Hygiene har med holdning å gjøre

Som hygienesykepleier gjennom en rekke år har jeg møtt mange, både sykepleierstudenter og sykepleiere med erfaring. Studentene møter alltid i praksis uten ringer, klokker, armbånd, lange negler og neglelakk.

Det er flott at hygieneundervisningen blir gjort så gjennomtenkt som denne artikkelen beskriver. Hygiene kan lett bli et tema på siden av sykepleien og undervisningen forøvrig.

Av Bente Rognlien, Hygienesykepleier, Sykehuset Buskerud HF

Målsettingen må være at håndhygiene alltid ivaretas på en god måte av alt helsepersonell. Forfatterne viser at hygiene har sin tydelige plass i all pleie og behandling av pasienter i helsetjenesten. Håndhygiene, mikrobiologi og smittevern må inngå i enhver undervisningssammenheng der det naturlig hører hjemme.

Håndhygiene har også med holdninger å gjøre. Som hygienesykepleier gjennom en rekke år har jeg møtt mange, både sykepleierstudenter og sykepleiere med erfaring. Studentene møter alltid i praksis uten ringer, klokker, armbånd, lange negler og neglelakk. Det kan tyde på god opplæringen i høyskolen. Men, mange erfarne sykepleiere bruker både ringer, klokker og armbånd når de har pasientkontakt. Smykkebruken kan noen steder bli omfattende. Etter hvert tar enkelte nyutdannede etter.

Den nasjonale veilederen for håndhygiene som kom i 2004 har ført til at spritbasert hånddesinfeksjonsmiddel benyttes i helsetjenesten som den foretrukne håndvaskmetoden. Muligheten for å utføre riktig håndhygiene er blitt større siden
tilgangen på hånddesinfeksjonsmiddel har blitt så god. Konsekvensen har blitt økt etterlevelse av reglene.

De fleste oppfatter også hånddesinfeksjonsmiddel som en forbedring i forhold til
ensidig bruk av såpe og vann. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan hånddesinfeksjonsmiddelet påføres huden. Min erfaring er at mange bruker for kort
tid slik at de ikke rekker å dekke alle hudområdene på hendene. Funnene i forsøket som beskrives i artikkelen understøtter den nasjonale veilederen for håndhygiene.

Det opplyses at det ved hypotesetesting kun ble brukt blodagarskåler som hadde stått tre dager i varmeskap. Så lang dyrkingstid bidrar trolig til overvekst og gir ikke nødvendigvis noe riktigere konklusjon. To dager er vanligvis anbefalt som korrekt dyrkingstid for slike prøver, noe som vil gi et riktigere bilde. Det skarpe skillet mellom rene og urene hender ved 20 kolonier kunne med fordel hatt en begrunnelse og kildehenvisning. Siden det kun tas prøve fra ett sted per hånd, får man heller ikke noe totalt bilde av renhetsnivået på hele hånden. Dette er imidlertid detaljer, som sannsynligvis ikke har betydning for læringseffekten
av forsøket.

Det er flott at hygieneundervisningen blir gjort så gjennomtenkt som denne artikkelen beskriver. Hygiene kan lett bli et tema på siden av sykepleien og undervisningen forøvrig. Hygiene har med holdning å gjøre