EU-ministre ikke enige om helsedirektiv

1. desember skulle ministerrådet i EU vedta det såkalte pasientrettighetsdirektivet, og åpne for at pasienter kan velge å benytte helsetjenester i andre land enn sitt eget, innenfor EU- og EØS-området.  Men ministrene ble ikke enige om direktivet.

Det har vært enighet blant landene om at direktivet er et skritt i riktig retning, også etter at flere tillegg har blitt bakt inn i det opprinnelige forslaget. Bakgrunnen er at EUs indre marked også skal omfatte tjenester, men helsetjenester ble ikke tatt med i det såkalte Tjenestedirektivet.

Skepsis til private

Uenigheten sto særlig om hvor vidt også private helsetjenester, gitt av aktører uten refusjonsordning fra det offentlige, skulle kunne gi pasientene refusjon.  Fem land, blant dem Polen, Romania og Spania, var særlig skeptiske til dette punkter. Det var også uenighet om hvor pasienter med tilhørighet i flere land skal få refusert utgiftene.

EUs helsekommisjonær,  Androulla Vassiliou, og Sveriges helseminister Gøran Hägglund uttrykte på en pressekonferanse skuffelse over at det ikke ble enighet om diretivet blant ministrene. Til nyttår overtar Spania formannskapet i EU fra Sverige, og vil avgjøre om direktivet skal tas opp på nytt eller om det skal avvises. Kommisjonen kan trekke tilbake direktiv-forslaget.

For de rike 

Norsk Sykepleierforbund mener direktivet representerer et skritt i riktig retning, ved at det legger et grunnlag for klare regler, styrket pasientsikkerhet, bedre rettigheter og styrket informasjon.

Forbundet har vært skeptisk til at pasientene selv må legge ut utgiftene og få refusjon i ettertid. Dette vil i praksis si at folk uten mulighet til å legge ut utgiftene ikke kan benytte seg av rettigheten til helsehjelp i andre land. At man selv må orientere seg om helsetilbud i utlandet, skaper også et klasseskille, påpeker forbundet i sin høringsuttalelse.

Direktivet foreslår at refusjonen maks skal omfatte det helsetjenesten ville kostet i hjemlandet.

Motsatt av samhandling 

Også Legeforeningen er skeptisk. I sitt høringssvar peker de blant annet på at direktivet jobber i motsatt retning som norske helsemyndigheters nye samhandlingsreform. Legeforeningens president Torunn Janbu uttaler dette: "I Norge er det et uttalt mål å yte helhetlige helsetjenester nær pasienten. Dette krever god dialog mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. De pågående utredninger knyttet til den såkalte samhandlingsreformen har nettopp dette som formål. I et slikt perspektiv vil tiltak som tilrettelegger for samme behandling uavhengig av avstand og geografisk nærhet som i direktivforslaget, virke som et paradoks."