I samarbeid med NHO og Forsvarsbygg skal Sykehusinnkjøp utforme en veiledning for anbudskonkurranser om levering av håndverkertjenester.

NHO, Sykehusinnkjøp og Forsvarsbygg har startet arbeidet med å lage en veileder for konkurranser om levering av håndverkertjenester.

I dag kan det være vanskelig for små og mellomstore bedrifter å orientere seg i konkurransegrunnlag som kan variere i innhold og utseende mellom oppdragsgivere. For å sikre best mulig konkurranse, og gjøre det lettere å levere tilbud, har NHO tatt initiativ til å standardisere og forenkle konkurransene. Dette vil være en fordel både for oppdragsgivere og leverandører.

Tidligere har NHO og Sykehusinnkjøp gjort et tilsvarende arbeid for anbudskonkurranser om levering av hotelltjenester.

– De norske helseforetakene har et kontinuerlig behov for håndverkertjenester innen ulike fagfelt, sier Ole Magne Kleven, avdelingsleder i Sykehusinnkjøp.

I januar gikk startskuddet for digital hjemmeoppfølging av de første fedmepasientene i Vestre Viken. Seksjon for forebyggende medisin er lokalisert på Bærum sykehus, men tar imot pasienter fra hele Vestre Viken.

Tilbudet innebærer at pasientene hver sjette måned skal svare på spørsmål via en app. Pasientene får også mulighet til å registrere vekt månedlig. Ved behov for en ekstra konsultasjon eller ved økt vekt vil de kalles inn til en samtale med behandler. Denne kontrollen utsettes om alt går fint og som det skal. 

Under det toårige behandlingsforløpet får pasientene tilsendt ulike kartleggingsskjemaer, øvelser og informasjon digitalt. Oppfølging av fedmemedikamenter og kontroll ved halvannet år blir brukerstyrt slik at kun de som har behov for oppfølging kalles inn til time. Det sendes ut skjemaer som inneholder spørsmål fagmiljøet mener er viktige å undersøke og ha kjennskap til i oppfølging av pasienter med sykelig overvekt.

Helse Fonna brukte utdatert prosedyretekst for hjerte- og lungeredning da en mann døde i 2023, uten å ha fått den hjerte- og lungeredningen Helse Fonna innrømmer at han skulle ha hatt, skriver BT.

– Slik denne saken fremstår, ser det ut til å ha skjedd en hel rekke feil, forsinkelser og misforståelser, sier pasientombudet til BT.

Helse Fonna har sendt prosedyreendringen som læringsmelding til de andre foretakene i Helse Vest. Helse Fonna innførte ikke prosedyreteksten fra 2021 før etter dødsfallet i slutten av 2023.

Ruth Øfsti skal disputere for ph.d. i studier av profesjonspraksis i Levanger 3. april.

Avhandlingens tittel er ««Spor i snøen». Klinisk vurdering og dokumentasjon i hjemmesykepleie til eldre med KOLS. En multimetode studie blant sykepleiere og pasienter.

Øfsti er universitetslektor ved Nord universitet og ble tatt opp som stipendiat ved Ph.d. i studier av profesjonspraksis, nå Ph.d. i profesjonsvitenskap i 2017. Hun er utdannet sykepleier fra 2007 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og har en master i Klinisk helsevitenskap fra 2011 ved NTNU.

Hensikten med doktorgradsprosjektet var å bidra med kunnskap om sykepleieres kliniske vurderinger og dokumentasjon av pasientproblem og behov hos eldre hjemmeboende pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Prosjektet viser at sykepleierne bruker sin faglige kunnskap og erfaring, men arbeider usystematisk og ustrukturert basert på egen kjennskap til pasientenes helsetilstand.

Webinaret «Psykisk helse i fødselsomsorgen» er nå er tilgjengelig på YouTube-kanalen til NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR). 

Det setter fokus på mental helse under graviditet og etter fødsel, ifølge en pressemelding fra faggruppen selv. Webinaret legger til grunn betydningen av åpenhet, tilgjengelige helsetjenester, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med interessegrupper som fremmer behovene til de gravide, familien og informasjonsformidling om helsehjelp. 

(NTB) Feilen med e-resepter som ble oppdaget i juni i fjor, rammet minst 6000 resepter over tre år, viser en uavhengig læringsrapport.

En programmeringsfeil gjorde at intervallet for dosene av legemidler ble endret til daglig når resepten ble fornyet, når det skulle ha vært sjeldnere. Dette skapte risiko for alvorlig feilmedisinering.

