Helsesøstre bruker program for foreldreveiledning aktivt i praksis
Helsesøstre bruker International Child Development Programme (ICDP) aktivt i arbeidet for å forbedre samspillet mellom foreldre og barn.
Helsesøstre bruker International Child Development Programme (ICDP) aktivt i arbeidet for å forbedre samspillet mellom foreldre og barn.
Når flyktninger blir pasienter i psykiatrien, har mange av dem allerede i lang tid prøvd å klare seg selv, og de begynner å bli slitne. Hva kreves da av hjelperne?
Det er vanskelig å sikre gode pasientforløp. For å lykkes er det helt nødvendig at alt involvert helsepersonell har et tett og tillitsbasert samarbeid, også med pasienten og de pårørende.
De er konstant på tå hev overfor datteren, blir ensomme og føler at spiseforstyrrelsen tar over hjemmet.
Diabetessykepleierne har stor ansvarsfølelse overfor pasienten og synes det er utfordrende å holde seg à jour med alle funksjonene til enkelte insulinpumper.
Det er utfordrende å opprettholde relasjonen til en pasient som skaper usikkerhet og redsel. Gode intervensjoner kan forebygge voldsepisoder og hjelpe pasienten med å regulere seg selv.
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Studenter i praksis fikk i oppgave å observere en multisyk hjemmeboende pasient hver i åtte uker, og dele observasjonene med sine kolleger.
Mange visste ikke at generisk bytte kun kan gjøres mot en godkjent bytteliste, eller de var usikre på hvordan de skulle bruke Felleskatalogen riktig.
Deltakelse i nettverk om palliasjon og kreftomsorg økte sykepleiernes kompetanse. Også hospitering og hyppig deltakelse på fagdager ga høyt utbytte.