(NTB): Den omfattende gjengvolden i Haiti gjør at ett av landets ledende sykehus stenger dørene, ifølge et internt notat.

Stengingen kommer etter at sikkerhetssituasjonen ble ytterligere forverret da gjenger angrep byen Mirebalais, sentralt i landet, skriver Reuters, som har sett det aktuelle notatet.

Direktør Pierre-Marie Cherenfant sier til nyhetsbyrået at universitetssykehuset i Mirebalais i praksis har vært stengt siden begynnelsen av april. Da begynte de å overføre pasienter til andre sykehus i området.

I et møte med FNs sikkerhetsråd denne uken sa spesialrepresentant Maria Isabel Salvador at Haiti er på randen av «fullstendig kaos».

– Etter hvert som gjengvolden sprer seg til nye deler av landet, opplever haitierne økt sårbarhet og tiltakende skepsis til statens evne til å møte behovene deres, sa Salvador mandag.

- Haiti kan stå overfor fullstendig kaos. Jeg ber dere fortsette engasjementet og svare på de akutte behovene landet og folket har, oppfordret spesialrepresentanten.

Hun viste til kolerautbrudd og kjønnsbasert vold i tillegg til en forverret sikkerhetssituasjon, særlig i hovedstaden Port-au-Prince, der myndighetene sliter.

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Landet sliter med politisk ustabilitet og omfattende vold, og store deler av landet kontrolleres av rivaliserende bevæpnede gjenger. Gjengene krever beskyttelsespenger, har utført drap og voldtekter og har kidnappet folk for å kreve løsepenger.

En kenyanskledet styrke godkjent av FN har ikke klart å presse gjengene tilbake. Styren består av rundt 1000 politifolk fra seks land, men skulle etter planen hatt 25000 politifolk.

500 ganger sa ansatte ved sykehjem og hjemmesykepleien i Sør-Rogaland om hendelser som kan ha gått utover de eldres verdighet. Det skriver Stavanger Aftenblad mandag 21. april.

Hendelsene knyttes til forhold som lav bemanning og tidspress. Dette tilsier 11.600 slike hendelser i eldreomsorgen i Norge på ett år, dersom Aftenbladets undersøkelse er representativ. Ansatte landet rundt sa i så fall fra om mulig uverdighet knyttet til bemanning mer enn én gang i timen. – Aftenbladets undersøkelse kan tyde på at Verdighetsgarantien brytes hver eneste dag, sier Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter. 

Det var den rødgrønne regjeringen ledet av Jens Stoltenberg som i 2010 innførte Verdighetsgarantien i eldreomsorgen. 

Sykepleier Marte Refsahl sliter selv med migrene, og nå driver hun egen hodepineklinikk på Lillehammer. Her kan hun gi injeksjonsbehandling, koordinere oppfølging og tilby veiledning, men ikke stille diagnoser eller skrive ut reseptbelagte medisiner. Hun samarbeider med to nevrologer på en annen klinikk, og kan videresende pasienter dit.

Refsahl er utdannet frisør og dykkerinstruktør, og har bodd i Thailand i fem år. Hun opplevde tsunamien i 2004, og den erfaringen gjorde at hun ville studere sykepleie. Som sykepleier har hun jobbet på nevrologisk avdeling på Sykehuset Innlandet, og hun vil fortsette å jobbe der ved siden av å drive egen klinikk.

– Man må gutse litt og prøve å gjøre en forskjell for noe du brenner for, sier hun til Gudbrandsdølen Dagningen. 

Danmark, Norge og Island har samarbeidet om muligheten for felles innkjøp av antibiotika. Nå blir også Sverige og Finland invitert til å bli med.

De nordiske landene vil intensivere den felles innsatsen for å sikre trygg tilgang til antibiotika. 

Det skriver MedWatch.no tirsdag.

Syv av direktørene i Helse Sør-Øst hadde en samlet godtgjørelse på over to millioner i 2024.

Det skriver Dagens Medisin tirsdag.

Konserndirektør Mona Stensby, direktør porteføljestyring bygg Hanne Gaaserød, administrerende direktør Terje Rootwelt, direktør medisin- og helsefag Ulrich Spreng hadde alle over to millioner i godtgjørelse i fjor.

Administrerende direktør Terje Rootwelt hadde en samlet godtgjørelse på over tre millioner kroner, inkludert pensjonsparing.

