Bedre enn i fjor

Sommeren er i ferd med å gå over i høst og ferieavviklingen i helsenorge skal evalueres. Tradisjonelt er sommeren en kime til hodebry for arbeidsgivere og tillitsvalgte. Huller i turnus og mye bruk av vikarer. Tidligere år har NSF lokalt sendt bekymringsmeldinger til både helsetilsyn og arbeidstilsyn. Store oppslag i lokalaviser og rikspresse er nesten blitt tradisjon. Men i år har det vært stille.

Verken Sykepleierforbundet eller Arbeidstilsynet har så langt fått inn saker.

Redder vikarene sommeren?

Kan det være slik at det er vikarer som redder ferieavviklingen i helsenorge ved at de jobber uforsvarlig mye?

– Jeg har ikke erfaring med at de går lange vakter, men det er en hel del som for eksempel går hjem fra nattevakt kl. 07:30 og kommer tilbake på seinvakt kl. 14:30. Det virker som om det er mer utbredt å jobbe, ha fri en vakt, jobbe, ha fri en vakt, og så videre. Vet også at det er noen som har hatt problemer med at en innleid intensivsykepleier jobber på hovedintensivavdelingen på dagen og tar seinvakt på nevrointensiven. At vikarene går på tvers av klinikker gjør at de blir mye vanskeligere å kontrollere, samt at arbeidsgiver kan pulverisere ansvaret, sier en sykepleier fra et av de store sykehusene i landet.

På et sykehjem i hovedstaden forteller en sykepleier at de har hatt innleide vikarer som har jobbet doble vakter. NSFs sommeravtale De siste årene har NSF åpnet for at arbeidsgivere kan inngå skriftlig avtale slik at sykepleiere som har lyst kan utvide arbeidstiden. Men det skal kompenseres i form av økt betaling.

Avtalen er slik:

• Den inngås mellom NSF sentralt og virksomheten. Avdelinger og lokale tillitsvalgte inngår deretter en lokal avtale.
• Minimum godtgjøring er 550 kroner per time for sykepleier og 600 kroner per time for spesialsykepleier, jordmor og helsesøster.
• Daglig arbeid skal ikke overstige 12 timer.
• Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige 60 timer.
• Sykepleieren skal minimum ha åtte timer arbeidsfri i løpet av 24 timer, og minimum 28 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager

– Skjerp dere!

I 2004 gjennomgikk Statens helsetilsyn 44 tilsynssaker mot helsepersonell som hadde vært ansatt i mindre enn ett år. De fant at 45 prosent av sakene gjaldt personell som enten var ansatt i vikarbyrå eller utleid fra formidlingsbyrå. I 2005 anmodet Helsetilsynet både vikarbyråene og helseinstitusjoner om å innskjerpe sine rutiner for kontroll av helsepersonells kvalifikasjoner. Helsetilsynet overvåker ikke bedriftene som forsyner helsetjenesten med vikarer, men i et brev ba de arbeidsgiverne i helseforetak og kommuner om å skjerpe rutinene når de tok inn folk.

– Det er viktig at arbeidsgiver forstår at de er ansvarlig for alle som jobber for dem. Det spiller ingen rolle om de kommer fra vikarbyråer eller om de ansetter dem selv. Det er arbeidsgiver som skal forsikre seg om at de som får jobbe der har de kvalifikasjoner som trengs, sier fagsjef Aud Nordal i Statens helsetilsyn.

Drastisk ned på St. Olavs

– Har dere brukt mye vikarer ved St. Olavs Hospital i sommer?

– Totalt forbruk akkumulert per juli 2010 er halvert i forhold til i fjor. Flere avdelinger rapporterer også om mindre innleide vikarer i sommer enn tidligere år. Det har blant annet ført til at det er inngått avtale om hjemmevakt på natt ved en avdeling. Mange avdelinger har faste deltidsansatte som har inngått avtale om sommerferievikariat. De har utvidet sin stilling for sommeren. Andre avdelinger igjen har brukt sykepleierne litt på tvers. Likevel rapporterer flere tillitsvalgte om at de ikke har fått det antallet vikarer som avdelingen har hatt behov for, sier NSF foretakstillitsvalgt Knut Jørgen H. Rotabakk.

