Møter åndelige behov

Av Eirik Os, sykehusprest, Lovisenberg Diakonale sykehus. Foto: Erik M. Sundt

Sykehusprester er en veletablert ordning. De arbeider ut fra en profesjonell pastoral-klinisk forståelse og er integrert i helseforetakenes organisasjon og tverrfaglige struktur. Artikkelen beskriver pasienterfaringer når samtaler med sykehusprest skjer innenfor et psykiatrisk behandlingsforløp. Studien viser selv til at det i liten grad er undersøkt hvordan dette oppleves av pasienten selv. Derfor er det nyttig å stille pasienten spørsmålet om hva som var forventet og hvordan det ble opplevd. Det er også vesentlig at studien reflekterer omkring sykehusprestens plass som samarbeidende part til behandler. Samarbeidet gir mulighet for å integrere eksistensielle og åndelige temaer i behandlingsperspektivet, og gir pasienten rom for selv å bli bevisst og å integrere disse dimensjonene i sin egen prosess. Psykiatrireformen skaper helt nye betingelser når det gjelder ivaretakelse av helhet og tverrfaglighet i behandlingsforløpet. Sengeavdelingene blir mer akutte med tidsavgrensede opphold. Mer og mer av behandlingen foregår på DPS-nivå. Pasientens behandlingskontakter blir mange og ofte kortvarige. Studien viser til opptrappingsplanen som forutsetter at: «Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål.» En slik forståelse skal realiseres i en fragmentert behandlingskjede med mange aktører og rask transport av pasientene gjennom behandlingskjeden. Jeg arbeider selv som sykehusprest i den psykiatriske behandlingskjeden i et opptaksområde med stort innslag av fremmedkulturell populasjon. Pasientene har svært ulike forestillinger og forventninger til sykehusprestens rolle. Imidlertid er det interessant å se at sykehusprestens plass i avdelingen gir mange en opplevelse av at åndelige og eksistensielle temaer anerkjennes som legitime og viktige. Bruker de muligheten til kontakt med sykehuspresten, enten i livssynsgrupper eller individuelt, skapes rom for refleksjon omkring individuelle åndelige og eksistensielle temaer aktualisert av opplevelsen av psykisk lidelse og erfaringen med psykiatrisk behandling. Ved poliklinikker, hvor det etableres samarbeidserfaringer mellom behandlere og sykehusprest, erfares også der at behandler har behov for en supplerende instans for å møte pasientens åndelige og eksistensielle temaer. Slike temaer oppleves som vesentlige og velintegrerte dimensjoner i pasientens egen livsfortelling, dennes forståelse av sin lidelse og sin mulighet for bearbeiding og mestring.