Helsepersonell mangler kunnskap om seneffekter
Unge kreftpasienter savner råd og veiledning fra helsepersonell om hva de kan forvente i tiden etter behandlingen.
Unge kreftpasienter savner råd og veiledning fra helsepersonell om hva de kan forvente i tiden etter behandlingen.
Storstilte «helsekontroller» av friske mennesker representerer sjelden rasjonell eller forsvarlig ressursbruk.
Giftig eller ikke. Det er spørsmålet. Giftinformasjonen leter etter svaret.
Kreftpasienter og pårørende fra andre kulturer synes det er vanskelig å orientere seg i de ulike tilbudene som finnes. Språklige forvirringer gjør ikke situasjonen enklere. Som kreftkoordinator tenker jeg at det er viktig med tid. Tid til å bli kjent, skape tillit og forhåpentligvis hjelpe der det trengs.
Moren var ikke syk på den måten sjuåringen Hermine hadde tenkt. Hun trodde det bare ville gå over.
Afrika er den verdensdelen med flest nye krefttilfeller. Likevel har kreft kommet i skyggen av det generelle sykdomsbildet.
Kvinner opplever at smerter etter brystkreftbehandling varer i måneder eller år. Forebygging og behandling av slike seneffekter er mangelfull.
– Da hjertet mitt sluttet å slå, ble det satt i gang hjerte- og lungeredning. Da det ikke hjalp, fikk jeg noen runder med hjertestarteren, og hjertet begynte å slå igjen. Så her er jeg – nå med pacemaker, skriver den muntre hjertepasienten.
Når kreftpasienten er utviklingshemmet, og i tillegg har autisme, trenger vedkommende særomsorg. Les og lær av Alexanders (33) kreftforløp.