Bedre i år

Han opplever i det store og hele at sommeren har gått bedre i år enn i fjor.

– Planleggingen oppleves som bedret siden det i år har vært en sentralisering når det gjelder mottak av søknader på ferievikariater. Videre har belegget ved sykehuset vært noe bedre i år enn i fjor, sier han.

Av negative tilbakemeldinger han har fått, sier Rotabakk at akuttmottakene og intensivenhetene har hatt det ekstra travelt. Det sammen gjelder føde- og barselavdelingen.

– Har dere kontroll med hvor mye vikarene jobber?

– Vi kan få kontroll dersom vi ber om utskrift av ajourhold etter sommerferien, siden sommerferien har en tendens til å bli avviklet noe annerledes enn den planlegges, sier Rotabakk.

Han har fått meldinger fra flere tillitsvalgte som rapporterer om bruk av dobbeltvakter.

– Det er ulovlig i henhold til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette meldes ofte som uforsvarlig lange vakter, sier han.

Vikarene ønsker ofte å jobbe så mye som mulig. Som tillitsvalgt synes Rotabakk det vanskeligste kan være å få arbeidsgiver til å forstå hvorfor de tillitsvalgte skal være med i arbeidet med sommerturnus.

– Enkelte arbeidsgiverrepresentanter gir uttrykk for å være av den overbevisning at vår medvirkning ikke er nødvendig. Blant oss tillitsvalgte er vi enige om at det er et problem med dobbeltvakter. Vi er også enige om at når kolleger arbeider annenhver vakt, er det utrygt. Det oppleves også utrygt at kolleger arbeider for mange dager i strekk. For eksempel 13 vakter på 14 dager, sier han.

Mange vikarer ved OUS

Foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus (OUS), Merete Norheim Morken, sier til Sykepleien at de i motsetning til St. Olavs Hospital har hatt stort forbruk av vikarer i sommer.

– Årsaken er at grunnbemanning har vært så lav ved enkelte avdelinger at det ikke har vært mulig å få avviklet ferie uten innleie. Samtidig er det mange avdelinger som avventer nyansettelser som en følge av den forventede nedbemanning som skal skje i tiden fremover, sier hun.

NSF er bekymret for den økte vikarbruken.

– Å stadig lære opp og jobbe sammen med vikarer er belastende på de fast ansatte, og dette påvirker arbeidsmiljøet negativt. Kvaliteten på tilbudet til pasientene vil også kunne lide som følge av mye vikarbruk, sier Norheim Morken.

Positiv utvikling

Men også hennes hovedinntrykk så langt er at sommeren har gått bedre enn tidligere.

– Vi har hatt en sentral arbeidsgruppe som har jobbet med planleggingen siden i vinter. Koordineringen og samarbeidet mellom klinikkene er blitt bedre, og sammen med en ekstraordinær avtale i forhold til forskyvning av arbeidstid for

sykepleiere har nok dette vært med på å bedre avviklingen. Men det er fortsatt avdelinger som har problemer med bemanning. Vi får bare håpe den positive trenden fortsetter, og at dette blir tatt tak i ved planlegging av neste ferieavvikling, sier Norheim Morken.

Hun mener de tillitsvalgte har nokså god kontroll med hvor mye vikarene som blir satt inn i turnusjobber.

– Problemene oppstår når enkelte vikarer veksler mellom arbeidssteder. Vi har per i dag ikke systemer som gjør det mulig å kontrollere arbeidstiden til vikarene på tvers av sykehusene og lokalisasjoner i OUS, sier hun.

Også ved OUS finnes eksempler på sykepleiere som har jobbet doble vakter i sommer. Problemet er størst i spesialavdelingene. Akuttmottaket har slitt spesielt med dette i sommer.

– I hovedsak er ikke dette planlagte doble vakter, men ledige vakter som har oppstått på grunn av sykdom. Uansett er det ikke akseptabelt å bryte lovens grenser for arbeidstid, og slik NSF ser det må man ta høyde for det normale sykefravær når man planlegger turnus. Dette er spesielt viktig på sommeren hvor tilgangen på ekstravakter og vikarer er begrenset, sier Norheim Morken.

