For litt over et år siden forlot Marit Gulaker jobben som sykepleier og tok over garnbutikk i sentrum av Brumunddal.

– Jeg følte jeg bare kasta meg uti det, sier hun til Hamar Arbeiderblad.

Hun forteller at hun kan savne å jobbe som sykepleier, men at hun opplevde at rammene ikke var til stede for at hun kunne gjøre en god jobb. 
Det handlet om for lite bemanning og at sykepleieroppgavene ble flere.

– Når man ikke har nok folk til å utføre sine egne oppgaver, så går man konstant på kompromiss med egne verdier og med dårlig samvittighet, og det gnager skikkelig, forteller hun.

Hun har alltid hatt lyst til å bli jordmor, og planlagt utdanningsløpet siden ungdomsskolen. Det forteller Anja Thorsland til lokalavisen Setesdølen.

Fra 1. oktober har hun vært jordmor i Åseral, som har et interkommunalt samarbeid med Hægebostad. Thorsland kommer derfor til å følge opp gravide i begge kommunene. Hun kommer fra stilling som jordmor på Kristiansand sykehus, og skal fortsette å jobbe her i tillegg. Tidligere har hun vært kommunejordmor i Lyngdal kommune.

Anja Thorsland tar over jobben etter Kari Lauvland Ljosland, som har vært jordmor i Åseral i 42 år.

(NTB): Når havet blir varmere og permafrosten tiner, kan gammelt kvikksølv lekke ut og true livet i havet, melder Havforskningsinstituttet.

– Dette gjør at gammel kvikksølvforurensning som naturen har lagret for oss, kan lekke ut og bli en trussel for livet i havet, sjømaten vi spiser og helsa vår, sier havforsker Michael Bank i en pressemelding.

Han har ledet internasjonal forskning på temaet og gir blant annet råd til FN om kjemikalier og klima.

Det skilles mellom moderne og arvet kvikksølv, og sistnevnte har ligget lenge i naturen og kan slippe ut for eksempel ved at permafrosten tiner, som på Svalbard eller i Sibir, eller når havet blir varmere, ved skogbranner og andre ekstreme værhendelser.

– Vi står overfor svært ulike typer kvikksølv, både når det gjelder hvor gammelt det er og hvordan det sirkulerer i naturen. Spesielt metylkvikksølv er farlig, fordi det virker som en sterk nervegift for både dyr og mennesker, sier Bank.

(NTB): Kosttilskuddet NOW Double Strength Iron fra Anesto tilbakekalles på grunn av mer jern enn tillatt.

Produktet inneholder 36 milligram jern per døgndose, mens den høyeste tillatte mengden er 21 milligram per døgndose, skriver Mattilsynet.

Kosttilskuddet er solgt i nettbutikken Vitaminx.

– For høyt inntak av jern over tid kan medføre helseskade. Det er ikke akutte symptomer ved kortvarig bruk, skriver Mattilsynet.

Klokka var bare minutter over fem på morgenen søndag 16. november da Hannah Lennox og Guiellem Cheung ankom sykehuset da akuttmottaket akkurat hadde åpnet.

En time etterpå ble jenta Laia født. 

Hun var en av totalt 12 babyer som ble født på SUS Ullandhaug på den offisielle flyttedagen da rundt 192 pasienter ble flyttet fra Våland til nye lokaler på Ullandhaug, skriver RA Stavanger.

Over 20 semitrailere med medisinsk utstyr fra det gamle sykehuset i Drammen er sendt til Ukraina, melder NRK. Utstyret ble til overs etter flyttingen til det nye sykehuset i høst.

Donasjonen er blant de største Den ukrainske forening i Norge har organisert i år. 

– Den praktiske betydningen er at dette redder liv. Men også den symbolske betydningen er viktig. Folk her hjelper og gjør det de kan, sier Natalia Ravn-Christensen, leder i foreningen, til NRK.

Buskerud fylkeskommune har bevilget 250 000 kroner til transporten av sykehusmaterialet. 

(NTB): Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har vurdert slankemedisin på blå resept i Norge. Nå ligger ballen hos Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagens Medisin skriver mandag at DMP har kommet i mål med forhandlinger som gjør at slankemedisinen Wegovy potensielt kan bli gitt på blå resept i Norge til pasienter med sykelig fedme.

