Hele 79 prosent av landets barnevernstjenester jobber nå med å styrke kvaliteten på undersøkelsene som skal avdekke barns behov for hjelp, skriver Helsetilsynet.

Arbeidet skjer gjennom en landsomfattende, frivillig tilsynsaktivitet ledet av Statens helsetilsyn og statsforvalterne.

Etter første runde av tilsynet viser resultatene både framgang og utfordringer. Mange undersøkelser starter for sent, og planleggingen er ofte mangelfull. Barns medvirkning er fortsatt et svakt punkt: I mer enn hver tredje sak blir barnets syn ikke godt nok tatt med i vurderingene.

Tjenestene som har deltatt, har nå startet forbedringsarbeid. Målet er varige endringer som sikrer at barn får riktig hjelp til rett tid. Neste egenkontroll skjer vinteren 2025/26.

Sykehuset Telemark (STHF) og Sykehuset i Vestfold (SiV) har inngått en intensjonsavtale om økt samarbeid. 

Sykehusene vil har utfordringer som mangel på helsepersonell, behov for mer effektiv bruk av medisinteknisk utstyr og krav om å sikre likeverdige helsetjenester til befolkningen.

Barnemedisin og radiologi er to områder hvor sykehusene kan samarbeid, ifølge en artikkel på sykehusets hjemmesider. Det er samtaler om hvordan sykehusene sammen kan utvikle de interne støtte- og servicetjenestene.

– Det er for tidlig å si hvordan dette vil se ut rent konkret. Vi ønsker å knytte ledelsen og fagfolk innenfor disse områdene tettere sammen. Vi mener det er gevinster i å løse flere oppgaver sammen, sier administrerende direktør Øyvind Bakke ved SiV, i artikkelen.

Elin Kristiansen er ansatt som ny enhetsleder for Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Stjørdal. Hun tiltrer 1. januar, melder MN24.

– Jeg kjenner meg klar for nye utfordringer, sier Kristiansen, som kommer fra stillingen som seksjonsleder ved DPS. Hun har bakgrunn som sykepleier, mastergrad og lederutdanning.

Sektorleder for helse og omsorg, Katarina Hoff, beskriver henne som fremoverlent med tydelige tanker om utvikling av tjenesten. Kristian­sen blir leder for rundt 60 ansatte og overtar etter Ann Sissel Helgesen, som trapper ned mot pensjon.

Ap-topp Arne B. Espedal reagerer på at Sandnes kommune betalte 2,1 millioner kroner for en konsulentrapport til kuttforslag fra Agenda Kaupang, melder Sandnesposten.

– At blekka kostet 2 millioner, er i overkant. Jeg hadde håpet på mer kreative forslag til den prisen, sier Espedal til Stavanger Aftenblad.

Rapporten foreslår blant annet færre ansatte i barnehagene, færre sykepleiere på nattevakt og dyrere parkering for å kutte kommunens utgifter.

Kommunedirektør Bodil Sivertsen forsvarer innkjøpet.

– Vi trengte det eksterne blikket på driften vår, sier hun.

(NTB) Fra lørdag 25. oktober er det forbudt å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, men sponsing av idrett og kultur er fortsatt tillatt.

Forskriften som nå trer i kraft inneholder flere unntak som gjelder sponsing. Det betyr at næringslivet fortsatt kan sponse barneidrett og lignende.

– Vi er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Det bidrar denne forskriften til, og den viser at regjeringen tar folkehelse på alvor. Det er jeg stolt over, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Et flertall i Nordland fylkesting mener helseforetaksmodellen har spilt fallitt og ber om at staten tar over styringen av Helse Nord. Politikerne ønsker at Helsedirektoratet midlertidig får ansvaret, mens en ny styringsmodell utredes, skriver Ambulanseforum.

Bakgrunnen er økonomisk krise, svekket tillit og problemer med rekruttering. Helse Nord ligger an til et underskudd på om lag 500 millioner kroner i år. Misnøyen har økt etter høye lederlønninger – blant annet da kommunikasjonsdirektøren fikk 1,85 millioner kroner i årslønn.

Kritikerne mener modellen er blitt for byråkratisk og fjern fra pasientbehandlingen. Flere peker på at lederlønninger, pendleravtaler og dobbeltroller har svekket tilliten. Debatten er også løftet nasjonalt, og flere partier ønsker endringer i styringen av helseforetakene.

Nye tall viser at kun 56 prosent av kreftpakkeforløpene i Helse Midt-Norge gjennomføres innen anbefalt tid. Kravet er 70 prosent. Det gjør regionen svakest i landet, melder Tidens Krav.

