Sykepleieforskning: Strid om navn på forskning

OPTIMIST: Cornelia Ruland mener de politiske signalene støtter sykepleierforskningen.

Stikkord

Begrepet “sykepleieforskning” ser ut til å bli vraket til fordel for benevnelser som “tverrfaglig” og “flerfaglig” forskning. Hensikten med dette er å inkludere flere grupper med helsefaglig bakgrunn.
Nå når viktige veivalg skal tas er det mange om beinet. Allerede i startfasen oppsto det første hinderet, en faglig fight om hva forskningen skal hete. Tone Rustøen er forsiktig optimist.

– Vi har hatt denne diskusjonen veldig mange ganger. Noen ganger tror vi at vi har samme forståelse av begrepet tverrfaglighet, men det er ikke nødvendigvis slik. Det kan være at det noen tolker som “tverrfaglig” gjerne står mellom ulike medisinske spesialiteter, sier hun. Cornelia Ruland nikker gjenkjennende mens Tone Rustøen utdyper:

– Det må ikke bli slik at man er så opptatt av tverrfaglighet at man ikke tør ta ordet sykepleieforskning i sin munn. Vi må både fremme eget fag og samarbeide med andre faggrupper. Det er ingen motsetning i det, 40 prosent av de ansatte er tross alt sykepleiere. Dette er en stor gruppe som må gjenspeiles.

– Øk kompetansen Rustøen sitter i Helse Sør-Østs forskningsutvalg. En av de største utfordringene fremover blir å øke forskningskompetansen, mener hun.

– Sykepleierne og andre med helsefaglig bakgrunn har en lengre vei å gå enn medisinerne fordi de har en høyskoleutdanning i bunn og må ta en mastergradsutdanning. Slikt skjer ikke av seg selv. Det må være vilje til å ta nødvendige grep for å sikre at flere velger å ta denne ekstrarunden. Strategiske forskningsmidler kan være et viktig virkemiddel.

Cornelia Ruland utdyper det slik:
– Vi må utnytte den kompetansen som finnes. De politiske signalene samsvarer med det vi er opptatt av i sykepleieforskningen: å sette pasientene i sentrum og fremme helhetlige pasientforløp. Ikke bare på den medisinske siden, men også på mestring- og livskvalitet. Nettopp de områdene som vi er gode på.

Tone Rustøen fullfører tankegangen.

– Sykepleierne har jo et annet forskningsperspektiv og tilnærming. Det vi gjør er så praksisnært. Det er viktig å få dette frem. Vi må være på banen i sentrale forskningsmiljøer.

Vil ha flere faggrupper
Direktør for forskning og utvikling i Helse Sør-Øst, Erlend Smeland, er svært fornøyd med økt innsats til forskning, tross den krevende økonomiske situasjonen til helseregionen.

– Hvordan ser du for deg sykepleiefaglig forskning i dette bildet?

– Det er politisk vilje og ønske om at det skal styrkes. En av temagruppene ser spesielt på tverrfaglig forskning. Der har det vært diskusjon om å skille mellom begrepene medisinsk forskning og helsefaglig forskning. Den foreløpige konklusjonen er at denne språklige distinksjonen er uklar og kanskje ikke vesentlig. Det gruppen nå fokuserer på er å fremme tverrfaglig og flerfaglig forskning, som inkluderer bidrag fra mange faggrupper og flere profesjoner.

– Hvorfor ikke kalle det sykepleiefaglig forskning, rett og slett?

– Vi avventer konklusjonen fra gruppen som kommer til å se på dette. Det pågår også en debatt i miljøene om hvorvidt man skal ha profesjons relatert betegnelser på forskningen. Mange vil mene at inndelingen bør være mer tematisk og samarbeidsrelatert. Hvem som utfører den er mindre viktig. Det som er veldig vesentlig i dette bakteppet, er målet om å stimulere flere grupper for å få bredde i forskningen og å få et reelt økt tverrfaglighet.

– Ser du for deg øremerking av økonomiske midler for å styrke sykepleieforskningen? – Dette ligger i premissene at gruppen skal vurdere hvordan dette kan styrkes, også økonomisk, og det forventer jeg. Konkrete tiltak må definitivt til. Dette er det også stor oppmerksomhet rundt. Ikke bare fra sykepleierne, men også fra andre faggrupper. Men på nåværende tidspunkt er det for tidlig å komme med konklusjoner.

– Forstår du bekymringen fra sykepleiermiljøene?

– Ja, det gjør jeg. Vi registrerer både en bekymring og et meget stort engasjement.