Hodepinesykepleieren bremser smerten

Tre minutters gange fra travle Akershus universitetssykehus (Ahus) ligger HelseIArbeid poliklinikk hodepine. Enheten ligger i et hvitt toetasjes rekkehus beskyttet av trær og plantebed. 

Her jobber Linda Hagen Aasbakken som hodepinesykepleier.

– Pasientene som kommer hit kan ha forskjellige typer hodepinesykdommer, men de fleste har kronisk migrene, forteller hun.

– Det er vanskelig å si noe spesifikt om årsaken til migrene, men det vi vet, er at noen er arvelig disponert. Migrene kan også oppstå ved hodetraumer og infeksjoner. Dette er en nevrologisk sykdom som du ikke blir kvitt, men det er store variasjoner hvor plaget man er til tider.

Hodepinesykepleier er ikke er en beskyttet tittel, men for Linda Hagen Aasbakken ble interessen for disse pasientene stor, og nå jobber hun 100 prosent med hodepine. I tillegg jobber hun som studiesykepleier innenfor hodepineforskning. 

Usynlig sykdom 

HelseIArbeid er et tilbud til dem som er sykemeldt eller som står i fare for å bli sykemeldt fra studier, skole eller jobb på grunn av hodepine. Målet med poliklinikken er å gi rask tverrfaglig utredning, slik at pasienten kommer seg tilbake i arbeid. Teamet består av sykepleier, nevrolog, fysioterapeut, psykolog, sekretær og en representant fra Nav.

Både menn og kvinner kommer til klinikken, men andelen kvinner er størst. De er vanligvis mellom 20 og 40 år, ofte i den hektiske etableringsfasen med hjem og barn. Migrene kan også forverres ved graviditet, men også mange blir kvitt migrenesymptomene under graviditeten.

– Så har de denne usynlige sykdommen som går i perioder, sier Aasbakken.

– Det blir ikke færre pasienter, legger hun til.

Nina Tomteberget har kronisk migrene. Hun var pasient hos HelseIArbeid. Nå trenger hun jevnlige smertelindring for å fungere.

Lang erfaring med Botox

Tomteberget kommer til poliklinikken for å få botoxsprøyter. Hun hadde nærmere 15 dager med migrene i måneden, nå er hun nede i rundt ti dager med jevnlig behandling.

Denne dagen får hun 39 botoxinjeksjoner.

To til fire dager i uken setter Aasbakken Botox. Det er en standard behandling som går over tolv uker. Ved utprøving bør pasienten teste tre ganger før effekten kan konkluderes.

– Behandlingen kan redusere smertedager med om lag 30 prosent, sier hun.

Aasbakken har seks års erfaring med botoxinjeksjoner. I protokollen for behandling settes sprøytene i pannen, men hun stikker høyere opp mot hårfestet.

– Jeg ser at det gir samme effekt, og pasienten får ikke det tunge trykket over øynene, sier hun.

Hun forteller at denne behandlingen ikke gis til pasienter som har fem til sju smertedager i måneden. Pasienter som får tilbud om Botox, skal ha prøvd ut alt annet først. Og de må ha en kronisk migrene. Det vil si mer enn 15 dager i måneden med hodepine og åtte av dem må være migreneanfall.

Ulike behandlingsformer 

Hodepinesykepleieren forteller at det finnes gode medikamenter for lindring. Men for noen virker de ikke, og da må de se på andre behandlingsformer.

– Men det er mye annet som kan jobbes med. Som søvn og hovedtriggeren, som er stress, og ikke minst å akseptere og leve med sykdommen, sier Aasbakken.

– Det er ikke noen kvikkfiks til å få kontroll på plagene.

Hvor ofte pasienten er inne hos dem, kommer an på pasienten. Noen trenger hyppig kontakt. 

– En pasient kan stå på forebyggende medisiner i tre måneder. Hvis de ikke fungerer, må legen skrive ut andre medisiner, sier hun.

