«Så jeg tok et valg. Søkte sluttpakke. Fikk ja. Og da var det ingen vei tilbake.» Det skriver Ingeborg Senneset på Instagram. Journalisten, som er utdannet sykepleier, har jobbet i Aftenposten i tolv år, og blant annet skrevet flere kommentarer som har fått stor oppmerksomhet. Hun har særlig gått hardt ut mot vaksineskeptikere.

Første august er hennes siste dag i avisen. Aftenposten har vært gjennom en prosess med nedbemanning, der det ble tilbudt frivillige sluttpakker. Senneset skriver at hun ikke har noen plan for hva hun skal gjøre videre, men at det føles helt perfekt.

Styret ved Nordlandssykehuset har bedt Helse Nord om 572 millioner kroner over de neste fire årene, melder Avisa Nordland.

Sykehuset trenger penger for blant annet å kjøpe inn utstyr og sørge for reparasjoner ved sykehusbyggene ved Rønvik i Bodø.

I styresaken påpekes det at Nordlandssykehuset befinner seg i en kritisk situasjon med risiko for stans i pasientbehandlingen. Særlig skal sterilsentralen befinne seg i en prekær situasjon.

– Vi klarer å holde denne risikoen noen måneder i sjakk. Men før eller senere så ryker sterilsentralen helt og da har vi et stort problem, sier administrerende direktør ved sykehuset, Siri Tau Ursin.

(NTB) Etter en topp i 2021 faller nå antallet nye pasienter med spiseforstyrrelser, viser en ny norsk studie. Men fremdeles er det flere enn før pandemien.

Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) har analysert data fra Norsk pasientregister fra 2010 til 2023 og presenterte nylig sine funn i tidsskriftet Journal of Eating Disorders, skriver VG.

Studien avdekker at antall nye pasienter som fikk behandling for spiseforstyrrelser i spesialhelsetjenesten, økte med nesten 50 prosent under pandemien, med en topp i 2021. Det er særlig blant jenter i alderen 15 til 19 år økningen var spesielt stor under pandemien. I tiden etterpå har antallet falt igjen, men ikke helt tilbake til samme nivå som før koronautbruddet.

(NTB) Flere enn før er fortsatt i live ett år etter å ha fått lungekreftdiagnose i Danmark. Det kommer fram i en rapport fra Sundhedsdatastyrelsen i Danmark.

Overlevelsesraten er likevel mye lavere enn for de fleste andre kreftformene.

For menn har andelen overlevende etter ett år økt fra 53 prosent i perioden 2018 til 2020 til 55 prosent i 2021 til 2023. For kvinner har andelen i samme periode steget fra 60 til 64 prosent. Ser man derimot på andelen overlevende etter fem år, har den økt fra 18 prosent til 34 prosent for kvinner fra perioden 2009 til 2011 og fram til 2021 til 2023. For menn har den økt fra 13 prosent til 26 prosent, viser rapporten.

I Norge er lungekreft den kreftformen som flest kvinner og menn dør av, viser tall fra Kreftregisteret. I 2022 var det totalt 1.194 menn og 1.011 kvinner som døde av lungekreft eller kreft i luftrøret.

16. mai forsvarer Ketil Berge Lunde sin doktorgrad Deliberate self-harm (DSH) in Young Adults: Patient Characteristics, Follow-Up Psychiatric Care, and Repetition Risk in Norwegian Public Health Care.

Berge Lunde og medarbeidere benyttet data fra Norske helseregistre for å undersøke hva som karakteriserte unge voksne i alderen 18–35 år som mottok sykehusbehandling etter villet egenskade, hvor mange som hadde kontakt med psykisk helsevern den første uken etter utskrivelse og hvorvidt kontakt med
psykisk helsevern reduserte risikoen for repetert villet egenskade.

De fant at disse unge voksne hadde en rekke sosioøkonomiske og helsemessige utfordringer
sammenlignet med befolkningen for øvrig.

