fbpx Mangelfull styring i Akuttmottak Hopp til hovedinnhold

Mangelfull styring i Akuttmottak

- Det er bra at det blir satt fokus på det som ikke fungerer. Da kan vi bli bedre. Men det må også bli helt klart hva som forventes av oss sykepleiere, sier leder av NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og ambulansetjeneste, Ulrika Eriksson.

Oppsummeringsrapporten fra Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med forsvarlighet og kvalitet i 27 akuttmottak, er nedslående lesning:

"Statens helsetilsyn har funnet et totalbilde som viser at mangelfull styring og ledelse preger hverdagen i disse akuttmottakene.
Etter vår vurdering gir dette til tider uforsvarlig pasientbehandling. Ledelsen i helseforetaket har ansvar for å sikre at daglige arbeidsoppgaver blir planlagt, organisert, utført og forbedret i samsvar med krav i helselovgivningen."

Ikke nytt
- For oss som jobber i mottak er ikke funnene nye. Disse tilsynene ble gjort i fjor , og alle sykehus har fått sin rapport med avvik og merknader. Det siste året har det blitt jobbet mye med å rette opp i forholdene, sier leder av NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og ambulansetjeneste, Ulrika Eriksson.

Bedre nå
- Betyr det at situasjonen er bedre nå enn for ett år siden?
- Ja, det tror jeg absolutt. Likevel er det bra at media setter forkus på dette slik at vi kan få en debatt. Vi er interessert i å bli bedre, sier hun.

Rammeplan
Eriksson mener mye kan rettes opp i dersom det kommer en nasjonal rammeplan for videreutdanning i akuttsykepleie.
- En ting er hva Helsetilsynet gjør av observasjoner, men hva forventes egentlig av oss? Slik det er nå er det vanskelig å vite hvor vi skal legge lista. Det vil bli enklere dersom vi fikk en nasjonal rammeplan med klare krav til kompetanse og ansvarsområder, mener hun.

Systemer
Det finnes et prioroteringssystem som gjør det enklere å sikre at pasientene får hjelp i riktig rekkefølge.
- Universitetssykehuset i Stavanger var ett av de første som fikk Triagesystemet på plass. Her på St.Olav fikk vi systemet etter rapporten fra Helsetilsynet kom. Mange andre sykehus har også tatt systemet i bruk, sier Eriksson.
Hun tror dette systemet vil bidra til at mange av avvikene vil bli "lukket".
Men hun understreker at det er ikke gjort over natten.

Uavklarte diagnoser
Tilsynet Helstilsynet gjorde, ble gjennomført ved å følge med hvordan akuttmottakene tok seg av pasienter med uavklarte diagnoser. For eksempel eldre pasienter med svikt i flere organer og ulike symptomer samtidig som ryggsmerter, magesmerter, bevisstløshet, uklarhet, kvalme. 
- Dette er en stor pasientgruppe, understreker Eriksson.

Hovedfunn

*Bare to akuttmottak fikk ståkarakter.

*Ved 19 av de 27 akuttmottakene ble det avdekket avvik som innebærer brudd på en lov eller forskrift. 

*Ventetid på opptil fem timer før første legevurdering.

*Ufullstendig og mangelfull undersøkelse og diagnostisering av pasienter på grunn av mangel på undersøkelsesrom.

*Uerfarne turnusleger må ofte vente lenge på assistentlege for å få avklart diagnose.

*Tilfeldigheter avgjør hvilke pasienter som kommer først i køen for undersøkelse.

*Pasienter med uavklarte diagnoser får begrenset tilsyn og oppfølging.

*Verken sykepleiere eller leger har oversikt over hvor alvorlig pasientenes tilstand til enhver tid er.

*Personalet har ulik praksis for, og forståelse av, hva som er forsvarlig overvåking og oppfølging av pasienter som venter på videre undersøkelse og behandling.

*Personalet er i liten grad kjent med rutiner og prosedyrer.

Brustad
Helseministeren er ikke fornøyd etter at rapporten ble offentliggjort. Hun kaller nå de regionale helseforetakene inn på teppet for å fortelle hvordan de prioriterer arbeidet med å få på plass en bedre styring av akuttmottakene. 

- Funnet i dette tilsynet er av en slik karakter at jeg vil benytte meg av de virkemidler jeg rår over for å sikre at landets akuttmottak bringes opp på det nivået som lov og forskrift fastsetter, sier statsråd Sylvia Brustad i en pressemelding. 

Helsetilsynets rapport kan du lese her

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.