Migrenefaser

I rekkehusets andre etasje tar Aasbakken imot pasienten til konsultasjon. Hun er med når legen har avklaringsmøter, og er ofte med for å belyse det medisinske perspektivet når pasienten snakker med en av de andre faggruppene i teamet. 

Det holdes også gruppetimer hvor alle faggrupper informerer.

– Jeg liker å jobbe i et tverrfaglig miljø, sier hun.

– Migrene er veldig uforutsigbart, du vet ikke helt når anfallet kommer, sier Aasbakken.

Likevel viser studier tegn som ofte kommer i forfasen av et anfall:

• endret appetitt
• lyst på søtsaker 
• nakkesmerter
• humørendringer 

– Noen tror sjokolade er en trigger fordi ved inntak kommer hodepinen, men da er egentlig anfaller allerede i gang, sier hun.

Fasen etter anfallet, som er utmattelsen, kan gi konsentrasjonsvansker, nedstemthet og hukommelsestap.

Har en pasient mange anfall, vil fasene gå i en loop.

– Forfasen er derfor viktig å ta alvorlig, sier Aasbakken.

Teller dager

Pasientene kan gå inn og ut av dårlige og gode faser.

Aasbakken er på vakt når det gjelder overforbruk av medisiner. Ni dager i måneden kan pasienten behandles med anfallsmedisiner.

– Det er viktig å skille mellom anfall- og forebyggendemedisiner, sier hun.

Hvis pasienten har tatt for mye anfallsmedisiner over tid, er det fare for medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Man kan ta to doser anfallsmedisiner per dag.

Hvis det overskrives, er det fare for MHO. Pasientene teller derfor ikke doser, men dager.

– Tabletten bør tas så tidlig som mulig i anfallet. Da har de størst effekt, slik at anfallet ikke eskalerer. Dersom anfallet ikke går over innen to timer, kan man gjenta behandlingen med eventuelt en annet anfallsmedisin.

Hun forklarer at hun av og til illustrerer anfallseskaleringen som et bål, da mange pasienter forstår bedre gjennom visualisering. Når bålet skal slukkes, må det gjøres grundig, så det ikke ulmer og blusser opp igjen.

– Det er veldig mange som ikke behandler anfallene godt nok. De trenger god informasjon og veiledning omkring dette, sier Aasbakken.

Blokade for smerte

Oppfølgingstimer på telefon er en stor del av arbeidsoppgavene. Hun setter av tid til øyeblikkelig hjelptimer.

– Har pasienten medisinoverforbruk på over ni–ti dager i måneden, må vi se på den forebyggende behandlingen og eventuelt gjøre noen endringer, sier Aasbakken.

Ved fare for MHO må pasienten gjennomføre medikamentsanering, hvor anfallsmedisiner fjernes i åtte uker. De fortsetter med sine forebyggende medisiner.

Hun kan da lindre med en GON-blokade. Da settes en sprøyte i bakhodet. Den bedøver nerven supraskapularis. Bedøvelsen i seg selv letter smertene, og når den går ut, kan steroidene virke opptil en ukes tid, eller ved veldig god effekt i tre måneder. 

De har det helt forferdelig, påpeker hun.

– Dette er også en god behandling for gravide som har mye migrene i svangerskapet eller de som har status migrenosus, som er et kraftig migreneanfall som varer lengre enn 72 timer.

Registrere hverdagen

– Alle pasienten bør føre dagbok, sier Aasbakken.

Særlig botoxpasientene. Har behandlingen hatt effekt, hva sier dagboken, er det endring?

Dagboken føres på papir eller i en app på mobilen. I appen kan de velge grønne, gule eller røde dager. De fører blant annet inn hvordan formen er ved menstruasjon, hvor lenge et anfall pågår og søvnsyklus.

– Vi husker som regel bare to uker tilbake, så dette er et viktig verktøy, sier hun.

Pasienter som er ferdig med teamoppfølging, kan ta kontakt ved behov, men de får også avansert behandling på nevrologisk poliklinikk på sykehuset.

– Det er en givende jobb med sårbare og takknemlige pasienter. Behandlingen og støttesamtalene betyr mye i hverdagen deres, sier hun.

– Vi trengs!