– Vi er fornøyde med å ha kommet i mål med metodevurderingen og fått en pris som er kostnadseffektiv. På denne bakgrunn er det nå mulig for politikerne å ta stilling til om fellesskapet skal dekke utgiftene til Wegovy for pasienter med sykelig fedme, sier enhetsleder Rita Hvalbye i DMP.

Den aktuelle pasientgruppen omfatter mer enn 70 000 personer, og dette vil dermed potensielt kunne koste folketrygden mer enn 100 millioner kroner i året.

DMP har nå sendt en innstilling om refusjon til Helse- og omsorgsdepartementet som håndterer saken videre.

Slankemedisinen Wegovy produseres av Danmarks største selskap, Novo Nordisk. De produserer også diabetesmedisinen Ozempic.

I 1979 ble Kari Lauland Ljosand ferdig utdannet jordmor. Etter noen år som jordmor i Telemark begynte hun i Kristiansand i 1982, og i Åseral kommune året etter. Her har hun jobbet som jordmor siden.

Det er lokalavisen Setesdølen som forteller om Kari Lauland Ljosand, på folkemunne kalt «Kari Jordmor».

Hun går nå av med pensjon, etter til sammen 46 år som jordmor.

I 25 av årene hun har jobbet i Åseral, pendlet hun til fødeavdelingen i Kristiansand. Til lokalavisen understreker hun at det har vært viktig å jevnlig ta vakter på sykehuset for å opprettholde og utvide kunnskapen. Det mener hun gjør at man kan ha et robust fagmiljø også i bygder som Åseral, hvor man ikke har jordmorkolleger.

Selv om hun nå blir pensjonist, klarer ikke Kari Lauland Ljosand å slippe faget helt. Neste gang det er møte for alle jordmødre i setesdalregionen planlegger hun å være med.

Etter flere år i akuttmottak og på intensivavdeling, har José Roeloffsen nå valgt å åpne egen klinikk som tilbyr hudbehandlinger og medisinske injeksjoner.

Det skriver Agderposten.

Med videreutdanning i kosmetologisk dermatologisk behandling skal sykepleieren bygge opp klinikken Skin by José i Arendal. Ved siden av full jobb.

– Jeg elsker jobben min på sykehuset, men ønsket å bruke kompetansen min på en ny måte, sier José Roeloffsen til avisen.

– Det er en bratt læringskurve, men det føles riktig. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle søke jobb hos en etablert klinikk, eller starte for meg selv. Men til slutt bestemte jeg meg. Når jeg bestemmer meg for noe, går jeg «all in».

(NTB): Alle de rundt 192 pasientene ved Stavanger universitetssjukehus ble søndag flyttet fra Våland til nye lokaler på Ullandhaug. 

1500 personer og 56 ambulanser var i sving for å gjennomføre den kompliserte flyttingen, som har vært planlagt i flere år. Ambulanser var hentet inn fra andre sykehus, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Flyttingen gikk raskere enn antatt. Klokken 13 søndag meddelte sykehuset at alle pasientene var fremme ved den nye avdelingen. Flyttingen tok dermed to timer mindre enn ventet, ifølge Stavanger Aftenblad.

Kun en snau time etter at akuttmottaket åpnet, ble det første barnet født ved det nye sykehuset, skriver RA Stavanger.

Fødeavdelingen, som har tradisjon med søndagsfrokost, feiret flyttingen med den første frokosten på Ullandhaug, skriver Aftenbladet.

Det nye sykehuset har kostet 12,7 milliarder kroner. Det er rundt 125 000 kvadratmeter stort og har alle akuttfunksjoner, sengeposter og en del poliklinikk og dagbehandling. Det er ikke klart når neste byggetrinn for sykehuset blir ferdig. Det skal huse mer dagbehandling, rehabilitering, dagkirurgi, psykisk helsevern og administrative funksjoner, skriver NRK.

(NTB): EU-kommisjonen vurderer å innføre en avgift på ultraprosessert mat med høyt innhold av fett, sukker og salt.

Det kommer frem i et dokumentutkast som nyhetsbyrået DPA har sett.

Dokumentet skal etter planen legges fram i midten av desember, og meningen med forslaget er å gi insentiver til at folk skal spise sunnere.

Forfatterne av forslaget skriver at en «EU-omfattende mikroavgift» kan holde prisene stabile og bidra til endring blant forbrukerne, uten å påføre unødig økonomisk belastning.

Håpet er at produsentene skal motiveres til å lage sunnere produkter. Inntektene fra avgiftene skal utelukkende brukes til helsefremmende programmer i EU.

