Praksisveilederes refleksjoner om akademisering av spesialutdanningene
Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.
Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.
Ønsket om å gjøre noe godt for både pasientene og seg selv, er noe av drivkraften til sykepleiere som blir værende i yrket.
Informantene i studien var spesielt utrygge i akutte og kritiske situasjoner og usikre på hvordan de skulle bruke medisinsk utstyr som maske-bag.
Operasjonsavdelinger og utdanningsinstitusjoner mangler en organisatorisk struktur og kultur som støtter opp om kunnskapsbasert praksis. Det kan påvirke pasientsikkerheten.
Artikkelen viser at det er viktig med standardiserte retningslinjer for smertebehandling tilpasset den enkelte pasient i sykehjem, samt at smertekartleggingen følges opp over tid.
Gruppebaserte lærings- og mestringstilbud gjør det lettere å mestre sykdommen. Likevel takker halvparten nei til slike tilbud.
Studien viser at «avveiende tilpasning» er helsesøstres viktigste strategi for å håndtere utfordringer ved bruk av kartleggingsverktøy i skolehelsetjenesten.
Vekt er et av de enkleste målene på ernæringsstatus. Likevel mangler flere i hjemmesykepleien kunnskap om ernæring og gode rutiner for veiing.
Anestesi- og intensivsykepleie betraktes som praktiske yrker. Kan en mastergradsutdanning gi like høyt ferdighetsnivå og fagteoretisk kompetanse som en videreutdanning?
Instrumentet måler samarbeid mellom pleiepersonale og pårørende til svekkete, akuttinnlagte eldre. En norsk versjon skal gjøre det tilgjengelig i vår kliniske praksis og forskning.