Ragnhild Nyhagen forsvarer sin doktorgrad om intensivpasienter torsdag 8. mai. Avhandlingen har tittelen Kommunikasjon om symptomer i intensivavdelingen: En studie med deltakende observasjon og individuelle intervjuer med pasienter, familiemedlemmer og helsepersonell.

I studien ble det først gjort observasjoner av hvordan intensivpasienter som ikke kunne snakke kommuniserte med familie og helsepersonell om symptomene sine. Deretter ble det gjort intervjuer med pasientene, familiemedlemmer og helsepersonell om erfaringene deres om å kommunisere om symptomer.

Formålet var å identifisere utfordringer med kommunikasjonen, se etter mønstre i kommunikasjon om symptomer, og studere familienes rolle i å identifisere og håndtere symptomer.

(NTB) Frp-leder Sylvi Listhaug krever at helseministeren kommer med en uforbeholden unnskyldning til 100 år gamle Gerd, som ble sendt hjem fra sykehus «uten mat og stell».

Saken Listhaug omtalte i sin tale til Frp-landsmøtet på Gardermoen fredag, historien om Gerd fra Trøndelag, ble omtalt av NRKi forrige uke.

– Hun fikk blodtrykksfall, kastet opp og hadde en forferdelig kul som ikke stoppet å blø. Istedenfor å bli operert, ble Gerd sendt hjem med ambulanse etter fem timer med venting, uten mat og stell, fortalte Listhaug.

– Avsløringene i eldreomsorgen er til å gråte av. Tilbudet kuttes, mens antall eldre øker, sa Listhaug.

(NTB) Røde Kors advarer fredag om at den humanitære innsatsen i krigsherjede Gaza er på randen av total kollaps etter to måneder med nødhjelpsblokade.

To måneder uten at noe nødhjelp har kommet inn, og seks uker med intense krigshandlinger gjør at sivilbefolkningen mangler det de trenger for å overleve, sier Jørgen Haldorsen, utenlandssjef i Røde Kors, i en pressemelding.

Røde Kors sitt feltsykehus i Rafah er et av få gjenværende fungerende sykehus i den delen av Gazastripen.

– Våre leger og sykepleiere må hele tiden omorganisere arbeidet for å kunne fortsette å redde liv. Vi har allerede gått tom for flere viktige medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Dette er ikke en situasjon som er spesiell for vårt sykehus, men det gjelder all helseinnsats på Gazastripen, sier Haldorsen.

(NTB) Migrenemedisinen Vydura er godkjent til refusjon, og legemiddelet er dermed tilgjengelig på blå resept.

Etter en to og et halvt år lang prosess har legemiddelet nå blitt innvilget forhåndsrefusjon, skriver MedWatch. Vydura brukes i behandling av pasienter med akutte migreneanfall.

– Vi er fornøyd med å ha kommet fram til en løsning med myndighetene, ikke minst på vegne av dem som lider av akutte migreneanfall. Vi vet at mange har ventet på et behandlingsalternativ gjennom den offentlige helsetjenesten, sier Oddvar Solli, sjef for helseøkonomi for Pfizer i Norge.

Barnesykepleierforbundet er faggruppen for alle sykepleiere som jobber med barn. Nå har Håkon Endal tatt over ledervervet etter Kirsti Egge Haugstad. Endal er barnesykepleier, og har master i folkehelse i tillegg. Han er i gang med doktorgrad om vekst hos barn under kreftbehandling, og har jobbet på barneavdeling i ti år.

Han sier til Sykepleien at han har et stort engasjement som han ønsker å bruke. Som leder er han frikjøpt i 60 prosent stilling, og han ser frem til å reise ut til norske barneavdelinger og bli kjent med sykepleierne som jobber der.

(NTB) En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at lavt jodinntak under svangerskapet kan øke risikoen for høyt blodtrykk ti år etter fødsel med 30 prosent.

Gravide kvinner som får i seg mindre enn 100 mikrogram jod daglig, har økt risiko for høyt blodtrykk senere i livet, ifølge en fersk studie fra UiB, melder Bergens Tidende.

Forskerne har analysert data fra over 58.000 kvinner i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og koblet jodstatus i svangerskapet til bruk av blodtrykksmedisin ti år senere.

