Vil ha trygge nyansatte og studenter: Innførte fadderordning

Målet er både å beholde og rekruttere. Veien dit handler om å trygge de nyansatte og sykepleierstudentene som kommer i praksis.

Derfor har hjemmetjenesten i Haugesund innført en splitter ny fadderordning for akkurat disse to gruppene. Til sammen jobber rundt 275 ansatte ved hjemmetjenesten. Tanken er at flere yrkesgrupper blant de ansatte, også ved andre kommunale arbeidsplasser, etter hvert skal omfattes av fadderordningen.

– Beholde er viktigere enn å rekruttere

– Selv er jeg mest opptatt av at vi må beholde. Når vi beholder flere sykepleiere, slipper vi å rekruttere så mange, sier Kathrine Straum.

Hun er virksomhetsleder for både hjemmetjenesten og korttidstjenesten i Haugesund kommune.

– Når de først begynner hos oss, skal de jo holde noen år. Dessuten er det mye ekstrakostnader hvis noen slutter, både i rene penger og i omkostninger for alle som blir berørt av det, argumenterer hun.

Kommunen hadde en spørreundersøkelse blant sykepleiere og sykepleierstudenter i hjemmetjenesten i 2024.

– Mange sier at det de liker med hjemmetjenesten er å jobbe mye selvstendig og alene, og måtte ta avgjørelser der og da. Men i undersøkelsen fikk vi også svar om at noen synes det kan være tøft å jobbe i hjemmetjenesten som nyutdannet, forteller Straum.

Fadderuke 

4. mars hadde 12 faddere og «fadderbarn» en såkalt fadderuke, der de var samlet til tre dagers undervisning, foredrag og diskusjon. 

– Det handlet om alt fra hvordan kommunen er organisert, til hva oppgavene for en fagansvarlig sykepleier er og hvilke rutiner som gjelder for medisinrommet, forteller en av fadderne, fagansvarlig sykepleier ved avdeling Nord, Siri Barvik Aksdal.

De skal ha fire slike samlinger i løpet av året. Deretter skal ordningen evalueres av Høgskulen på Vestlandet.

– Trygt og ikke for overveldende

Siri Barvik Aksdal er fadder for Kari Matland. Hun er ny fagansvarlig sykepleier ved avdeling Øst. Matland har jobbet ti år ved hjemmetjenesten, mest som nattevakt, og er derfor ikke helt ny i korridorene.

– Som nyutdannet hadde fadderordningen vært helt perfekt, det gjør at det blir trygt og ikke for overveldende for den nye, sier hun.

– Men oppgavene som fagutviklingssykepleier er nye for deg?

– Ja, som fagansvarlig er det mye data å ha kontroll på. Vi må sette opp arbeidslister for teamet og holde nettverksmøter med blant annet vedtakskontoret og avdelingen ved sykehuset hvor brukeren skal utskrives fra. Det er mye å sette seg inn i, men Siri er heldigvis veldig rolig og tålmodig.

Faddertid

Matland legger til at hun ikke er redd for å spørre. De lærte i fadderuka at det ikke finnes noen dumme spørsmål.

– Der har vi faddere en oppgave: Det er vår jobb å se dersom noen ikke er så åpne som Kari. Da må vi spørre og grave litt: Er det noe mer du trenger? Og så videre, sier Aksdal.

For å sikre at fadderordningen følges godt opp fra begge parter, har de omtrent samme turnus de tre første månedene. De skal også skrive inn «faddertid» på arbeidsplanen. Da er meningen å sette seg ned og ta en fot i bakken.

– Hvor er vi nå, hvordan har du det i jobben, hva trenger du? Slike ting skal vi snakke om der, sier Aksdal.

– Vi har ennå ikke fått satt oss ned med faddertid, men det kommer sikkert etter hvert når ting er litt mer innarbeidet. Det er i hvert fall planen, sier Matland.

Meningen er å ha faddertid en gang i uka først. Så blir det sjeldnere, hver tredje uke eller en gang i måneden etter behov.

Lærdom også for fadderne

Det var ikke bare de nye som lærte noe i fadderuka. Også fadderne fikk noen drypp av ny kunnskap.

– Det var mye repetisjon, men også mye nytt og nye regler, så det var greit å få litt input. Blant annet var det en sesjon rundt taushetsplikt og sosiale medier som satt i gang tankegangen hos meg, sier Aksdal.

– Hvordan da?

– Vi må tenke oss om før vi bruker mobilen. Hvis vi for eksempel tar et bilde av oss selv mens vi sitter i bilen utenfor en bruker og sender det til noen eller legger det ut på sosiale medier, kan folk gjenkjenne stedet og skjønne hvem som er brukeren.

– Ikke store utgiften

«Trygg på jobb, fadder i hjemmetjenesten» er et pilotprosjekt som hjemmetjenesten driver sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna-kommunene, Høgskulen på Vestlandet og Norsk Sykepleierforbund. Det er finansiert med midler fra Helsedirektoratet.

Enhetsleder Nina Kongestøl ved hjemmetjenesten i Haugesund er glad for at de har fått i gang fadderordningen. Hun tror de kommer til å fortsette med den hvis evalueringen er god.

– Da må kommunen betale de ekstra kronene det koster?

– Ja, men fadderordningen er ikke den største utgiften. Vi får det igjen ved at det blir lettere å rekruttere og beholde fordi folk føler seg hjemme og er trygge, sier hun.