Mange pasienter i hjemmesykepleien mottar uformelle omsorgstjenester fra familie og venner.

Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.

Studien viser at ungdommer med skilte foreldre som deltar i samtalegrupper basert på helsefremmende prinsipper, kan oppleve økt sammenheng og mening i tilværelsen og dermed bedre sin egen helse.

Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.

Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.

Operasjonsavdelinger og utdanningsinstitusjoner mangler en organisatorisk struktur og kultur som støtter opp om kunnskapsbasert praksis. Det kan påvirke pasientsikkerheten.

Ny leiingsstruktur og meir fokus på organisasjon kan føra til at sjukepleieleiarane sitt profejonsfaglege fokus blir svekka.

Både sykepleiere og pasienter som deltok i studien bekreftet at det forekom enslighet og alenehet, men at det ikke nødvedigvis betydde ensomhet.

Innvandrere, voksne med liten utdanning og de som står utenfor arbeidslivet, er blant dem so sliter mest med å forstå skriftlig helseinformasjon.