(NTB) Den tyrkiske regjeringen har innført forbud mot planlagte keisersnitt ved private helseklinikker i landet. Forbudet har skapt sterke reaksjoner i hele landet. De første demonstrasjonene mot den nye forskriften er planlagt i hovedstaden Ankara og storbyen Istanbul allerede i kveld.

Tyrkias helsedepartement, under ledelse av Erdogans konservative islamske regjering, lanserte for noen måneder siden en storstilt kampanje mot keisersnitt.

I regjeringens plan het det at man skulle redusere antallet fødsler ved keisersnitt for å «fremme normale fødsler og opprettholde befolkningsveksten på et bærekraftig nivå».

Planlagte keisersnitt gjennomføres når det av ulike årsaker, enten av hensyn til mors fysiske eller psykiske helse eller barnets helse, ikke anbefales vaginal fødsel.

(NTB) Hjelpetelefonen til Kirkens SOS mottok over 6000 henvendelser i løpet av påsken. Det er en økning på 10 prosent fra i fjor.

– Høytider som påsken forsterker ofte følelsen av ensomhet og utenforskap, sier fungerende generalsekretær Hilde Lillestøl i Kirkens SOS.

Lillestøl sier at når man sliter med tunge tanker alene, blir det viktig å snakke om det i tide, særlig i høytider og ferier som mange forbinder med positive opplevelser.

Tre ganger flere kvinner enn menn tar kontakt med Kirkens SOS, oppgir de selv.

Drammen sykehus gikk over i rød beredskap rett før klokken 22 lørdag kveld, skriver Drammens Tidende.

Klinikkdirektør Mai Bente Myrvold ved Drammen sykehus sier til avisen at årsaken var at callingsystemet på sykehuset var nede.

Vestre Viken iverksatte nødrutiner og kompenserende tiltak, inkludert etablering av beredskapsledelse som følge av hendelsen. Feilen ble rettet før midnatt lørdag, og sykehuset var i normal drift søndag.

Da søknadsfristen gikk ut 31. mars var det kommet inn 104 søknader på stillingen som spesialrådgiver for digital innovasjon i Helse Sør-Øst. 56  av søkerne er kvinner,  og 48 menn, skriver h-a.no.

Avdelingen teknologi og digitalisering med 14 årsverk, har ansvaret for å utforme og realisere Helse Sør-Østs teknologistrategi og styring av investeringer i teknologi.

– Ved å ta i bruk nye teknologier som for eksempel kunstig intelligens, gir vi sykehusene muligheten til å konsentrere seg om de viktigste oppgavene, og frigjøre verdifull tid til pasientbehandling og omsorg, til nytte for både pasienter, pårørende og ansatte, heter det i stillingsutlysningen.

(NTB) Antall registrerte vold- og trusselhendelser i psykisk helsevern i Helse Sør-Øst er redusert med 21 prosent de to siste årene, skriver helseforetaket i en pressemelding. I løpet av fjoråret ble det registrert 4 138 hendelser i psykisk helsevern mot 5 263 hendelser i 2022.

– Det er gledelig å se tegn til at antall ansatte som utsettes for vold og trusler går ned selv om antallet fremdeles er alt for høyt, sier administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst RHF.

– Vold og trusler må ikke ses som et problem for den enkelte ansatte, men et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten. Derfor ønsker vi økt oppmerksomhet på tematikken. Det er svært viktig å ha gode rutiner og systemer for forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler i sykehusene, sier han.

(NTB) Dersom en ny pandemi rammer verden, vil helseministeren at Norge skal vite når og i hvilke mengder vaksiner og annet utstyr kommer.

Derfor er helseminister Jan Christian Vestre (Ap) glad for at EU denne uken vedtok mandat for forhandlingene med Norge, Island og Liechtenstein. Forhandlingen tar sikte på å få på plass en avtale med de tre EØS-landene om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap og respons.

– Jeg tror mange i Norge husker at vi fikk hjelp av en hyggelig svenske til å få vaksiner til Norge, men vi kan ikke være avhengige av å få hjelp fra søta bror hver gang en krise inntreffer, sier Vestre til NTB.

(NTB) EU-kommisjonen har godkjent antistoffet lecanemab for behandling av Alzheimers sykdom. Dermed blir den trolig også godkjent for salg i Norge.

