Artikkelen presenterer en evaluering av den såkalte tospannsmodellen: En praksisordning hvor to og to studenter deler veileder og går sammen til pasienter i hjemmesykepleien.

Kritisk tenkning er nødvendig for å vurdere pasientsituasjoner og foreta velbegrunnete kliniske beslutninger.

Både sykepleiere og pasienter som deltok i studien bekreftet at det forekom enslighet og alenehet, men at det ikke nødvedigvis betydde ensomhet.

Undersøkelsen viser at samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten er preget av ineffektiv kommunikasjon og mangel på helhetstenkning.

Etter samhandlingsreforma har det vore ein auke i komplekse, pasientretta oppgåver for sjukepleiarar i kommunehelsetenesta. Behovet for kompetanseheving er stort, men det manglar ein overordna strategi.

Beboere på sykehjem er misfornøyde med å sitte passivt inne og er mer sosiale når de er ute. Likevel har de lite kontakt med naturen og utemiljøet.