Internasjonal med eller uten rammeplan?

Rektor ved Høgskolen i Buskerud, Kristin Ørmen Johnsen, ønsker seg mer lokal frihet når hun sender sykepleierstudentene ut i verden. Rammeplanen er en hemsko. Men leder i NSF Student Tone Moan mener tvert imot: Rammeplanen er en garanti for kvalitet på utdanningen – også når studentene drar utenlands. 

Ifølge Soria-Moria-erklæringen vil regjeringen at "alle studenter som tar høyere eller lavere grad i Norge, får tilbud om å ta deler av undervisningen i utlandet". Senere i høst kommer en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanningen. Der vil regjeringen vurdere rammer, ordninger og ressursbruk. Meldingen omfatter både norske studenter i utlandet og utenlandske studenter i Norge 

Moan håper regjeringen ikke tukler med den nasjonale rammeplanen, Johnsen ønsker mer frihet. 

Johnsen er ikke i tvil om at internasjonalisering er bra for sykepleierstudentene: 

– Sykepleie er et internasjonalt yrke. Mennesker blir syke, enten det er i India, Sør-Amerika eller Norge. Å gi sykepleie skal gjøres under anerkjente, internasjonale forpliktelser. Men ulike kulturer oppfatter helseproblemer forskjellig, og dermed blir også sykepleien ulik. Derfor må sykepleierne erfare andre kulturer, sier Johnsen. 

Hun føyer til: 

– Like viktig som å reise ut, er det at utlendinger kommer hit og lærer hvordan vi organiserer helsevesenet og gir sykepleie.
Johnsen ser for seg at de norske høyskolene i økende grad tilbyr pensum og undervisning på engelsk. 

– Utfordringen er praksis i utdanningen. Det er lett for oss som kan engelsk å reise ut, men få utlendinger snakker norsk. Det er vanskelig for dem å ha praksis her. 

Johnsen opplever at rammeplanen setter begrensninger. 

– Hver utdanningsinstitusjon må i større grad kunne utforme innholdet i sine planer. Ingen vet vel bedre enn faglærerne hva som er best i utdanningen, påpeker hun. 

Rektoren anbefaler ulike lokale profiler for sykepleierutdanningene. 

– Noen kan satse på en flerkulturell vinkling, andre på forebygging i afrikanske land. Eller telehelse. I dag er altfor stor del av pensum bundet opp i rammeplanen. Det hemmer kreativiteten. Men mer frihet må ikke gå på bekostning av kvalitet. 

Hun viser til at verken medisin-, psykologi- eller odontologiutdanningene er rammeplanstyrt. 

Da Johnsen jobbet som sykepleier i Irland, erfarte hun at det gir både faglig og personlig utbytte å reise ut. Men rektoren synes ikke sykepleierstudentene er de letteste å få av gårde til utlandet. 

– De burde bli tøffere. Norske studenter er litt for trygghetssøkende. Mange er i etablerte forhold med forpliktelser. Men dette er en engangssjanse i livet, de får til og med økonomisk støtte. 

– Hvor lenge bør et opphold vare for at det skal gi effekt? 

– Minst seks uker. Det gir i hvert fall et innblikk. Men det ideelle er tre måneder, mener Johnsen. 

Studentleder Moan (bildet) setter pris på at skolene vil lage gode opplegg for studentutveksling. 

– Men der Johnsen ser en begrensende rammeplan, ser vi kvalitetssikring. Rammeplanen inneholder nødvendige minstekrav, for eksempel om veiledning og lengden på praksis. 

Moan betviler ikke faglærernes ønsker om kvalitet. 

– Men intensjoner om å prioritere etter hva som gir faglig kvalitet, blir ofte utfordret av kravet om flere utdannede. Derfor trengs en felles styring for å sikre at minstemålene ivaretas. Dagens rammeplan gir rom for å lage gode og varierte utvekslingsopplegg.
Å innfri alle kravene er ikke like lett i alle land. 

– Ett eksempel er veiledning. Derfor er det viktig å lage gode samarbeidsavtaler med utvekslingslandene, slik at studentene sikres oppfølging. 

Moan viser til at dette gikk bra i NSFs praksisprosjekt i Tanzania i 2007. Men hun har også fått tilbakemeldinger om utvekslingsstudier som ikke har fulgt rammeplanen, der kvaliteten har blitt dårligere enn hjemme. 

– Men nesten alle typer praksis kan gjøres i utlandet. Hjemmesykepleie i Afrika går nok ikke, mens forebyggende helsearbeid er lettere der enn her. 

– Har du selv hatt praksis i utlandet? 

– Nei, og det angrer jeg på. Mange har fortalt om fantastiske opplevelser. Skulle jeg gjort noe om igjen, var det å reise ut.
Moan støtter tanken om mer pensum på engelsk. 

– Men kanskje som et valgfritt tillegg. Det er bra at studentene venner seg til å tilegne seg internasjonal litteratur.

Foto:Marit Fonn