Lecanemab er ment for behandling i tidlige stadier av sykdommen og er det første legemiddelet i sitt slag som er godkjent i EU, opplyste kommisjonen tirsdag.

Lecanemab selges under merkenavnet Leqembi. Legemiddelet er alt godkjent for bruk på Alzheimers-pasienter i USA og Storbritannia. Eksperter påpeker at svært få Alzheimers-pasienter vil ha nytte av behandling med lecanemab.

Torsdag i forrige uke la regjeringen frem forslag til ny samtykkelov, og sex uten samtykke er straffbart. En ny og sykepleierutviklet app skal gi mulighet til å registrere samtykke i tråd med loven.

Det er sykepleier og gründer Frode Smith som står bak samtykke-appen. Den ble omtalt av Sykepleien torsdag 10. april.

Nå møter den motbør. Politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty International mener appen undergraver debatten om samtykkeloven. Det skriver VG tirsdag.

– Ideen om en samtykke-app må legges død en gang for alle. Det er støy og undergraver alvoret i den viktige debatten om innføringen av en samtykkelov i Norge, sier Kaatee til VG.

Jurist Åsne Solberg mener appen skaper forvirring og ikke kan fange opp kroppsspråk.

Sykepleier Frode Smith, mannen bak appen, forsvarer den som en frivillig løsning.

– Appen er kun et supplement. Den vil aldri kunne erstatte et muntlig ja eller nei, sier Smith til VG.

Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123, hjelpechatten sidetmedord.no og Foreldresupport holder åpent som normalt hele påsken. Det er døgnåpent, gratis og anonymt.

Det skriver Mental Helse selv i en pressemelding.

Svartjenestene hadde 5730 henvendelser på Hjelpetelefonen og chatten i forrige uke, noe som er en liten nedgang sammenlignet med samme periode i fjor. 

Blant de som har tatt kontakt med utfordringer knyttet til påsken, oppgir 47 prosent at ensomhet er det som oppleves som tyngst. 14 prosent forteller om press og forventninger, mens 11prosent uttrykker bekymring knyttet til økonomien.

Erlend Bae ble nylig tildelt prisen Årets Sykepleierleder av fylkesstyret i NSF Møre og Romsdal.

– Bae er en fremragende leder som setter sykepleiefaget i front hver dag. Han løfter faget og sine ansatte, og motiverer dem til å bli den beste utgaven av seg selv. Som leder for Søre Sunnmøre legevakt har han vært en drivkraft i utviklingen av tjenesten – fra planlegging og etablering til kontinuerlig forbedring av akuttmedisinsk beredskap, heter det i juryens begrunnelse.

Leger Uten Grenser fordømmer på det sterkeste den plyndringen av sykehuset og kontorene i Ulang i Sør-Sudan. Det skriver organisasjonen i en pressemelding.

Hendelsen har ført til at arbeidet ved den eneste fungerende helseinstitusjonen i området har stanset.

Det var mandag morgen 14. april at flere titalls væpnede menn stormet Leger Uten Grensers sykehus og kontor i byen Ulang, nordøst i Sør-Sudan. De truet ansatte og stjal viktige medisinske forsyninger og utstyr.

Bare i fjor utførte Leger Uten Grenser over 10.000 polikliniske konsultasjoner, la inn 3284 pasienter til døgnbehandling og bisto ved 650 fødsler ved sykehuset i Ulang. Nå har organisasjonen blitt tvunget til å stanse arbeidet. 

(NTB): Forskere skannet hjernen til personer som ble påført smerte. De som fikk se bilder av natur og høre naturlyder opplevde mindre smerte enn de som så bybilder.

For mer enn 40 år siden viste en banebrytende studie at innlagte pasienter trengte færre smertestillende midler og kom seg raskere når de så ut av vinduer med utsikt over grøntområder – til forskjell fra å se inn i en murvegg.

– Men til nå har de underliggende årsakene til denne effekten vært uklare, sier Maximilian Steininger, ekspert i nevrovitenskap ved Universitetet i Wien og hovedforfatter av den nye studien, offentliggjort i Nature Communications nylig.

