Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.

Farsrollen har endret seg, og fedrene har blitt mer aktive i barneomsorgen. Likevel kan de føle seg ekskludert under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen.

Sykepleiernes psykososiale utfordringer gjøres til noe privat og personlig i stedet for å løses på et overordnet nivå i organisasjonen.

Når sykepleiere møter foreldre til et nyfødt, sykt barn, er det avgjørende å se den enkelte forelderen og etablere en relasjon basert på empati.

For å lykkes med amming og gi omsorg til barnet, kan mødre ignorerer grunnleggende behov hos seg selv som å spise og utholde smerter.