(NTB) Verdens eldste person, den brasilianske nonnen Inah Canabarro Lucas, døde onsdag, 116 år gammel.

Det opplyser menigheten Congregation of Teresian Sisters, som Lucas bodde hos i byen Porto Alegre i Brasil, skriver nyhetsbyrået AFP.

Lucas ble født 8. juni 1908, og ble offisielt utpekt som verdens eldste etter at den japanske kvinnen Tomiko Itooka – som også var 116 år – døde i januar.

Nå er det britiske Ethel Caterham (115) som overtar tronen som verdens eldste nålevende person. Den eldste personen noensinne var franske Jeanne Calment. Hun ble 122 år og døde i 1997.

(NTB) Fastleger med høyest inntekt sykmelder og henviser oftere enn andre, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Nå foreslår FHI fast lønn fremfor betaling per konsultasjon.

– Samfunnet har mye å tjene på at fastlegene litt oftere sier nei, sier FHI-forsker Arnstein Mykletun til Bergens Tidende.

Rapporten viser at næringsdrivende fastleger med høy takstinntekt sykmelder mer og skriver ut mer antibiotika og vanedannende medisiner enn kolleger på fast lønn.

(NTB) LO Kommune og YS Kommune bryter forhandlingene med KS i lønnsoppgjøret for kommuneansatte. Det er enighet med Unio og Akademikerne, opplyser KS.

– Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. Vårt krav var at hele laget av ansatte skal få økt kjøpekraft, og at de med minst må få mest. Dette var det ikke mulig å få til i forhandlingene med KS, sier Mette Nord, som er leder av Fagforbundet og LO kommune.

KS organiserer kommunene og fylkeskommunene, og har forhandlet med LO Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne om årets lønnsoppgjør siden 24. april.

LO kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området, og består av Fagforbundet, FO, EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.

Regjeringen sender i dag på høring forslag om strengere regulering av solarium. Målet er å begrense bruken blant unge og redusere forekomsten av hudkreft i befolkningen.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Bruk av solarium er kreftfremkallende og anslås å stå for en sjettedel av hudkrefttilfellene i Norge. Kreftregisteret har beregnet at mer enn 1000 tilfeller av hudkreft kan forebygges årlig ved å unngå solarium. Det er ingen nedre grense for når solarium kan anses å være trygt og risikoen er størst om man starter i ung alder.

Resultatene for første kvartal for Astrazeneca er klare.

Konsernsjef Pascal Soirot benyttet anledningen til å advare mot toll, ifølge MedWatch.

Dette til tross for at selskapet har deler av produksjonen sin i USA.

– Vi tror faktisk at et bedre insentiv for å tiltrekke seg investeringer i produksjon og forskning og utvikling ville være å ha en god skattepolitikk som oppmuntrer selskapet til å investere i landet, sier Soirot ifølge MedWatch.

(NTB): En tenåring døde etter å ha vært i kontakt med legevakten i Arendal flere ganger. Nå har Statsforvalteren i Agder åpnet tilsynssak.

Barnet i tenårene døde mot slutten av fjoråret. Familien hadde vært i kontakt med legevakta i Arendal flere ganger over en treukersperiode før dødsfallet, skriver Agderposten.

I en redegjørelse til Statsforvalteren skriver legevaktas ledelse blant annet: «Det er dypt tragisk at noe slikt som dette skal skje, og vi vil forsikre om at dersom legevakten, gjennom medisinsk feil eller rutinesvikt, viser seg å være helt eller delvis ansvarlig for hendelsen, så vil vi påta oss det ansvaret som blir oss pålagt.»

Legevakta kan ikke se at de kunne ha forutsett utfallet basert på symptomene, men erkjenner at det finnes forbedringspunkter. De understreker at pårørendes bekymring skal tas alvorlig, og at terskelen for videre vurdering ved sykehuset burde vært lavere.

Statsforvalterens assisterende avdelingsdirektør Eva Moe sier at formålet med tilsynet er å styrke sikkerhet og kvalitet i tjenestene, samt bidra til rettssikkerhet og tillit.