EU-kommisjonen sier at hjerte- og karsykdom er den ledende dødsårsaken i EU, med mer enn 1,7 millioner tilfeller årlig. De økonomiske kostnadene er mer enn 280 milliarder euro årlig.

Rekordmange pasienter betaler av egen lomme for å få medisinske operasjoner på privatsykehuset Aleris.

Offentlige sykehus i Sør-Norge har brukt nesten 100 millioner kroner mindre på private helsetjenester sammenlignet med 2024.

For et par år siden utgjorde denne gruppa 40 prosent av pasientgrunnlaget til Aleris. I dag utgjør de 7 prosent.

Samtidig har Aleris doblet pasientantallet sitt siden 2019.

Nesten halve pasientgrunnlaget ved Aleris klinikker består nå av privatbetalende pasienter. Også sykehuset i Lillesand merker økningen, skriver Agderposten. 

(NTB): Mer enn 16 500 pasienter på Gazastripen, deriblant 4000 barn, venter på evakuering for å få akutt behandling utenfor Gaza, ifølge Verdens helseorganisasjon.

– Jeg takker de 30 landene som har åpnet dører for å ta imot pasienter til behandling, og oppfordre andre til å gjør det samme, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus i et innlegg på X.

Drøyt en måned har gått siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft, men de medisinske behovene på Gazastripen er fortsatt enorme, advarer WHO-sjefen.

Han skriver at av de over 16 500 pasientene på Gazastripen som venter på behandling, er nesten 4000 barn.

Det står forferdelig dårlig til med helsevesenet i Gaza. I oktober varslet Tedros at mangelen på livsviktige medisiner, utstyr og helsepersonell er akutt.

Det finnes heller ingen fullt fungerende sykehus i området, og kun 14 av Gazas 36 sykehus er i drift i det hele tatt, ifølge ham.

(NTB) Antall saker med pasienter som har vært i tvungent psykisk helsevern i mer enn ett år, har økt med 79 prosent de siste fem årene, ifølge Helsedirektoratet. Bare det siste året er økningen på 18 prosent, går det fram i kontrollkommisjonenes kontrollrapport om tvangsbruk i psykisk helsevern.

Saker der pasienter har vært underlagt tvungent helsevern i mer enn tre måneder har de siste fem årene økt med 26 prosent.

Hovedsakelig skjer det tvungne vernet utenfor institusjon, og bare 15 prosent av sakene med tvang på mer enn ett år, er tvangsinnleggelser, opplyser direktoratet i en pressemelding.

Regjeringen lanserte ny nasjonal diabetesplan i samarbeid med Diabetesforbundet på Verdens diabetesdag fredag, skriver helse- og omsorgsdepartmentet på sine nettsider.

Nasjonal diabetsplan 2025-2029 har fem innsatsområder med til sammen 22 tiltak: Hjelp til å endre levevaner, til vektreduksjon og til å mestre egen sykdom, mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten, bedre oppfølging og behandling av personer med diabetes, trygghet for mor og barn ved svangerskapsdiabetes og tidlig hjelp, god oppfølging og god behandling for barn og unge med diabetes.
 

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ansetter Gase Handeland som ny kommunikasjonssjef. Handeland kommer fra stillingen som leder for strategisk kommunikasjon og myndighetskontakt i Emballasjeforeningen. Han har tidligere vært pressesjef i Politidirektoratet, leder for kommunikasjon og samfunn i Strømmestiftelsen og jobbet åtte år som senior kommunikasjonsrådgiver og stedfortreder for kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet, melder NPE.

Buurtzorg-gründer Jos de Blok besøkte Lillehammer for å presentere modellen med sjølvstyrte sjukepleiarteam – utan sjefar og med minimalt byråkrati, melder Gudbransdølen Dagningen (GD).

Modellen, som har revolusjonert heimeomsorga i Nederland, skal no prøvast ut i pilotprosjektet «Saman om omsorg» i Lillehammer, Sør-Odal og Larvik.

Helsepersonell i Lillehammer er nysgjerrige og positive til å teste Buurtzorg-metoden, som fokuserer på tillit, relasjonar og lokal omsorg.

– Vi startar smått no, seier assisterande kommunalsjef Hilde Kristin Holtesmo til GD.

Klinikksjef Tonje E. Hansen har vært fysisk til stede ved Hammerfest sykehus i 102 av 244 arbeidsdager siden september i fjor, ifølge iFinnmark. Det tilsvarer 42 prosent. Resten av tiden har hun hatt hjemmekontor i Bodø eller vært på reise.

