fbpx Kostnadseffektiv omsorgsteknologi Hopp til hovedinnhold

Kostnadseffektiv omsorgsteknologi

Smarthusteknologi og videokonsultasjoner i pleie- og omsorgssektoren lønner seg for både pasient og samfunn. Det viser en kost-nytteanalyse gjort av forskere i Tromsø.

Northern Research Institute (Norut), Nasjonalt Senter for Telemedisin og Rune Devold AS har sett nærmere på bruken av smarthusteknologi og videokonsultasjoner. De kom fram til at begge tiltak kan være samfunnsøkonomiske lønnsomme. Rapporten ble utgitt i februar i år.

Smarthusteknologien er lønnsom uansett hva alternativet er. Hvis alternativet er at den eldre bor hjemme uten slik teknologi, vil det være gevinst for alle parter, både pasient, pårørende og naboer, pleie- og omsorgssektoren og helsevesen (både primær- og sekundærhelsetjenesten). Er alternativet at den eldre hjemmeboende blir flyttet på institusjon, er det i hovedsak pleie- og omsorgssektoren som vil få gevinsten av tiltaket.

Videokonferanser vil også kunne lønne seg. Dersom slike konsultasjoner erstatter fysiske besøk fra hjemmetjenesten, vil både pleie- og omsorgssektoren og helsevesen høste gevinster. Dersom videokonsultasjoner kommer i tillegg til fysiske besøk, vil det kunne påføre pleie- og omsorgssektoren ekstra kostnader som overstiger nytteeffektene. Imidlertid vil både pårørende og helsevesen ha betydelig gevinst av dette.

Eksempler på omsorgsteknologi:

  • Kroppssensorer eller biosensorer overvåker helsetilstand. Måling og evaluering av for eksempel hjerterytme, lungekapasitet eller blodverdier, kan øke kronikeres mulighet for hjemmebasert behandling, medisinering eller automatisk tilkalling av akutt hjelp.
  • Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger. De kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Installasjonen kan for eksempel styre lys, varme, dører og vinduer og varsle fall, brann eller vannlekkasjer.
  • Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyser om geografisk posisjon. I dag finnes for eksempel GPS-løsninger til å bære på kroppen, feste på en rullator eller liknende, til nytte for personer med svekket orienteringsevne og for deres omsorgsansvarlige.
  • Automatiserte maskiner eller roboter kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte og rehabiliteringshjelp. I tillegg finnes sosiale roboter for underholdning og stimuli.
  • Administrativ teknologi er datasystemer som kan brukes til å forbedre arbeidsflyt med tids- og funksjonsplanlegging, forenkle samhandling mellom ulike aktører, tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. Bruk av bærbare enheter muliggjør økt mobilitet.

Kilde: Teknologirådet

Smarthusteknologien er lønnsom uansett hva alternativet er.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.