(NTB): Nye tall viser at nesten 2000 mennesker har drukket seg i hjel de siste fem årene. I snitt har flere personer dødd av alkohol de siste fem årene enn årene før.

I fjor var det 400 nordmenn som drakk seg i hjel, viser tall P4 har hentet fra Dødsårsaksregisteret til Folkehelseinstituttet. Fra 2020 til og med 2024 ble det registrert 1998 slike dødsfall, fra 2015 til 2019 var det 1688 dødsfall.

I snitt var det altså 398 personer som døde av alkohol hvert år fra 2020 til 2024, mot 338 fra 2015 til 2019.

– På mange måter ser vi toppen av isfjellet når vi ser på denne statistikken, sier seniorforsker på rus og avhengighet Jørgen Bramnes ved Folkehelseinstituttet til radiokanalen.

Tallene i Dødsårsaksregisteret tar kun for seg dødsfall der alkohol har vært en direkte årsak. Bramnes understreker at alkohol bidrar negativt til svært mange tilstander og sykdommer.

– Tallene fra FHI viser de som dør ene og alene som følge av alkoholoverdose, men bak tallene er det veldig mange flere som blir syke og mister friske leveår som følge av alkohol, sier generalsekretær Ragnhild Kaski i interesseorganisasjonen Av-og-til.

Styrken til medisinske kvalitetsregistre er tittelen på avhandlingen Ingvild Beathe Myrhaugen Tjelmeland forsvarer i Auditoriet i Kreftsenteret på Ullevål sykehus 13. mai.

Myrhaugen Tjelmeland er utdannet intensivsykepleier, og nå tilknyttet Institutt for klinisk medisin.

Måletavhandlingen er å presentere data fra de første seks årene av et obligatorisk register for hjertestans utenfor sykehus, sammenligne data fra Norge og Tyskland. Sammenligning av data fra Tyskland og Norge, viste at det ble startet gjenoppliving på færre pasienter i Norge, men vi hadde likevel samme overlevelse i forhold til antall innbyggere i ambulansens område. 

Medisinske kvalitetsregistre er en verdifull kilde til data som kan brukes til å overvåke effekt av behandlinger, intervensjoner og helsetjenester. Myrhaugen Tjelmelands avhandling benytter data fra hjertestansregistre i Norge, Tyskland og 24 andre områder for å gi en dypere innsikt i hva som skjer når noen får hjertestans.

Tydeligere anbefaling om samarbeid mellom helsestasjon og barnehager er en del av den reviderte anbefalingen for observasjon og vurdering av barns språkutvikling som Helsedirektoratet nå lanserer.

Den erstatter anbefalingene fra 2006, og er utformet etter en gjennomgang av tilgjengelig forskning på barns språkutvikling og vurdering av verktøy som tidligere har vært anbefalt for bruk til språkvurdering av små barn, skriver Helsedirektoratet i en pressemelding

Blant endringene som er gjort, er en oppdatering av anbefalingen om samarbeid mellom helsestasjon og barnehagen. Helsestasjonen skal samarbeide med barnehagene for å sikre at barn med språklige utfordringer får tidlig hjelp.

– Ved å gi foreldrene informasjon og veiledning om barns språkutvikling, betydningen av hjemmespråk, og hvordan de kan tilpasse sin kommunikasjon, kan helsesykepleiere bidra til å skape et rikt språkmiljø for barnet. Dette inkluderer også å gjøre foreldre oppmerksomme på viktigheten av å delta i interaksjon med barnet og begrense skjermbruk, sier avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen.

(NTB) Flere enn før får demens, men risikoen for hver enkelt avtar. En 90-åring i dag har lavere risiko enn for 20 år siden.

– Det handler sannsynligvis om høyere utdanningsnivå og endret livsstil, forteller Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, i podkasten Om aldring.

Han peker samtidig på at forskningen møter flere utfordringer, særlig etiske og praktiske begrensninger. Forskere bruker derfor observasjonsstudier, men her kan deltakerne pynte på sannheten om egen livsstil.