Krever doble vakter

For de lokale tillitsvalgte og de lokale lederne, tror Norheim Morken det nok oppleves som vanskelig å si nei til at vikarer jobber dobbelt.

– Mange vikarer stiller et absolutt krav om å få jobbe doble vakter. Men ut ifra den kunnskap vi nå har om hvordan lange vakter øker risikoen for å gjøre feil, bør det ikke være vanskelig for et sykehus som har fokus på pasientsikkerhet å si nei til dette. Mitt inntrykk er vel også at dette går i positiv retning og at det er et større fokus på å begrense denne typen vakter. Tar alle sykehus og ledere sitt ansvar og sier nei, vil det ikke lenger være et marked for disse ulovlige vaktene blant vikarer.

Størst pågang om sommeren

Even Hagenlien, fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service, opplever at den største delen av vikarene innen helse og omsorg kommer fra Sverige.

– Helse og omsorg er ett av de yrkesområder som ikke er preget av næringslivskrisen. Dette har sammenheng med at kunder i stor grad er offentlig helsevesen samt at det er stor mangel på helsearbeidere i Norge, sier han.

– Nå er det i kommunehelsetjenesten vikarbruk øker mest. I tillegg er sommeren sesongen da trykket på innleie av helsepersonell er spesielt stort.

Størst i Norge

Adecco er Norges største bemanningsbyrå. Ifølge NHOs bransjestatistikk, kontrollerer selskapet per i dag 40 prosent av vikarmarkedet inn til helsesektoren. Direktør for Adecco Helse, Bård Kristiansen, bekrefter at sommertrykket er høyt.

– Vi har en økning fra 2009 i antall vikarer utleid. Dette skyldes imidlertid primært at vi er førsteleverandør til alle sykehus i Norge, sier Kristiansen.

Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) har inngått avtale med Adecco for kjøp av vikartjenester til alle landets helseforetak etter konkurranseutsetting. Det forklarer at selskapet har hatt en kraftig økning i utleie til sykehus.

– Det er sykepleiere med spesialkompetanse som det er størst etterspørsel etter. Spesielt intensivsykepleiere. Men generelt kan man si at det er stor etterspørsel etter alle typer sykepleiere i forbindelse med sommerferieavvikling. Det er alltid mye større etterspørsel enn vi kan klare å levere, sier Kristiansen.

Vikarer vil ha frihet

– Har dere fått reaksjoner fra vikarene deres om at de presses til å jobbe lange eller mange vakter?

– Det er ikke et bilde vi kjenner oss igjen i. I rollen som vikar ligger nettopp en frihet i å kunne si ja og nei til vakter og å sette opp turnus selv, mener han.

– Myten om at vikarer vil jobbe så mye som mulig, stemmer den?

– De som jobber for oss gjennom året ønsker i størst grad å jobbe normalt. For enkelte vikarer som kommer for kortere periode kan det være ønskelig å jobbe mye i den perioden, sier Kristiansen.

– Mener dere det er deres ansvar, eller helseinstitusjonenes ansvar å sørge for at arbeidstidsbestemmelser overholdes?

– Vi er arbeidsgiver og har det formelle ansvaret for hvor mye våre ansatte jobber og å ivareta deres rettigheter. Vi opplever noen ganger at våre kunder avtaler vakter direkte med våre sykepleiere, men vi har ansvaret for å følge med på timelister og se at ingen jobber mye mer enn de har lov til. Praktisk har både vi og kundene våre ansvar for dette, og vi har en tett og god dialog med alle som leier helsepersonell av oss, sier han.

Delt ansvar

– Dersom det skulle skje en alvorlig hendelse hvor en av vikarene deres er involvert og det viser seg at vedkommende har jobbet dobbel vakt, hvem har ansvaret? Dere? Institusjonen eller vikaren selv?

