Administrerende direktør Øystein Mæland på Akershus universitetssykehus (Ahus) sier sykehuset har veldig god erfaring med AKS.

– Vi jobber mye med å rekruttere, utdanne og beholde sykepleiere, sier han til Sykepleien.

– Og i denne sammenhengen er det et poeng å satse på AKS, fordi det etablerer en spennende vei for å utvikle kompetanse innenfor sykepleiefaget.

AKS er en ganske ny spesialitet i sykepleie, som gir avansert breddekompetanse og kliniske ferdigheter. De fleste AKS-sykepleiere i dag jobber i kommuner.

Rom for å satse

De tre utdanningsstillingene på Ahus fordeles på kirurgisk divisjon, medisinsk divisjon og ortopedisk klinikk. Mæland sier disse tre ikke går på bekostning av de mer tradisjonelle utdanningsstillingene i anestesi-, intensiv-, operasjon, barne-, nyfødt- og kreftsykepleie samt jordmor.

– Vi har en årlig prosess for å fordele utdanningsstillingene, og vi har i år rom for å satse på AKS innenfor den totale rammen, sier han.

På Ahus har Lasse Johan Thue vært AKS på hematologisk avdeling i to år. Der har han blant annet gjort oppgaver som å ta benmargsprøver i utredning av blodsykdommer og fulgt opp pasienter med mistanke om lymfekreft. 

– Vist på en god måte

Øystein Mæland sier at denne rollen har vært utviklet over tid og at stillingen gradvis har blitt tillagt flere oppgaver, også oppgaver som hittil har vært ivaretatt av leger.

Nærmeste ansvarlige leder, i dette tilfellet avdelingsoverlege Ellen Brodin, har lagt til rette for den gradvise utviklingen av arbeidsoppgaver.

– Lasse Johan Thue har på en god måte vist hvilke oppgaver en AKS kan løse, sier Mæland.

– Vi ser at dette fungerer veldig godt, og at det er en styrke for avdelingen og bra for pasientene.

– Verdt innsatsen

Thue, som fra nyttår fikk ny jobb som seksjonsleder for legene på hematologisk avdeling, er fornøyd med at de blir flere AKS-sykepleiere på Ahus.

– For meg betyr det at det har vært verdt innsatsen og hardt arbeid. Det er jeg stolt av.

Han har ikke hatt del i beslutningen om å opprette utdanningsstillinger for AKS, men har fått lov til å påvirke prosessen.

Han håper AKS-sykepleiere vil bre seg ut i sykehuset, men mener tre nye er et godt antall denne gangen.

– Det gir mulighet til å tenke litt og prøve ut.

Det foreligger ingen stillingsbeskrivelse for de tre nye AKS-sykepleierne, og det mener Thue er bra.

– Avdelingene og de nye AKS-ene må selv finne ut hvordan kompetansen skal brukes, fremholder han.

– En vinkel kan være å se på pasientenes tilgang til helsetjenester, og hvor tilgjengeligheten er dårlig. Kan hende nye AKS-er kan bidra i det skjæringspunktet.

Han sier det krever en viss fantasi og evne til å bryte tradisjoner.

– Men mitt inntrykk er at dette er kompetanse vi trenger.

Kommer pasienten til gode

Øystein Mæland mener at riktig bruk av AKS kan styrke det samlede pasienttilbudet.

– Både på poliklinikker, i dagbehandling og på sengeavdelinger kan AKS-kompetansen brukes på en måte som tjener pasientene og som også bidrar til en riktigere og mer spisset bruk av kompetansen i de ulike yrkesgruppene, tror han.

Hvordan rollen til de nye AKS-sykepleierne skal utformes, sier han vil avhenge av kompetanse til den enkelte AKS, hvor også personlige egenskaper er viktig.

– Du er lege selv, har du vært skeptisk til at sykepleiere kan gjøre oppgaver som leger tradisjonelt har gjort?

– Nei, det har jeg ikke sett noen grunn til, sier Mæland.

– Fremtidige behov i helsetjenesten, også sett i sammenheng med rekrutterings- og personellsituasjonen, tilsier at vi er helt nødt til å tenke nytt. 

Han sier vi må frigjøre oss fra tradisjonelle tenkemåter om forholdet mellom bestemte utdanninger og arbeidsoppgaver. 

– Det aller viktigste er den samlede kompetansen vi møter pasientene våre med, og selvsagt også hvordan vi ivaretar ansvarslinjene, mener han. 

– Vi må tenke mer team og mindre individ.

Kompetanse er det sentrale

Han mener vi må utfordre oss på den tradisjonelle oppfatningen om hvem som gjør hvilke oppgaver.

– Noen oppgaver kan bare gjøres av én profesjon, påpeker han. 

– Men det er mange oppgaver i sykehus som de ulike utdanningene ikke er rettet spesifikt mot, og som kanskje kan løses av andre. Det vil gi oss mer å spille på i en tid der vi må tenke nytt rundt bruken av personell. Det avgjørende er kompetanse til å løse en oppgave, og den kan ofte læres og bekreftes etter opplæring.

Som eksempel viser han til at portører og helsesekretærer på Ahus tar blodprøver etter opplæring og veiledning. Reaksjoner på at sykepleiere overtar tradisjonelle legeoppgaver, eller at helsefagarbeidere overtar tradisjonelle sykepleieoppgaver, tror han kan utløses som en refleks, som ofte ikke er godt saklig begrunnet.

Ti søkte

Allmennsykepleierne i Norsk Sykepleierforbund (NSF) ser svært positivt på at Ahus tilbyr utdanningsstillinger for AKS. 

– Dette viser en viktig satsing på å styrke avansert klinisk sykepleierkompetanse i pasientnære tjenester, sier leder Kine Myhre-Nilsen.

– Vi mener at allmennsykepleie er en kompetanse helsetjenesten trenger i hele tjenesteapparatet – ikke bare i kommunen. At Ahus nå satser, viser at de løfter blikket og ser nytteverdien av avansert breddekompetanse i spesialisthelsetjenesten. 

Hun kjenner ikke til andre sykehus enn Ahus som har tilsvarende type utdanningsstilling for AKS.

– Vi håper flere sykehus og kommuner følger etter med tilsvarende strategisk satsning, sier hun.

Det var ti søkere til de tre utdanningsstillingene, som nå er besatt. Kravet var to års relevant erfaring fra spesialisthelsetjenesten etter bachelor i sykepleie.