– Vi sier vi drikker mindre alkohol, røyker mindre, og er mer fysisk aktive enn vi egentlig er, sier Selbæk.

I tillegg er det ofte uklart hva som er årsak og virkning, som med depresjon og demens:

– Er det slik at depresjon øker risikoen for demens, eller at begynnende demens fører til depressive symptomer? spør Selbæk.

Det er et massivt strømbrudd i Sør-Europa. Strømbruddet er det mest omfattende i spansk historie, ifølge den spanske regjeringen.

Nesten hele Spania og deler av Portugal er rammet. Strømoperatøren varsler mandag ettermiddag at det vil kunne ta opptil ti timer å fikse problemet.

Ifølge Spanias største avis, El Pais, har sykehusene i landet backup-generatorer. Det gjør at de kan fortsette med de viktigste tingene under strømbrudd som dette.

Sykehuset i Madrid har satt ned en nød-komité som skal ta beslutninger avhengig av lengden på strømbruddet, forteller talsperson Gregorio Marañón til avisen.

I en uttalelse gjengitt av Reuters sier regjeringen at de forsøker å finne ut årsaken og totalomfanget til strømbruddet. Regjeringen har satt av alle ressurser til å følge opp saken.

Gjennom ettermiddagen har regjeringen krisemøter om situasjonen.

(NTB) Espen Nakstad har søkt jobben som ny helsedirektør, melder NTB.

Nakstad, som var assisterende helsedirektør under pandemien, valgte i fjor sommer å gi seg. Han gikk da tilbake til sin gamle jobb ved Oslo universitetssykehus (OUS).

(NTB) Tirsdag 29. april markeres den nasjonale dagen for fallforebygging for første gang, gjennom et samarbeid mellom Aldring og helse og Helsedirektoratet. Målet er å rette oppmerksomheten mot fall – både på institusjoner som sykehjem og sykehus, og i de tusen hjem landet over.

– Vi ønsker å bruke denne dagen til å spre kunnskap til helsepersonell. Vi ønsker også å nå ut til eldre, pårørende og samfunnet ellers med budskapet om at vi med enkle metoder faktisk kan forebygge fall, sier Kari Anette Os, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Enkle tiltak kan gjøre en stor forskjell, for mange eldre, pårørende og samfunnet ellers, sier fagsjef Gro Gujord Tangen i Nasjonalt senter for aldring og helse i en pressemelding.

Forskning viser at søvn og smerter henger sammen hos mange som har håndartrose. Det er en sammenheng å ta på alvor, sier forsker ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, Daniel H. Bordvik, i en pressemelding.

– Jo dårligere folk sov, desto mer smerte rapporterte de. Smertene gjaldt både i hendene og i kroppen generelt, forteller Bordvik.

Studien har fulgt nær 300 personer med håndartrose, gjennom flere år.

Deltakerne i studien er med i Nor-Hand-prosjektet. Alle har fått påvist artrose i hendene, og de ble spurt om søvn og smerter. 33 prosent svarte at de hadde lette søvnproblemer. 27 prosent hadde moderate, og 14 prosent oppga alvorlige søvnproblemer.

– Det betyr at 7 av 10 oppga problematisk søvn, mens 4 av 10 blant deltakerne hadde tydelige søvnproblemer, sier Bordvik.

I tillegg rapporterte deltakerne om hvor mye smerte de hadde – både i hendene og ellers i kroppen. De brukte en skala fra 0 til 10, der 10 betyr verst tenkelige smerte.

Spørreskjemaene ble fylt ut både ved oppstart og tre og et halvt år senere.

Resultatene var klare, ifølge Diakonhjemmet:

Smertene økte generelt i takt med økende grad av søvnproblemer, og med de sterkeste resultatene for dem med alvorlige søvnproblemer. Disse oppga jevnt over nesten 2 poeng høyere smerte på skalaen enn dem som ikke rapporterte søvnproblemer.

– Dette var uavhengig av flere andre faktorer som kunne ha påvirket sammenhengen, forklarer Bordvik.