Den tekniske feilen kunne vært unngått, samt ha blitt oppdaget tidligere dersom bedre test- og valideringsrutiner hadde vært på plass, konkluderer en læringsrapport som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

(NTB): Kutt i det internasjonale hjelpearbeidet kan gjøre at flere tiår med framgang i kampen mot barnedødelighet blir visket ut eller til og med reversert, advarer FN.

Den årlige rapporten fra FNs barnefond (Unicef), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken peker ikke på USAs bistandskutt konkret, men den er publisert etter at Trump-administrasjonen har skrotet de fleste av programmene til bistandsdirektoratet USAID, som tidligere hadde budsjett på 42,8 milliarder dollar.

Det tilsvarer 450 milliarder kroner.

Antall barn som dør før de fyller fem år, har falt 52 prosent globalt siden 2000, og tallet falt for første gang under fem millioner i 2022.

Men etter 2015 har framgangen gått tregere, blant annet fordi mer penger ble satt av til å bekjempe koronapandemien. Uten «de rette politikkvalgene og tilstrekkelige investeringer» er det risiko for at framgangen kan gå tapt, sier Unicef-sjef Catherine Russell.

(NTB): Antall daglige tilfeller av hivsmitte kan bli nesten doblet uten bistanden fra USA, sier lederen for FNs program mot hiv og aids, UNAIDS.

Winnie Byanyima sier hun har forståelse for USAs ønske om å kutte i finansieringen av bistandsprosjekter verden over, men sier en plutselig stans kan få ødeleggende konsekvenser. Så langt har ingen givere antydet at de kan dekke inn det tapte.

Byanyima sier fjorårets UNAIDS-budsjett var på 220 millioner dollar. Halvparten av dette kom fra USA. Hun ber amerikanerne gjenoppta finansieringen så raskt som mulig.

Unaids-sjefen sier Trump kan få til en god avtale ved å la det amerikanske selskapet Gilead få distribuere sin medisin til risikoutsatte personer, noe selskapet kan tjene godt på.

(NTB): Dødeligheten i Norge var unormalt høy under koronapandemien, men var i 2024 tilbake til forventet nivå.

– Vi ser at etter perioder med høy dødelighet under pandemien, er dødeligheten nå på omtrent samme nivå som før pandemien, sier Ann Kristin Skrindo Knudsen, leder for Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

Under koronapandemien beregnet FHI en overdødelighet i 2022 på 11,8 prosent, noe som tilsvarte 4827 flere dødsfall. I 2023 var overdødeligheten nede på 5,6 prosent, mens den i 2024 var tilbake innenfor forventet variasjon.

Folkehelseinstituttet beregner dødeligheten i befolkningen basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. De forklarer at noe av overdødeligheten i 2023 for dem under 40 år var knyttet til et høyt antall ulykker, selvmord og rusdødsfall. Denne overdødeligheten var borte i 2024.

(NTB): Polioviruset er funnet i kloakkprøver fra minst 18 storbyer i Pakistan, inkludert hovedstaden Islamabad, ifølge myndighetene.

Kloakkprøvene skal finne viruset for å kunne evaluere resultatene av vaksineringsprogrammer, sier en talsperson for landets myndighet med ansvar for å utrydde polio.

Pakistan er en av verdens siste «hotspots» for polioviruset. Til tross for jevnlige forsøk på å utrydde viruset i landet, gikk smittetallene opp i fjor til 74 registrerte tilfeller, mot seks i 2023.

Det er planlagt en landsomfattende vaksinering av barn under fem år i april. Den skal etter planen nå over 45 millioner barn.

Polio er en svært smittsom virussykdom som rammer nervesystemet og kan forårsake lammelser.

Denne uken lanserer Making View AS Norges første VR-kurs (virtuell virkelighet) i personsentrert demensomsorg. Det skriver de selv i en pressemelding. Opplæringen er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for aldring og helse. 

I dag lever om lag 101 000 nordmenn med demens. Om 25 år vil antallet ha passert 200.000. Behovet for kompetanse øker. 

Kurset benytter også KI (kunstig intelligens). Med denne teknologien får virtuelle karakterer liv. Deltakerne kan snakke med pasientene og få naturlige svar i persontilpasset undervisning.

(NTB): Et kontor tilhørende Den internasjonale Røde Kors-komiteen har blitt rammet i et granatangrep i Rafah på Gazastripen. Ingen ansatte er meldt såret.

Det er foreløpig lite som er kjent om angrepet, som skjedde i ettermiddag.

Israel har innledet en ny offensiv i Rafah, og i helgen beordret den israelske hæren (IDF) sivile i deler av byen til å evakuere.

Flere kan unngå synstap og blindhet hvis forandringer på netthinnen blir oppdaget tidlig nok. Helse Sør-Øst vil derfor innføre en kunstig intelligens-løsning for netthinneundersøkelser hos personer med diabetes, skriver helseforetaket i en pressemelding mandag 24. mars.