Foretakstillitsvalgt Christel B. Eriksen er kritisk til lav tilstedeværelse midt i en krevende reorganisering. Hun mener ansatte trenger en klinikksjef som er til stede i hverdagen og peker på utfordringer med beredskap og bemanning.

HR-sjef Kenneth Grav bestrider tallene og sier Hansen har vært til stede i majoriteten av arbeidstiden.

Helgelandssykehuset Mo i Rana er nå godkjent som donorsykehus av Helsedirektoratet, ifølge hjemmesidene.

Det er nå 29 donorsykehuset i landet. Donoransvarlig lege Zoltan Kacska og sykepleier Anna Haustreis har vært sentrale i arbeidet, sammen med fagsjef Arpad Totth. De har utarbeidet 29 prosedyrer som dekker hele donasjonsforløpet – fra identifisering av donor til organuttak.

- Det er gjort et meget solid arbeid av våre dedikerte fagfolk som har ført til at Helgelandssykehuset nå har to sykehuslokaliteter med donorgodkjenning, sier klinikksjef Elin R. Grønvik.

Ventetiden for påbegynt helsehjelp var i oktober 62 dager – ett døgn mer enn i 2019. Samtidig er det 17 dager kortere enn i oktober i fjor. Antallet som venter har falt med over 41 000 på ett år, og fristbruddene er nesten halvert, melder Helsedepartementet i en pressemelding.

– For femte måned på rad er ventetidene på eller under nivået før pandemien, sier helseminister Jan Christian Vestre, som varsler møte med partene i ventetidsløftet.

Ventetidene i psykisk helsevern påvirker fortsatt det samlede nivået.

Les mer hos FHI: fhi.no

(NTB): Tre av fire gravide under 35 år mener at en blodprøve som kan avdekke kromosomfeil hos fosteret, bør tilbys gjennom offentlig helsevesen.

Det fremgår av en studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Studien viser at 76 prosent av kvinner som er under 35 år, mener testen bør tilbys alle gravide. 18 prosent av disse hadde allerede betalt for testen privat.

I dag får alle gravide kvinner over 35 år tilbud om en non-invasiv prenatal test (NIPT), som kan angi risikoen for kromosomfeil hos fosteret.

– De som svarte «nei» begrunner dette med frykt for et «sorteringssamfunn» og at kvinner uten medisinsk indikasjon bør betale selv, står det i en pressemelding fra tidsskriftet.

(NTB) Professor Bettina Husebø er tildelt Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningspris for sin forskning på kvinnehelse.

– Husebø får prisen for sitt banebrytende arbeid med å skape oppmerksomhet om et fagfelt som lenge har vært neglisjert: Smertelindring hos personer med demens og god omsorg i livets sluttfase, skriver Sanitetskvinnene i en pressemelding.

Husebø er professor og leder ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (Sefas) ved Det medisinske fakultet i Bergen. Hun er blant annet kjent for å ha sagt at «alderdom er kvinnesak.»

Kvinnehelseforskningsprisen ble delt ut av organisasjonsleder Marit Bjørnstad under Sanitetskvinnenes landsstyremøte torsdag kveld. Prisen går hvert år til en forsker som har gått i front for å tette kunnskapshullene om kvinners helse.

I sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger har Marte Johanne Tangeraas Hansen og hennes veiledere undersøkt sykepleieres holdninger og opplevde mestringsevne til å ivareta pasienter med multiresistente bakterier før og under pandemien. 

Studien viste at sykepleieres holdninger og opplevde mestringsevne var stabile gjennom studieperioden, noe som indikerer at sykepleiere er robuste, og en motstandsdyktig ressurs i møte med helsekriser som en pandemi. 

Forskerne avdekket også enkelte kunnskapshull hos sykepleierne, og organisatoriske faktorer som hindret sykepleierne i å handle i tråd med smittevernsretningslinjer.

Hun disputerer 18. november.

(NTB) Depresjon i ung alder har en sterkere arvelig komponent enn depresjon senere i livet. Ung depresjon er også knyttet til høyere risiko for selvmordsforsøk.

Dette er noen av funnene i en stor nordisk studie som har sammenlignet genetikk og risiko for selvmordsforsøk hos personer som fikk sin første depresjon før 25-årsalder, med dem som fikk diagnosen etter fylte 50 år, sier forskning publisert i Nature Genetics torsdag.