– Vi har et delt ansvar for HMS, fordi byrået setter opp vaktene, men helseinstitusjonene organiserer hverdagen. Som arbeidsgiver har vi det overordnede ansvaret for at våre vikarer ikke jobber for mye, og at de jobber under forsvarlige forhold. Samtidig, når våre vikarer er på jobb er de under styring av helseinstitusjonen de jobber på, og arbeidsplassen har et lederansvar og et kontrollansvar fra dag til dag. Når vår vikar er under ledelse av sykehuset, vil deres leder der være nærmest til å avdekke denne typen utfordringer. Vi forutsetter at når vi leier ut sykepleiere til norske helseinstitusjoner, så går de til en arbeidsplass som opptrer på en ordentlig måte som sikrer helse, miljø og sikkerhet til våre ansatte. Vi har tett dialog med kundene våre og gode rutiner for å følge opp både sikkerhet og trivsel til våre vikarer. Ikke minst opplever jo vi at våre vikarer er ansvarsfulle nok til å gi beskjed dersom de føler at de jobber under forhold der det ikke er trygt og forsvarlig, sier Kristiansen.

Begge parter har ansvar

– Dersom vikarer jobber vakter som bryter med arbeidsmiljøloven, er det da vikarbyråene som er ansvarlige, eller er det sykehuset eventuelt sykehjemmet?

– Utgangspunktet er at både bemanningsbyrået og innleievirksomheten har arbeidsgiveransvar. Ved utleie fra bemanningsforetak skal det gjøres en avtale mellom bemanningsbyrået og innleievirksomheten som beskriver dette ansvaret nærmere, sier avdelingsdirektør Avdeling for kommunikasjon i Arbeidstilsynet, Odd Einar Johansen.

Ifølge Arbeidstilsynet er det bemanningsforetaket som antakelig må ta hovedtyngden av ansvaret dersom det har inngått en avtale med ulovlige punkter.

– Men det er innleier som vanligvis er den nærmeste til å påse at arbeidsmiljø- og sikkerhetskravene i arbeidsmiljøloven er ivaretatt i forhold til vikaren. Det er der arbeidstakeren oppholder seg. En annen løsning ville være nokså upraktisk. Innleier må derfor sørge for at arbeidstidsbestemmelsene overholdes, sier Johansen.

Ifølge arbeidsmiljøloven paragraf 2-2, er det innleier som skal sørge for at arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø blir overholdt for sine vikarer.

– Hva om noe «alvorlig» skjer når en vikar er på vakt og har jobbet 18 timers skift, Hvem er ansvarlig?

– Det er mest nærliggende å anta at innleiebedriften vil være ansvarlig. Likevel må det ikke glemmes at arbeidstakerne selv har et medvirkningsansvar etter arbeidsmiljøloven paragraf 2–3. Der står det blant annet at arbeidstaker har en plikt til å vise aktsomhet og medvirke til å hindre ulykker eller skader, sier han.

Dersom arbeidstaker melder fra til bemanningsbyrået om at hun eller han arbeider utover arbeidsmiljølovens rammer, vil bemanningsbyrået også være ansvarlig for å gjøre noe med dette.

– Klagene kommer til høsten

Helsetilsynet i Østfold har ikke fått inn formelle bekymringsmeldinger i sommer.

– Jeg har hatt en telefonhenvendelse i forbindelse med en annen sak. Da ble det trukket frem at det var for få autoriserte sykepleiere på jobb i hjemmetjenesten i en kommune. Selv om vi ikke har fått formelle henvendelser er det sikkert ting som balanserer på forsvarlighetsgrensen om sommeren, sier assisterende fylkeslege Svein Rønsen.

Han legger til at dersom det skulle skjedd en alvorlig hendelse og det viser seg at en sykepleier har jobbet uforsvarlig lange vakter, ville de eventuelt opprettet tilsynssak på sykehuset.

– Det er sykehuset som har ansvaret for å yte forsvarlig helsehjelp etter gjeldende regler, sier Rønsen.

Fylkeslegen i Finnmark har heller ikke fått bekymringsmeldinger.

– Det vanlige er at det kommer inn en del klager fra pasienter og pårørende i ettertid. Det er sjelden vi får inn noe midt på sommeren. De klagene som kommer pleier først og fremst å gjelde vikarleger, sier fylkeslege Kari Straume.