fbpx Tidlig og riktig ernæring gir kortere liggetid Hopp til hovedinnhold

Tidlig og riktig ernæring gir kortere liggetid

Jeg savner flere anbefalinger om individuelle tilpasninger av ernæring Foto: 
Systematisering av ernæringsprosedyrene på intensivavdelingen kan forbedre praksis.

Av Gro Landfall, ledende spesialsykepleier/kandidat i sykepleievitenskap, UiO/Intensivenheten, OUS, HF, Aker

Å ivareta pasientens behov for ernæring, inngår i intensivsykepleierens/ sykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Rask igangsetting og riktig ernæring til intensivpasienten kan bidra til å redusere antall døgn på intensiv og på sykehus. Derfor er artikkelen viktig. Den får frem nødvendigheten av å ha fokus på ernæring, og tilrettelegge for bedre rammebetingelser: utarbeide protokoll/algoritme, måling av kcal/kg/døgn og individuell tilpasset ernæring. Dette førte til tidligere oppstart av ernæring, bedre tilpasset ernæring, og redusert misforhold mellom forordnet og gitt ernæring. Artikkelen viser at systematisk tilnærming bidrar til bedre ernæringstilstand hos pasienten. I avdelingen jeg er ansatt, har vi hatt fokus på ernæring i flere år, og en ernæringsfysiolog inngår i behandlingsteamet. Vi starter tidlig med enteral ernæring. Erfaringer tilsier at det er utfordrende å få gitt forordnet ernæring i praksis. Artikkelen diskuterer noen årsaker og peker på dilemmaer som er karakteristisk for intensivsykepleiepraksis. Eksemplet med å redusere enteral ernæring på grunn av flatt leie, er kanskje ikke riktig med hensyn til aspirasjon, men det må vurderes da gjeldende anbefalinger er at pasienten skal ligge med overkroppen i 30-40 grader. I slike tilfeller kan en protokoll/ernæringsalgoritme være nyttig for å få støtte for faglige beslutninger. Nøyaktig blodglukose bør også inngå i protokollen. Når enteral ernæring ikke er tilstrekkelig er det som artikkelen påpeker viktig å supplere med parenteralt. Jeg savner flere anbefalinger om individuelle tilpasninger av ernæring, og hvilken kompetanse som bør inngå i et ernæringsteam, som for eksempel ernæringsfysiolog eller farmasøyt. Artikkelen beskriver SGA (Subjective Global Assesment of Nutritional Status) som et verktøy til å vurdere ernæringsbehov. Dette er ikke et gunstig verktøy å anvende når det gjelder intensivpasienten, da det forutsetter en subjektiv vurdering fra pasienten. De fleste intensivpasienter vil ikke være i stand til dette. NRS 2002 (Nutritian Risk Screening) kunne vært nevnt som et alternativ, da det også anbefales i «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» (utgitt av Helsedirektoratet). NRS 2002, og SGA har vært utprøvd på Aker, på sengeposter og på intensiv. Vi fant av erfaring at NRS 2002 kan være et nyttig verktøy på intensiv, men anbefaler bruk av kalorimetrimålingsutstyr. Dette er i tråd med gjeldende anbefalinger (ESPEN). Vi har god erfaring med det. Vi måler cirka en gang i uken på intuberte pasienter. Ernæringsbehov vurderes og anbefales av ernæringsfysiolog, ansvarlig anestesilege og intensivsykepleier. Det bidrar til bedre tilpasset ernæring. Artikkelen inspirerer til å gjøre tilsvarende systematisering av praksis, bedre registrering av kcal som er gitt, og registrering av årsaker til at ikke forordnet ernæring er administrert. Kanskje finnes det noe i rammebetingelsene som kan forbedres.