fbpx Avverger fare Hopp til hovedinnhold

Avverger fare

En vanlig tirsdag: Spørsmål om barlind og leppepomade er noe av det Lise Gjersrud Ringstad svarer på denne tirsdagen.

Giftig eller ikke. Det er spørsmålet. Giftinformasjonen leter etter svaret.

– Giftinformasjonen.

Seniorrådgiver Lise Gjersrud Ringstad svarer raskt.

– Hvor mange har hun fått i seg, tror du?

– Mm. Hvilken styrke?

Hun gjentar svaret hun får:

– 200 mg. Spør:

– Vet du hvor mange det er totalt i esken? Er det brett det er snakk om? Boks eller sånne brett? Hun ser på skjermen foran seg.

– I utgangspunktet er det ikke så farlig. Men jeg skal sjekke hva som eventuelt kan bli problemet. Hun leter i databasene på datamaskinen.

 – Det skal ganske mye til før det blir problemer. 20–30 tabletter. Da er det snakk om symptomer fra mage og tarm, og det er ikke farlig.

Hun lytter.

– Gi noe å drikke, du. – Det spiller ingen rolle hva det er, gi henne det hun har lyst på.

Hun lytter mer. Lar smilet høres i stemmen.

– Det er en sånn alder, de er høyt og lavt.

Detektiv

Det er tidlig formiddag på Giftinformasjonen. Godt bortgjemt på Ullevål sykehus jobber 21 farmasøyter, veterinærer og toksikologer med å kartlegge mulige giftstoffer og gi råd om hvordan de kan håndteres dersom de kommer inn i eller på kroppen. Den viktigste del av virksomheten er den døgnåpne telefontjenesten.

– Det er detektivarbeid på telefon, sier Lise Gjersrud Ringstad.

– Vi prøver å finne ut hva slags stoff de er eksponert for. I hvilken mengde og hvilken styrke. «Aner ikke» kan noen si når hun spør hvor mange tabletter som er tatt.

– Men da spør jeg for eksempel om hvor mange tabletter det er igjen i boksen. Å få ut risikoinformasjon er en treningssak.

Alle henvendelser behandles individuelt og alvorlighetsgraden vurderes. Er dette noe som krever sykehusinnleggelse, eller kan det håndteres hjemme? Hvilke tiltak bør eventuelt igangsettes? Ofte kan hun konkludere med at det ikke er grunn til bekymring.

– Vi kan avblåse faren og si at det ikke er nødvendig å oppsøke lege, sier Ringstad.

– På den måten avlaster vi legevakten, og det er ett av målene for denne tjenesten.

Mange barn

De fleste som ringer er fra allmennheten. De som oftest blir eksponert for mulige giftstoffer, er barn mellom ett og fire år. De som putter alt de kommer over i munnen.

Denne tirsdagen er ikke noe unntak. Neste telefon dreier seg om et barn som har spist barlind.

– Barlind er en giftig plante, sier Ringstad.

– Men ett bær er ikke farlig. Det er uproblematisk.

Innringer takker og legger på.

Men Giftinformasjonen svarer ikke bare på spørsmål fra allmennheten. Av de hundre samtalene de hver dag besvarer, er i snitt seksti fra allmennheten og tretti fra helsevesenet. 

Stort felt 

Allerede på 1950-tallet vokste det fram et behov for kompetansesentre som kunne gi råd om forgiftninger og hvordan de kan behandles. I 1961 ble derfor Giftkartoteket opprettet. Det ble seinere bygget ut og skiftet navn til Giftinformasjonssentralen, nå Giftinformasjonen. Helt fra begynnelsen hadde Giftkartoteket nært samarbeid med leger i klinikken, først og fremst på Ullevål sykehus. Også i dag er det alltid en intensivlege som har bakvakt. Giftinformasjonen lager også nasjonale anbefalinger for behandling av forgiftninger. 

Avdelingsdirektør og farmasøyt Per Olav Kormeset påpeker at giftfeltet bare blir større og større, og at det å holde oversikt er en stor oppgave. Den enkelte lege eller sykepleier har ikke mulighet til å være oppdatert på hvilke stoffer som er giftige og ikke.

– Nyttig 

Ole-Petter Vinjevoll, leder av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av akuttsykepleiere, kjenner godt til Giftinformasjonen. 

– Mange av våre medlemmer jobber på AMK-sentraler eller legevakt, og har daglig behov for råd, sier han. 

– Vi kunne ikke klart oss uten.

Vinjevoll, som har erfaring fra St. Olavs Hospital i Trondheim, nevner lim i øyet som et konkret eksempel. 

– Noen typer er veldig farlige, mens andre ikke er det, sier han. 

– Vi må hele tiden prioritere ressursene våre, og da har vi god bruk for råd. 

Avdelingsdirektør Kormeset tror det er litt ulikt hvordan sykepleiere bruker dem.

– Det avhenger nok av instruksen på arbeidsplassen, sier han. 