– Vår studie er den første som gir bevis fra hjerneskanninger at dette ikke bare er en placeboeffekt, understreker Steininger. Naturscenene fremkalte redusert aktivitet i den delen av hjernen som er involvert i å oppfatte smerte, kalt nocisepsjon. Andre områder knyttet til regulering av smerte, ble ikke betydelig påvirket.

Forskerne mener at resultatene kan skyldes at natur fanger folks oppmerksomhet og leder dem bort fra smertefølelsen. Dette er et kjent fenomen fra psykologien.

(NTB): Livmorhalskreft kan bli den første kreftformen som forsvinner i Danmark, viser en undersøkelse.

– På 1960-tallet var livmorhalskreft den tredje hyppigste kreftformen for kvinner. I dag er den nummer 13, sier overlege og prosjektsjef Janne Bigaard i Kræftens Bekæmpelse.

Utviklingen skyldes blant annet oppslutning rundt HPV-vaksinen og deltakelse i screeningprogrammer for livmorhalskreft.

Danmark nærmer seg nå Verdens helseorganisasjons (WHO) grense for utrydding av livmorhalskreft. Den defineres som mindre enn fire tilfeller per 100.000 kvinner.

I Norge har regjeringen som mål at livmorhalskreft og annen kreft forårsaket av HPV skal være eliminert i løpet av en tiårsperiode. Det fremkom i regjeringens nye kreftstrategi som ble lagt fram i februar.

Ingunn Pedersen er intensivsykepleier og underviser ved paramedisin-utdanningen ved Nord universitet i Namsos. Nå leder hun et nytt forskningsprosjekt som kan gjøre utdanningen for framtidens ambulansepersonell enda bedre – og redde liv, skriver Nord.no. Prosjektet heter Parasafe, og handler om situasjonsforståelse – altså evnen til å forstå hva som skjer rundt deg, tolke det riktig og handle raskt og sikkert. Fra ro til full alarm på få sekunder. Ambulansepersonell  møter ikke bare på trafikkulykker, hjertestans eller alvorlige skader. Men det kan også handle om små barn med utydelige symptomer. Slike situasjoner krever at man beholder roen, tenker klart og tar riktige valg – raskt.

– Paramedisinere har en unik arbeidshverdag. De kan gå fra full ro til full alarm på få sekunder. Noen ganger kan de være lite forberedt på hva som venter dem. Jeg har selv kjent på stresset som kan oppstå i akutte situasjoner. Derfor brenner jeg for å gjøre studentene så godt forberedt som mulig, sier Pedersen.

No er Spesialisthelsetenesta sin rapport for samfunnsansvar for 2024 klar. Rapporten framhevar framsteg innanfor miljøvennleg drift og berekraftige tiltak i spesialisthelsetenesta. Dette er den sjuande rapporten i rekkja, og for første gong er den heildigital.

Det skriv Helse Vest RHF i ei pressemelding.

Rapporten gir fleire døme på arbeidet med samfunnsansvar som skjer i sjukehus og helseføretak i landet, og det kjem fram at det er mange miljømedvitne medarbeidarar i sjukehusa med initiativ og tankar om korleis dei kan ta kloke val i vegen vidare.

Døme på dette er tiltaksbanken som Helse Førde har arbeidd fram, med forslag til miljøtiltak dei ulike avdelingane i sjukehusa kan gjere. Tiltaksbanken har fått stor merksemd, blir teke i bruk nasjonalt og er gjord tilgjengeleg for alle sjukehus.

Rapporten viser korleis spesialisthelsetenesta har teke steg for å redusere unødig forbruk, spesielt bruken av eingongsutstyr. Dette tiltaket bidreg til å redusere avfallsmengda og fremje bruk av fleirgongsutstyr, som ofte er av betre kvalitet og kan vaskast, reparerast og brukast igjen.

(NTB): Spedbarn danner også minner, viser en ny studie. Spørsmålet gjenstår hvorfor disse minnene er så vanskelige å hente fram senere i livet.

En ny studie som ble publisert i Science på torsdag, utfordrer imidlertid antakelser om spedbarns hukommelse. Studien viser at unge sinn faktisk danner minner. Spørsmålet blir da hvorfor disse minnene er vanskelig å hente fram som voksen.

– Jeg har alltid vært fascinert av dette mystiske blanke området vi har i vår personlige historie, sier Nick Turk-Browne, professor i psykologi ved Yale universitet og studiens hovedforfatter.