Tallene for perioden til og med september viser at Helse Møre og Romsdal gjør det best i regionen med 65 prosent innen frist, mens St. Olavs hospital ligger på 55 prosent og Helse Nord-Trøndelag på 48 prosent.

Konsernsjef Jan Frich uttrykker bekymring og varsler tiltak for å bedre både registrering og måloppnåelse. Han mener utviklingen ikke kan forklares med innføringen av Helseplattformen, og peker på at St. Olavs — som har hatt systemet lengst — har lavest måloppnåelse.

Helse Midt-Norge opplyser at forbedring av kreftpakkeforløpene skal ha høy prioritet framover.

En lekket granskingsrapport avslører at den tidligere UBC-professoren Aziz Ghahary fabrikerte forskningsdata om sitt eget hudprodukt, Meshfill. Behandlingen ble omtalt som en «mirakelkur» mot kroniske trykksår, men de faktiske dataene viste ingen bedring, melder Khrono.

Ifølge rapporten brøt Ghahary forskningsprotokollen, presset en sykepleier til ulovlige tilleggsbehandlinger og laget et ekstra datasett som skulle få resultatene til å se positive ut. Pasienter og finansiører ble dermed gitt falskt håp.

UBC holdt rapporten hemmelig i over fire år, og får kritikk for manglende åpenhet. Ghahary sluttet i 2021 og har ikke kommentert anklagene, men viser via advokat til taushetsplikt.

Geir Selbæk, professor og forskningssjef i Nasjonalt senter for aldring og helse har fått Forskningsrådets formidlingspris for 2025.

Ved Universitetet i Oslo leder han forskergruppen Aldring og demens, som undersøker forskjellige aspekter ved aldring.

Forskningen fokuserer særlig på diagnostikk av demenssykdommer og risikofaktorer for kognitiv svikt gjennom livsløpet.

– Målet mitt er ikke å løse demensgåten, men å jobbe for bedre forebygging, behandling og oppfølging, sier han ifølge UiOs omtale av prisutdelingen. 

(NTB) De siste årene er store mengder ketamin forsøkt smuglet inn i Norge. Direktoratet for medisinske produkter har ute forslag om at ketamin listes som narkotika.

– Av hensyn til folkehelsen er det viktig å få denne substansen regulert som narkotika, skriver Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i høringsbrevet.

Ketamin er et hurtigvirkende smertestillende legemiddel og anestesimiddel. Nå er det også utprøvd og godkjent i Norge som behandling for alvorlig depresjon. Ketamin regnes ikke som narkotika i Norge, men er et reseptpliktig legemiddel i reseptgruppe A. Det er også på lista til Verdens helseorganisasjon over essensielle legemidler.

Helsestasjonen i Kirkegata 14 i Moss stenges midlertidig på grunn av mulig funn av asbest.

Det opplyser kommunen på sine nettsider.

Dette innebærer at følgende tjenester er ute av drift inntil videre: 

• Sentrum Helsestasjon
• Ungdomshelsestasjon
• Jordmortjenesten
• Vaksinasjons- og migrasjonshelse

I forbindelse med befaringer på eiendommen før oppussing, ble det gjort undersøkelser knyttet til asbest, og kommunen ble varslet om mulige funn.

Helsestasjonen stenges av føre-var-hensyn inntil man har fått klarhet situasjonen og det eventuelle omfanget.

Tove Ragnhild Johnsen er ansatt som direktør for Kvinne- og barneklinikken i Sykehuset Innlandet.

Johnsen er utdannet jordmor, og kommer fra stillingen som avdelingssjef, gynekologi/føde, divisjon Gjøvik-Lillehammer, Sykehuset Innlandet.

Tidligere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, har begynt som seniorrådgiver hos konsulentselskapet Rud Pedersen, skriver selskapet i en pressemelding.

Erlandsen kommer fra stillingen som rådgiver og prosjektleder i Norsk Sykepleierforbund.

Hun var i perioden 2013–2021 statssekretær under Bent Høie i Helse- og omsorgsdepartementet. 

Erlandsen er utdannet sykepleier, og har tidligere jobbet som kommunesjef helse og sosial i Sarpsborg kommune, og som direktør for kommunikasjon og samhandling ved Sykehuset Østfold. Hun har også sittet i formannskapet i Sarpsborg kommune for Høyre og vært vararepresentant på Stortinget. I tillegg har hun bred organisasjonserfaring fra NSF, blant annet som fylkesleder.

Nordre Follo kommune foreslår omfattende kutt i helse- og omsorgstjenestene de neste tre årene.

