Ikke kjøpt, men betalt

La meg gjøre det helt klart: Tidligere helseminister Bjarne Håkon
Hanssen har ingen finger med i spillet når jeg nå skriver
dette. Han har ikke ringt meg ennå. Hvis noen kunne være
fristet til å betale saftige honorarer for at Hanssen skal få meg til å
skrive noe fordelaktig om for eksempel private helseklinikker eller
Kreftforeningen, så vil pengene være bortkastet.

Jeg vil heller ikke heise flagget for Tamiflu, som har slik en fin
effekt når vi får svineinfluensa (takk for en gratis pakning til meg
og min familie). Eller for MBT Masai-sko som Nav ikke lenger vil gi
støtte til. Det må det reageres på, skriver forhandleren Vinkoe AS i
sin hjertelige e-post. Men det gjør jeg ikke.

Det var også hyggelig med en raus invitasjon fra Nycomed. Som
kjent er det nå tidligere AP-statsråd Karita Bekkemellem som troner
på toppen av Legemiddelindustriforeningen. De har satset mye
på «samfunnskontakt», virker det som. I hvert fall ble jeg plutselig
bombardert med informasjon fra Nycomeds informasjonsansvarlige.
Hun fôret meg med omfattende bakgrunnsmateriale om fordelene ved
Marevan (warfarin) som skal forhindre hjerneslag og hjerteinfarkt.
En rekke travelt opptatte professorer hadde plutselig satt av tid til å
la seg intervjue, og arrangementet innbefattet en god lunsj på Thon
Hotel Opera. Men nei. Ellers takk.

Takk også for tilbudene fra Damm forlag om å flette Märta Louises
nye englebok inn i en interessant bisetning. Jeg er klar over at noen
av mine lesere kunne tenke seg å være mottakelige for et lite drypp
med New Age-medisin. Våre kritiske kolleger i dagspressen har valgt
å gi den kommersielle prinsessen drahjelp gjennom artikler som har
trengt seg godt inn i auraen. Jo, det var fristende med en kongelig
skytsengel i Sykepleien. Men englene må seile sin sjø uten vår hjelp.

Nei. Beklager også til Senter for Seniorpolitikk, Opplysningsrådet
for frukt og grønt og Modum Bad. Dere skrev veldig hyggelige,
insisterende brev. Men jeg gidder ikke nevne deres hjertesaker her.

Den britiske poeten Samuel Johnson konstaterte i sin tid at det
første offeret i krigen er selve sannheten. Han pekte på farene ved
at aktørene brukte informasjon bevisst for å påvirke utfallet av sine
kriger. Men Johnsen levde for 300 år siden. Kunnskap om opinionspåvirkning
er i dag allemannseie. Og sannheten er pr-bransjens største
offer. Den manipuleres og tukles med av Rema 1000 når de skal få
oss til å kjøpe slappe lammekoteletter. Men også av Helsedirektoratet
som skal få hele befolkningen til å vaksinere seg (100 kroner, takk).

Alt handler om å påvirke folks meninger. Om Norges økonomi en dag
skulle gå rett til bunns, ville kommunikasjonsbransjen trolig være den
eneste i landet som steg til værs på Børsen.

Samuel Johnsons tid handlet om kriger der menn sloss mot menn.
I dag handler det mest om salg. Selv den trøtteste gjest på fredagens
tv-rute ser ut til å ha noe som skal selges. Det er som å bli invitert til
konfirmasjonsfesten til en fetter du aldri har sett før. Til syvende og
sist handler det hele bare om din betalingsevne.

Nå kan leserne av denne spalten innvende at jeg tross alt blir betalt
av Sykepleierforbundet for å spre mine meninger på side 7. Det er
helt riktig. Hvor mye jeg får betalt, kan du finne på skattelistene på
nettet. Min arbeidsgiver er selv en betydelig samfunnsaktør. I fjor
ansatte de en tidligere AP-statssekretær i Helsedepartementet for å få
økt gjennomslag for NSFs politiske hjertesaker. Det ser ut til å virke.

«If you want to dance, you need to pay the fiddler», sier man i
England. Vil du være med i spillet om den politiske dagsorden, må du
akseptere spillereglene. På en Facebook-gruppe under navnet Opplysningskontoret
ble den tidligere så elskede helseministerens sorti til prbransjen
kommentert slik: «Obduksjonen av Bjarne Håkon Hanssens
nylig avdøde integritet avslører at den består av 99 prosent pølsevev».

Man kan le av det, men i bunn og grunn er det temmelig trist.
Særlig fordi vi aldri kan vite sikkert. Men som sagt: Jeg har ikke
snakket med ham.