fbpx Spesialisttjenesten krever opplæring Hopp til hovedinnhold

Spesialisttjenesten krever opplæring

Det er viktig at lederne ser betydningen av kompetanseheving.

Etter mitt syn gir artikkelen om nyutdannede sykepleieres utvikling fra handlingsberedskap til handlingskompetanse en svært god beskrivelse av situasjonen slik jeg har erfart den. Artikkelen beskriver forskjellen på mestrings- og kompetansenivået hos sykepleiere som valgte å jobbe i spesialisthelsetjenesten, opp mot dem som valgte jobb i kommunehelsetjenesten. Jeg tenker at det er en rekke spørsmål man må ta stilling til før man søker sin første jobb som sykepleier: Hva vil jeg oppnå og gjennomgå den første tiden som nyutdannet? Hvilke utfordringer trenger og ønsker jeg? Hva er jeg villig til å satse i starten, på vei mot den jobben jeg kanskje har drømt om? Til en viss grad kan man forutse hvordan man vil få det i begynnelsen ved valg av arbeidsarena. Velger man en avdeling med høyt tempo, mange akutte innleggelser og forskjellige prosedyrer i tillegg dårlig bemanning, vil dagene bli hektiske. Alt tilsier at opplæringen kan bli mangelfull og oppstykket. Man må fort gape over flere utfordringer enn det man kanskje har kapasitet til. Jeg tror da man fort vil føle seg utilstrekkelig og hjelpeløs. Sett i lys av de akutte situasjonene som mer normalt oppstår i spesialisthelsetjenesten, er opplæringsfasen i spesialisthelsetjenesten spesielt viktig. I kommunehelsetjenesten blir man som oftest kjent med pasientene over en lengre periode, og dagene blir som regel mer forutsigbare og oversiktlige. Jeg jobber på en lindrende enhet. Der har de fleste av sykepleierne etter- eller videreutdanning. Vi har et godt og inspirerende fagmiljø. Avdelingen gir mye og tett oppfølging av hver enkelt pasient. Det gir en god arena for opplæring i form av grundige observasjoner, og å se sammenheng i prosedyrer, rutiner og stedets normer og regler. Men, jeg har erfart at man ikke kan vente på at noen skal spørre om man vil ha opplæring. Man må selv innhente og ofte gripe de mulighetene som finnes, mellom utførende oppgaver. Man må vise egeninitiativ, være pågående og spørre medarbeidere om det man er usikker på. Være ærlig på hva man mangler kunnskap om. Artikkelen tok også opp manglende fagutvikling i form av forskning. Forskning er et ganske nytt felt innen sykepleierutdanningen. Jeg tror at det ennå vil ta år før forskning blir en naturlig del av fagutviklingen, men nåtidens sykepleierstudenter blir drillet i FoU og vil etter hvert få et mer naturlig forhold til det. Det har stor betydning at ledere er pådrivere og ildsjeler i dette arbeidet. At de gir rom for og ser viktigheten og betydningen av kompetanseheving.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.