Blant tiltakene er å holde seks plasser ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter stengt, kutte 18 dagsenterplasser ved Svingen, redusere én av to seniorkontakter og øke egenandeler ved seniorsentrene. Kommunen vil også vurdere å legge ned FACT-teamet for alvorlig psykisk syke, og avvikle samarbeidet om akutt døgntilbud (KAD) – for i stedet å drive seks KAD-senger lokalt.

Frisklivssentralen skal omorganiseres, og kommunen vurderer å konkurranseutsette både sykehjem og omsorgsboliger.

(NTB) Kvinner som ble unnfanget ved hjelp av prøverørsbehandling, har høyere risiko for å få diagnosene endometriose og adenomyose, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Våre analyser viser at kvinnene som var unnfanget ved bruk av prøverørsbehandling, hadde 49 prosent høyere risiko for å utvikle endometriose eller adenomyose, sier forsker Maria C. Magnus ved Folkehelseinstituttet.

Forskere har analysert data fra de nasjonale helseregistrene for 449 611 kvinner bosatt i Norge.

FHI understreker at funnene må tolkes med forsiktighet fordi dette er den første studien som ser på dette.

Endometriose og adenomyose er sykdommer som rammer kvinner. Begge tilstandene gir smerter ved menstruasjon og samleie, i tillegg til store menstruasjonsblødninger.

– Kvinner som ble unnfanget ved prøverørsbehandling, hadde også en 30 prosent økt risiko for kraftige menstruasjonsblødninger og smerter under samleie, sier Magnus.

Hun startet i jobben 1. oktober.

– For meg er dette en stor og viktig oppgave. Språk og språkbevaring ligger mitt hjerte nært, sier Hermansen, som har lang erfaring med samisk som arbeidsspråk og tar master i samisk språk og litteratur, sier hun i en pressemelding.

Klinikksjef Renate Jakobsson sier stillingen styrker tilbudet til samisktalende pasienter:
– Vi ønsker å møte pasientene på deres hjertespråk. En tilstedeværende tolk vil gi bedre opplevelser og tryggere kommunikasjon.

Finnmarkssykehuset har et særskilt ansvar for samiske helsetjenester, og tolketjenesten brukes i hele Helse Nord.

Fra 1. november 2025 blir Martina Hansens Hospital en del av Vestre Viken helseforetak. 

Hospitalet er et av landets største innen ortopedi og revmatologi.

Sykehuset eies av Stiftelsen Martina Hansens Hospital (SMHH) og har siden 1970-tallet vært en del av det offentlige helsevesenet.

Hospitalet, som er nærmeste nabo til Bærum sykehus, utfører flest kne- og hofteproteseoperasjoner i landet.

Hospitalet tok selv initiativ til offentlig eierskap for å sikre langsiktig stabilitet, forutsigbar drift og trygge arbeidsplasser.

Ved virksomhetsoverdragelsen følger hele sykehusdriften med – inkludert ansatte, hospitalbygg, eiendeler, rettigheter og forpliktelser, ifølge hospitalets nettside.

Torsdag 23. oktober markeres den offisielle åpningen av nye Drammen sykehus.

Kronprins Haakon, stortingspresident Masud Gharahkhani og helseminister Jan Christian Vestre kommer for å delta, melder Vestre Viken.

– Dette blir en stor dag for oss! Vi gleder oss til å vise frem vårt flotte sykehus til kronprinsen, stortingspresidenten og andre gjester, sier klinikkdirektør Bente Myrvold.

Den offisielle åpningen markeres ved hovedinngangen med snorklipping av kronprinsen, tillitsvalgt og brukerrepresentant.

Universitetssykehuset Nord-Norge sliter med mangel på intensivsykepleiere.
Både høy vaktbelastning og innstramminger i sykehusøkonomien trekkes fram som hovedårsaker, ifølge iTromsø.

– Vaktbelastninga gjør at mange ikke står i yrket over tid, sier intensivsykepleier Malin Myrvoll, som jobber ved Intensivavdelingen på UNN Tromsø til iTromsø.

Også intensivlege Håkon Kvåle Bakke peker på utfordringen:
– Forventningene til tjenesten består, selv om ressursene blir færre. Konsekvensene av dette snakkes for lite om, sier han.

Avdelingsleder Birgith Jørgensen Nerskogen opplyser at rekrutteringsproblemet har vart lenge.
– Vi utdanner flere intensivsykepleiere, men behovet vil være stort i mange år framover, sier hun.

Moderniseringen av Nesoddtunet sykehjem blir forsinket med nesten ett år. Prosjektet, som skulle vært ferdig ved årsskiftet 2025/2026, er nå utsatt til oktober 2026, melder Akershus Amtstidende Pluss.