– Noen har som rutine å ringe oss ved forgiftninger. Oslo legevakt bruker oss for eksempel mye. 

Tenk førstehjelp 

Seniorrådgiver Mari Tosterud, som også har lang erfaring ved telefonen, vil gjerne ha flere sykepleiere på tråden. Men hun poengterer også hvor viktig det er med førstehjelp. 

– Særlig ved sprut i øyet. Skyll først, oppfordrer hun. 

– Det er godt dokumentert at det er viktig å skylle så fort som mulig. 

Hun trekker også fram tilfeller der våkne og bevisste personer har spist eller drukket noe som kan være farlig.

– Da er det aldri feil å gi drikke, sier hun. 

– Men det trenger ikke være mengder. Seinest i går ringte en lege om et barn som hadde fått i seg noe. «Skal jeg gi en halvliter», spurte han. Det er altfor mye. En tommelfingerregel er en desiliter til barn og to til voksne. 

Tosterud sier det også kan være lurt å ringe dem for å få de mest oppdaterte rådene for behandling. 

– Vi prøver å redusere overbehandling, sier hun. 

– Vi opplever at det blir satt i gang full ventrikkelskylling på helt ufarlige ting. Det kan være lurt å ringe oss før man setter i gang. 

Mange spørsmål 

Denne tirsdagen har det allerede vært telefoner både fra AMK-sentral og legevakt. En pasient har fått tynner i øyet, hvilken type er ukjent. En annen har forvekslet doseringen av cellegiften Methotrexat, og tatt ukedosen som dagdose i flere døgn. Så kommer en henvendelse som er mindre farlig. En ni måneder gammel baby har fått i seg leppepomade.

– Det kan eventuelt bli litt løs avføring, det er det verste, sier Lise Gjersrud Ringstad.

– Ikke tenk mer på det.

Spørsmål om leppepomade er ikke uvanlig. Det samme gjelder fluortabletter, vitaminbjørner, oppvaskmidler og luftfriskere folk har oppi do. Barn som har fått tak i bestemors piller er også en gjenganger.

De to store hovedgruppene av spørsmål dreier seg om legemidler eller kjemiske produkter. Litt over ti prosent dreier seg om planter og dyr.

– Vi får spørsmål om absolutt alt, erfarer Ringstad.

Det kan dreie seg om barn som har slurpet i seg badevann til om det er farlig å bli bitt av skorpion i Tsjad.

– Ingen spørsmål er for dumme. Jeg kan jo tenke «er det mulig å være redd for dette», men for den som ringer er frykten reell og den må jeg ta alvorlig, sier Ringstad.

Noen forventer også mer informasjon enn hun kan gi.

– Det hender rusmisbrukere vil at jeg skal hjelpe dem med å identifisere tabletter. Det kan jeg selvfølgelig ikke gjøre.

Informerer

Giftinformasjonen prøver også å nå ut til befolkning og helsepersonell med informasjon. Hver høst advarer de mot giftige sopper. Men når det nærmer seg jul, vil de gjerne avlive en myte.

– Julestjerne, sier Mari Tosterud.

 – Den er ufarlig å smake på. I flere år har vi forsøkt å formidle det.

Til Lise Gjersrud Ringstad kommer en ny telefon. Også denne handler om planter. Et barn har smakt på hvit ildtopp.

– Det er ikke farlig, beroliger hun.

– Gi litt å drikke, få skylt bort eventuelle rester.

Hun legger på. Klar for flere spørsmål.    

 

GIFTINFORMASJONEN

Døgnåpen telefon som gir svar på spørsmål om mulige forgiftninger.

Telefon 22 59 13 00.

Telefonen er åpen for alle, både publikum og helsepersonell. De som ringer kan være anonyme.

I 2010 besvarte Giftinformasjonen nesten 40 000 telefoner. Det er en svak nedgang i henvendelsene fra årene før. Grunnen kan være at flere bruker giftinformasjonens nettsider og finner svar der: Giftinfomasjonen

For helsepersonell: www.helsebiblioteket.no/forgiftninger

 

FORGIFTNINGER I NORGE

Hvert år dør 500 nordmenn av forgiftninger. Det er tre ganger så mange som i slutten av 1960-årene. Årsaken til denne økningen er først og fremst økt misbruk av narkotika og legemidler.

12 000 mennesker legges hvert år inn i sykehus på grunn av forgiftning. Det legges inn færre barn i dag enn for femti år siden.

Kilde: Dag Jacobsen, Tarjei Rygnestad, Berit Muan og Erik Andrew: Giftinformasjonen 50 år – forgiftningsbehandling før og nå

 

RÅD VED FORGIFTNINGER

Tenk førstehjelp.

Ved inntak av stoffer, og der pasienten er våken: Gi væske.

Ved sprut i øye: Skyll straks med rennende vann. Ikke bruk tid på å hente sterilt eller rent vann. Det viktigste er å skylle øyet.

Et mål er å avlaste legevaktene.