Språket former hvordan vi ser på mennesker med demens. Når vi kaller noen «dement», risikerer vi å redusere dem til en sykdom og overse deres menneskelige verdi.

Bak rapportene og reformene finnes et helsevesen som ikke lenger tåler seg selv. Når effektivitet settes foran omsorg, mister vi både fagfolkene og verdiene som holder systemet oppe.

Som sykepleiere må vi insistere på å ha tid og rom for etisk refleksjon. Her kan pasienter og sykepleiere møtes som likeverdige partnere i omsorgsprosessen.

Sykefravær og dårlig rekruttering truer helsetjenestene våre. Løsningen krever deling av ansvar og verdsetting av både privat og offentlig innsats.