Årsaken er at entreprenøren Betonmast Østfold har støtt på uforutsette konstruksjonsavvik under riving og oppgradering av bygg A. Kommunen opplyser at tegningene ikke stemte med den faktiske bygningsstrukturen.

– Først da vi åpnet vegger og gulv fikk vi full kjennskap til byggets oppbygging, sier kommunalsjef Erik J. Eidem til avisen.

Til tross for forsinkelsen forventer kommunedirektør Hogne Eidissen at prosjektet holder seg innenfor budsjettet.

Sykehjemmet er i drift under hele byggeperioden. Beboerne flyttes midlertidig til Fjellstrand Omsorgsboliger mens arbeidene pågår.

Kommunedirektøren i Moskenes ville legge ned matlagingen og vaskeritjenesten ved sykehjemmet på Reine for å spare 600 000 kroner i året.
Formannskapet sa nei – foreløpig, melder Lofotposten.

En rapport fra konsulentselskapet WSP beskriver kjøkken og vaskeri som sårbare og dyre løsninger, og anbefaler å kjøpe tjenester fra Lofoten Samdriftskjøkken AS og Lofoten Industri AS i Vestvågøy.

Kommunedirektør Ketil Finstad-Steira støttet anbefalingen, men formannskapet valgte å utsette saken. Politikerne viser til behov for ny utredning, lokal medvirkning og hensynet til arbeidsplasser.

– Jeg hører det dere sier, men sårbarheten ved fravær består, sa kommunedirektøren til Lofotposten.

(NTB) Når noen dør brått eller uventet, kan det ta opptil ett år før de etterlatte får vite dødsårsaken.

En kvinne fra Sandvika måtte vente i elleve måneder på obduksjonsrapporten etter at ektemannen døde i en bilulykke.

– Når det tar så lang tid, oppleves det som en ekstrem belastning for de som venter på svar, sier bistandsadvokat Audun Helgheim til NRK.

Han kaller situasjonen «horribel».

Obduksjonen viste at mannen døde av skadene i ulykken, men i månedene med venting fryktet enken at sykdom eller teknisk feil kunne være årsaken.

– Å gå med en slik usikkerhet vil alltid føles vanskelig og tungt, sier Helgheim.

Alle rettsmedisinske obduksjoner for politidistriktene på Sør- og Østlandet gjøres ved Oslo universitetssykehus.

Målet er at 90 prosent av obduksjonsrapportene skal være helt ferdige innen fire måneder. I 2024 var tallet 44 prosent.

– Det er absolutt ikke en ønskelig situasjon, sier seksjonsleder Marianne Arnestad ved OUS. Hun opplyser at ventetiden nå kan være opptil ett år.

Årsaken er mangel på erfarne overleger. Av 15 legestillinger er bare sju overleger, mens de øvrige er under opplæring og ikke kan fullføre rapporter selvstendig.

(NTB) Tirsdag oppsto det en feil hos Helsenorge som førte til at brukere fikk opp feil fødselsnummer og navn.

Det opplyser pressevakt Mette Valle Sannes hos Norsk helsenett til VG og Aftenposten.

Til Aftenposten opplyser Sannes at feilen oppsto klokken 9.20 tirsdag og varte til klokken 10.11.

– Feilen er nå rettet. Vi jobber nå med å kartlegge omfanget og hva som har skjedd, sier pressevakten.

Selskapet fikk tips fra brukere som opplevde å få opplysninger om andre personer enn seg selv.

Saken blir rapportert til Datatilsynet.

– Dette er en alvorlig feil og noe vi tar på stort alvor, sier hun.

(NTB) Når noen dør brått eller uventet, kan det ta opptil ett år før de etterlatte får vite dødsårsaken. En kvinne fra Sandvika måtte vente i elleve måneder på obduksjonsrapporten etter at ektemannen døde i en bilulykke, melder NRK.

– Når det tar så lang tid, oppleves det som en ekstrem belastning for de som venter på svar, sier bistandsadvokat Audun Helgheim til NRK.

Obduksjonen viste at mannen døde av skadene i ulykken, men i månedene med venting fryktet enken at sykdom eller teknisk feil kunne være årsaken.

Alle rettsmedisinske obduksjoner for politidistriktene på Sør- og Østlandet gjøres ved Oslo universitetssykehus. Målet er at 90 prosent av obduksjonsrapportene skal være helt ferdige innen fire måneder. I 2024 var tallet 44 prosent. Årsaken til den lange ventetiden er mangel på erfarne overleger. Av 15 legestillinger er bare sju overleger, mens de øvrige er under opplæring og ikke kan fullføre rapporter selvstendig.