Rundt ettårsalderen blir barn ekstraordinære elever – de tilegner seg blant annet språk, begynner å gå, gjenkjenner objekter og forstår sosiale bånd.

Men hva som så skjer med disse tidlige minnene, gjenstår å få svar på. Kanskje er svaret at de aldri blir fullt ut konsolidert til langtidslagring – eller kanskje de vedvarer, men blir utilgjengelige.

Turk-Browne mistenker det sistnevnte og leder nå en ny studie der man tester spedbarn, småbarn og barn, for å se om de kan gjenkjenne videoklipp som er tatt opp fra deres eget perspektiv som yngre.

Foreløpige resultater tyder på at disse minnene kan vedvare til rundt treårsalderen før de falmer. Turk-Browne er spesielt spent på om det kan være en mulighet for at slike fragmenter en dag kan reaktiveres senere i livet.

(NTB): Hittil i år er salget av allergimedisiner 8 prosent høyere enn på samme tid i 2024, viser tall fra apotekene. Seljeblomstringen er i gang. Bjørka ventes nå.

Ferske tall NTB har fått fra apotekene viser at salget av allergimedisiner øker kraftig, med 6 prosent bare i mars. Norges Astma- og Allergiforbund varsler at uforberedte allergikere kan få en påske med rennenese og nysekuler.

Pollenet fra salix spres både med vind og insekter som humler og bier, mange steder fra rundt midten av april. Nedbør kan dempe pollenspredning midlertidig. Utover påskeuka er det meldt vekslende vær flere steder i landet, relativt høye temperaturer, men usikkert når, hvor og i hvilken grad det kommer nedbør.

Antall personer som får allergimedisiner på resept øker hvert år.

Ifølge tall fra FHIs legemiddelstatistikk , var det i 2020 drøyt 725.000 personer som hentet ut allergimidler på resept i Norge. Det har økt med 15 prosent på fire år, til over 832.000 personer i fjor.

(NTB) Antall uassisterte hjemmefødsler øker. Det vil tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sette en stopper for med nytt lovforslag, skriver Nationen.

Forslaget kommer i kjølvannet av debatten om hjemmefødsler som har rast de siste ukene. Ifølge FHI var det 21 planlagt uassisterte fødsler i fjor. Toppe vil blant annet lovfeste at fødselshjelp ikke skal kunne gis av andre enn autorisert helsepersonell, jordmor og lege.

– Den fødende skal ikke straffes. Det er doulaene og ikke-autoriserte fødselshjelpere som skal straffes, dersom de yter fødselshjelp som bare helsepersonell skal ha ansvar for, sier Toppe til VG.

(NTB) Det er nå 46 700 færre som står i helsekø enn for et år siden. 215 000 personer ventet på helsehjelp ved utgangen av mars.

Den siste måneden er nedgangen på 18 000, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

– Jeg er veldig glad for å se at den store innsatsen som sykehusene har lagt ned gir resultater, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det er 22 000 færre som venter på helsehjelp nå enn oktober 2021, ifølge Vestre.

(NTB): Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ber sykehuset endre sine varslingsrutiner om alvorlige hendelser og uønskede dødsfall.

Forslaget om den nye meldeordningen ble fremmet i Stortinget torsdag. Det skjer etter at den har vært ute til høring.

På spørsmål om hva den nye ordningen innebærer, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) følgende:

– Den innebærer at man skal melde alle disse avvikene innen kort tid, senest innen fem dager til Statsforvalter. Det skal også i hvert enkelt tilfelle skrives en rapport innen tre måneder hvor man spesielt fokuserer på hva man kan lære av disse feilene, sier Vestre til TV 2.

Grepet skjer etter en serie med reportasjer der TV 2 har avslørt hvordan minst 1064 personer har mistet livet i uønskede hendelser på norske sykehus, de siste fem årene.

Helseministeren sier at man aldri kan gardere seg mot at det skjer feil.

– Men TV 2 har avslørt og vist gjennom de siste månedene at det skjer for mange feil i helsetjenesten, og dødsfall kunne sannsynligvis ha vært unngått, sier Vestre.

Meldeordningen skal bidra til at Norge igjen skal få på plass en nasjonal oversikt over uønskede og alvorlige hendelser som oppstår i helsevesenet, slik vi hadde før den ble lagt ned av Solberg-regjeringen i 2019.