viser ferske tall som Sykepleien har fått tilgang til. Det skjedde etter en periode med økning som følge av den ti år lange opptrappingsplanen for psykisk helse.

– Ingen overraskelse – det var for så vidt dette vi var redde for, sier Kurt Lyngved, som leder Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av psykiatriske sykepleiere.

Barn og unge mister flest

I toppåret 2008 var det psykiske helsearbeidet i kommunene oppe i 12 546 stillinger. Rundt halvparten finansierte kommunene med egne midler. 15. februar var kommunenes frist for å rapportere til Fylkesmannen om satsingen på psykisk helsearbeid for 2009. Av stillingene som nå har forsvunnet, er det flere som har jobbet med psykisk helsearbeid for barn og unge enn med voksne.

– Det kan se ut som om psykisk helsearbeid for barn og unge er ekstra utsatt, sier seniorrådgiver Jan Tvedt i Helsedirektoratet.

Likevel ser han positive tendenser i tallene fra 2008 og 2009. Det ene er at hele 23 prosent av årsverkene brukes på barn og unge. Målet har vært 20 prosent. Det andre positive er at andelen som har særskilt utdanning innenfor psykisk helsefeltet, har økt fra 32 til 35 prosent de siste to årene. Andelen øker mest for årsverkene i tiltak for barn og unge. Helsedirektoratet vil følge med på utviklingen.

– Det er ingen grunn til å si at vi er ferdige selv om opptrappingsplanen gikk til 2008, sier Jan Tvedt, og peker på at det skal fremlegges en nasjonal helse- og omsorgsplan til våren. Der kan det tenkes at utviklingen i det psykiske helsearbeidet blir et tema.

– Alarmerende

Psykiatrisk sykepleier og landsgruppeleder Kurt Lyngved er bekymret over tallene.

– Mye bra er blitt bygd opp ute i kommunene, og vi er redde for at det skal bli borte, sier han.

Ifølge Lyngved har det skjedd en god del i løpet av de ti årene som opptrappingsplanen har virket, og mange fikk tilbud som de aldri hadde hatt før.

– Det var en klar kvalitetsheving. I folkehelseperspektiv er psykisk helse kjempeviktig. Slik prognosene til WHO er, vet vi at depresjon blir den største folkesykdommen om ikke altfor mange år. Da er det veldig alarmerende hvis det skal bli sånn at tilbudet reduseres mer og mer, sier Kurt Lyngved, som mener det har å gjøre med at tilbudet ikke er lovpålagt.

– Derfor er det de gode faglige argumentene og resultatene som må legitimere tjenestene våre, sier han, og mener at mye har skjedd de siste årene med holdninger, verdier og åpenhet om psykiske lidelser.

– Kanskje man må se på juridiske virkemidler; å gjøre dette til en lovpålagt tjeneste nettopp for å sikre at en utsatt gruppe får den hjelpen de skal ha, antyder Kurt Lyngved i NSF.

– På riktig spor

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) godtar ikke virkelighetsbeskrivelsen fra Helsedirektoratet. Ifølge direktoratets egne tall fra desember i fjor hadde 84 prosent av kommunene styrket det psykiske helsevernet sammenlignet med 2008, sier Helge Eide, som er direktør for interessepolitikk i KS.

– Dette viser at satsing på området ikke ene og alene er knyttet til årsverk. Det vil uansett bli veldig ufullstendig hvis vi reduserer vurderingen av innsatsen ene og alene til å telle antall stillinger, sier Eide.

– Psykisk helsearbeid er mer enn det. Blant annet må vi se på hvordan vi utnytter årsverkene, og vi må se på andre tjenester. Hva skjer for eksempel når det gjelder allmennlegetjenesten? spør KS-direktøren, og snakker om tverrfaglig samhandling.

Han er også opptatt av kvalitetsarbeidet som gjøres innenfor de årsverkene som faktisk finnes, og mener kommunene er på grunnleggende riktig spor.

– Erfaringen etter ti år med opptrappingsplan er at målene i hovedsak er nådd. Det er fornuftig at dette nå er innbakt i rammefinansieringen, sier Helge Eide.