Kunnskap er ikke nok

Debatten om kunnskapssyn i sykepleien har pågått lenge og er fortsatt aktiv. På sykepleien.no ser vi for eksempel at den mest lese artikkelen er Kristin Heggens og Eivind Engebretsens artikkel om evidensdebatten. De fleste kronikkforslag Sykepleien Forskning mottar dreier seg også om kunnskapssyn. Temaet er komplekst og debatten til tider abstrakt og uoversiktlig. De siste årene har diskusjonen i stor grad dreiet seg om forståelsen av det såkalte kunnskapshierarkiet. Dette rangerer kvaliteten av ulike forskningsdesign i forhold til måling av effekt av spesifikke tiltak på gruppenivå hos pasienter i en gitt situasjon.

Interessen for kunnskapsdebatten kan forstås ut fra målet om å gi best mulig sykepleie til pasienten. Vi trenger derfor fortsatt debatt om hva som er gode tiltak. Men, i tillegg er det nødvendig at vi er oppmerksomme på andre faktorer som har betydning for hvilken sykepleie pasienten faktisk får.

Mye tyder nemlig på at også personlige faktorer og forhold på arbeidsplassen virker inn på pasientbehandlingen. Hesook Suzie Kim publiserte allerede i 1992 et rammeverk som beskriver sykepleiernes beslutnings- og handlingsgrunnlag. Den teoretiske modellen viser hvordan – i tillegg til kunnskap om tiltak – blant annet sykepleiens mål, sykepleierens utdanning, motivasjon og engasjement påvirker deres handlinger. I tillegg tilpasses beslutninger eksisterende økonomiske og personellmessige rammer. Kunnskap om tiltakene er altså kun én av flere faktorer.

Et eksempel på at personlig engasjement kan ha betydning for om pasienter får en bestemt behandling fremgår i en studie av Knut Dybwik og kollegaer (se Forskningsnytt s. 14). Studien viste at fagpersonene selv mente at deres personlige engasjement kunne ha betydning for om pasientene fikk tilbud om hjemmerespiratorbehandling eller ikke.

Dagens helsevesen kjennetegnes av omorganiseringer, utskifting av ledere, rolleendringer og sammenslåinger. Hvor bevisste er lederne på viktigheten av å beholde helsearbeidernes faglige engasjement gjennom disse prosessene? Det bør uansett være et mål å skape tilsvarende debatt rundt helsearbeideres engasjement og viktigheten av et godt arbeids- og fagmiljø som det vi i lang tid har hatt innenfor kunnskapsdebatten.