Modell for å utvikle mestringskunnskap og kvalitet

Gjennom lover stilles det stadig økende krav til kvaliteten på tjenestenes innhold, ansvarliggjøring, dokumentasjon, planer og samhandling. Dette er viktige styringsverktøy, med ett innhold som stemmer godt med helsepersonells verdier og kunnskaper. Men hvor godt gjenspeiles dette i praksis og det som verdsettes der? Effektivitetskrav i hverdagen sikter ofte mot andre resultatmål enn kvalitet. Hvordan påvirker dette «krysspresset» våre medarbeidere over tid? Hvilken betydning har dette for å rekruttere, beholde, redusere avgangen, trivsel, faglig utvikling, ivaretakelse og utnyttelse av våre menneskelige ressurser? Refleksjon i grupper kan være et tiltak for å øke trivsel, trygghet og kompetanse. Det er viktig med kunnskapsutvikling ut fra egenopplevde praktiske utfordringer, og i læring gjennom faglige og etiske refleksjoner sammen med andre. Meningsutveksling gjennom å dele det vi kan, bidrar til at mestringskunnskap blir felleseie. Tverrfaglig sammensatte grupper bidrar til at saken belyses fra flere perspektiver og posisjoner. Slik kan vi skape en arena for økt forståelse for de enkeltes fagområder og bedre samarbeid mot et helhetlig omsorgstilbud til våre pasienter. Erfaringer med refleksjonsgrupper er at møtene kan oppleves som et «fristed», der deltakerne fritt kan ta opp saker de opplever i hverdagen - selvsagt innenfor de rammer som er gitt. Allerede ved å formulere en presentasjon av saken skjer en bevisstgjøring og mange oppdager nye perspektiver og muligheter. Ved å løfte saken litt ut av konteksten der den finner sted, åpnes det for å se den i et større perspektiv. Spørsmål og innspill fra andre bidrar til å utdype sakens faglige utfordringer. Prosessen går deretter ofte over i å dele kunnskap, praktiske erfaringer og verdibaserte synspunkter. Deltakerne vil dermed få bekreftelse/utvidelse av egen kompetanse, med et større repertoar å prioritere og velge ut fra. Uansett utgangspunkt øker forutsetningene for faglig trygghet og engasjement. Kompetanseutvikling på denne måten viser seg å være lettere å huske og overføre til praksis. Læringsmåten gir øvelse i refleksjon, - en forutsetning for livslang læring? Refleksjonsgrupper kan dermed være et nyttig tiltak for å tilrettelegge for mestringskunnskap og kompetanseutvikling, sentrale elementer i en lærende organisasjon. De ansatte ivaretas og får muligheter til faglig utvikling - noe som igjen kan bidra til et kvalitativt bedre tilbud til pasientene. Praksisrettet forsknings- og utviklingsprosjekter gir mye nyttig faggrunnlag vi kan tilpasse og overføre til egen virksomhet.