Den nye KI-løsningen tolker netthinnebilder automatisk, noe som tidligere krevde betydelig manuell innsats.  Ved å automatisere arbeidsprosessene kan helsepersonell bruke mer tid på direkte pasientbehandling og andre viktige oppgaver. 

Edith Roth Gjevjon blir ny fagsjef og leder for fag- og helsepolitisk avdeling i Norsk Sykepleierforbund og Gyrd Steen blir ny avdelingsleder for avdeling for samfunnspolitisk strategi og analyse. 

Edith Roth Gjevjon (55) er utdannet hjelpepleier og sykepleier, har doktorgrad i sykepleievitenskap og er nå professor i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) og UiT Norges arktiske universitet. 

Gyrd Steen (54) har bred arbeidserfaring innen områdene analyse, strategi, kommunikasjon, myndighetskontakt og ledelse. Han har jobbet i tre ulike departement (KD, NFD og UD), vært myndighetskontakt ved UiB, kommunikasjonssjef i NFI, spesialrådgiver i Forskningsrådet, administrerende direktør i Bedriftsforbundet, og har vært byråleder i analyse og kommunikasjonsbyrå, samt jobbet som profesjonell strategirådgiver. 

Gyrd er utdannet statsviter fra NTNU, med studier i England og Nederland, og deretter Fullbright PhD Fellow ved Yale University. Han har noe forskerbakgrunn fra blant annet NUPI. 

– Vi er veldig fornøyd med disse ansettelsene i to viktige jobber i Norsk Sykepleierforbund, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og konstituert generalsekretær Anne Grethe Slåtten.

(NTB) Et av tre barn i verden kan komme til å være overvektige innen år 2050, ifølge nye anslag. Forskere advarer om en folkehelsekrise.

I tillegg ventes det at én av seks unge kommer til å ha fedme, noe som også utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen, ifølge forskning.no. De siterer en studie fra tidsskriftet The Lancet.

Rundt 356 millioner barn i alderen 5–14 år ventes å være overvektige innen 2050, mens 390 millioner barn og unge i alderen 15–24 år ventes å ha fedme, ifølge studien.

(NTB) Irene Ojala fra partiet Pasientfokus har bestemt seg for å stille liste til høstens stortingsvalg og skal nå samle inn underskrifter.

– Etter mye tenkning fram og tilbake, og mange tilbakemeldinger og forespørsler fra folk med ønske om at vi skal stille liste, har jeg nå bestemt meg, sier hun.

– Denne uka ser vi hvor håpløst det er at Finnmark største by ikke har et sykehus. Finnmarks største by skal selvfølgelig ha fødeavdeling! Det er jo i Alta det fødes barn. Og da må vi ta vare på kvinnene som føder barn. Kvinners rettigheter er en del av mitt DNA, og det burde være en del av alle mennesker i Finnmark sitt DNA i denne saken, sier hun.

Neste uke skal hun samle inn 600 underskrifter, før listen skal leveres til Vadsø innen 31. mars.

(NTB) Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet vil innføre et vaksinasjonsprogram til personer over 65 år mot smittsomme luftveisinfeksjoner. Helsetilsynet støtter forslaget i sitt høringssvar.

Forslaget til et voksenvaksinasjonsprogram har vært på h øring siden desember. Mandag utløper høringsfristen. Hittil er det kommet inn 666 innspill i den åpne høringen.

Sykepleier Marianne Hauan forsvarer sin doktorgrad Helse- og omsorgstjenesten på akkord med egne verdier – En hermeneutisk studie av sykepleiepraksis hvor hverdagsmestring som tankesett er implementert på Campus Helgeland i Mo i Rana 27. mars.

Hauan er universitetslektor og studieprogramansvarlig for studieprogrammet bachelor i sykepleie ved Nord universitet.

Studien konkluderer med at en helhetlig tilnærming til omsorg er nødvendig for å opprettholde kvalitet i helsetjenestene. Velferdsstatens bærekraft bør ikke bare vurderes ut fra pasientens evne til å utføre oppgaver selv, men også ut fra kvaliteten på omsorgen de mottar.

Line Børtveit forsvarte sin doktorgrad i adferdsanalyse ved OsloMet 6. mars. Studiens tittel er Exploring Internet-delivered treatment for depression.

Doktorgradsprosjektet var tilknyttet satsingsområdet Det digitale samfunn og omhandlet Internett-levert behandling for depresjon.

Dette kan være en effektiv løsning for depresjon, men har både fordeler og utfordringer. Hennes doktorgradavhandling så på forskning, erfaringer med og videreutvikling av slike behandlinger.

