Slik har sykepleieforskningen utviklet seg
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Erfaringene sykepleierne fikk da de var på utveksling i Tanzania, har betydd mye for den personlige og faglige utviklingen deres i ettertid.
Helsepersonell kan ta beslutninger om innleggelsesgrunnlag og behandlingsbehov eller ha samhandlingsmøter med brukeren, og DPS-et og kommunen kan bli enige om ansvarsfordeling og tiltak.
Helsepersonell i tverrfaglige team mente at sykepleiernes bidrag i samarbeidet var klart og anerkjent. De verdsatte spesielt sykepleiernes kompetanse på somatikk og miljøterapi.
Pårørende ønsker å være en ressurs, men trenger å få relevant informasjon og involveres som sentrale samarbeidspartnere.
Individuell plan som etablerast tidleg i palliativ fase, gjev pårørande håp og støtte. Dei opplever også å bli sett og får avlasting av ansvar.
Sjølv om det finst prosedyrar for legemiddelsamstemming, er dei utfordrande å setje i verk og har uklar ansvarsfordeling.
30–60 prosent av eldre på sykehus og sykehjem er underernærte. Et egnet screeningverktøy skal oppdage de personene som er i risiko for underernæring.
Iverksatte tiltak førte til at jordmødre reduserte bruken av kardiotokografi (CTG) ved innkomst med 47 prosent. Likevel fortsatte de å benytte CTG oftere enn nødvendig.