Resultatene viser at internettbasert behandling bør sees som et supplement, ikke en erstatning, for tradisjonell behandling.

No inviterer Arbeidstilsynet til samlingar med rettleiing til korleis vald og truslar kan førebyggast, og fortsett med tilsyn i bransjen. 

Forsking frå Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at 34 prosent av sysselsette på sjukeheim og omsorgsinstitusjonar har vorte utsette for vald. 27 prosent oppgir at dei har vorte utsette for hets eller truslar. 

Arbeidstilsynet inviterer nå til fysiske samlingar om korleis leiarar, verneombod og tillitsvalde kan  førebygge vald og truslar i heimeteneste og sjukeheim. Vi skal også arrangere digitale samlingar med same tema til hausten. 

Målet med samlingane er at leiarar, verneombod og tillitsvalde skal få meir kunnskap om vald og truslar og at dei blir inspirerte til å jobbe systematisk og førebyggande.  

Hilvi Emilsen er ledende helsesykepleier i Alstahaug kommune i Nordland. Nå er hun aktuell med romanen Dødsannonsene. Den handler om Anna, en sykepleier på nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet som må finne fotfeste etter en dramatisk livshendelse. En nysgjerrighet for dødsannonser og kirkegårder fører til at hun går i fremmedes gravferder og får både ubehagelige og fine opplevelser.

Ifølge forlaget handler boken også om viktigheten av vennskap, yrkesstolthet og kjærlighet til både Oslo og Nord-Norge.

Dette er Hilvi Emilsens debutroman.

Hva gjør at noen ansatte gleder seg til jobb hver dag, mens andre teller ned timene til arbeidsdagen er over?

Ny rapport fra Randstad gir et tydelig svar på hva som skaper trivsel. I alle fall ifølge Randstad selv.

87 prosent av respondentene oppgir at de enkelt kommer overens med kolleger fra ulike bakgrunner, noe som viser at arbeidsplasser blir stadig mer inkluderende. 81 prosent mener at det å jobbe fra kontoret øker produktiviteten, mens 79 prosent opplever bedre balanse mellom jobb og fritid når de jobber fysisk på arbeidsplassen.

Oppsummering av hovedfunn

87 % ønsker at arbeidsplassen skal føles som et fellesskap

89 % svarer at det er lettere å bygge relasjoner fysisk på jobb

88 % presterer bedre med gode kollegiale relasjoner

86 % føler seg verdsatt på jobb

80 % ser på noen kolleger som venner

87 % mener det er lett å jobbe med folk fra ulike bakgrunner

81 % mener det å jobbe fra kontoret øker produktiviteten

79 % mener jobbing på kontoret gir bedre balanse mellom jobb og fritid

Over én million barn i Gaza trenger akutt psykisk helsehjelp etter halvannet år med krig. Det melder Plan Norge i en pressemelding. Frykten for å dø preger hverdagen deres, og en ny rapport viser at halvparten av barna ikke lenger ønsker å leve.

En ny rapport fra War Child, omtalt av CNN, viser at:

96 prosent av barna i Gaza lever i konstant frykt for å dø.

49 prosent har uttrykt et ønske om ikke å leve lenger.

Blant familiene som ble intervjuet, var minst ett av barna enten skadet og/eller foreldreløst.

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge er jevnt over god, viser de tre nye kunnskapsrapportene fra Arbeidstilsynet. Men skal velferdssamfunnet vårt fortsette som i dag, må vi ta tak i utfordringene. Det sier Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet. Hun peker på et par viktige faktorer det er viktig å lykkes med: vi må bli flinkere til å forebygge sykdom, og beholde folk i jobb.

En av tingene Arbeidstilsynet skal gjøre mer av, er å se på hvordan vi kan forebygge sykdom blant arbeidstakere. Sykdom er en mye vanligere årsak til arbeidsrelaterte dødsfall enn hva ulykker og skader er.

99% av arbeidsrelaterte dødsfall i Norden skyldes sykdom, mens bare 1% skyldes ulykker. 

Førsteamanuensis i intensivsykepleie Hege Bjøkne Wathne gjennomførte disputas for graden philosophiae doctor ved Universitetet i Stavanger 6. mars.

Tittel på avhandlingen er From hospital to home: modelling and evaluation of the feasibility of a nurse-assisted eHealth service to support self-management in patients with non-communicable diseases.

Studien undersøker hvordan en sykepleierassistert eHelse-tjeneste kan støtte egenomsorg hos pasienter med hjertesvikt og tykktarmskreft etter sykehusutskrivelse.

Resultatene viser at pasienter ofte har udekkede informasjons- og emosjonelle behov, og at enkle, intuitive eHelseløsninger med symptommonitorering og kommunikasjonsmuligheter er essensielle.