Norkost: Færre følger kostrådene – flere kutter grovbrød og potet

– De fleste pilene peker i feil retning for det norske kostholdet, sier professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo (OUS) til NTB.

Hun har vært prosjektleder for Norkost 4, en nasjonal kostholdsundersøkelse om spisevanene våre.

Data fra nær 2000 personer bosatt i Norge avslører for eksempel at bare én av sju spiser nok frukt, bær og grønnsaker hver dag. Særlig inntaket av frisk frukt og bær har gått markant ned på tolv år, og potetinntaket er kuttet med en femdel. Vi spiser litt mer av andre grønnsaker.

Inntaket av brød går ned med rundt 30 gram per dag fordi vi spiser mindre grovt brød.

Totalt har andelen av energi vi får fra karbohydrater gått ned 4 prosentpoeng siden Norkost 3 fra 2010–11, og er nå under anbefalt nivå.

Følger ikke kostrådene

Norkost 4 ble gjennomført i 2022 og 2023, og dekker derfor ikke mulige endringer som kan ha kommet i kjølvannet av at nye kostråd ble lansert i august i år. Der ble anbefalingene for frukt, bær og grønt oppjustert til minst fem, og helst åtte, porsjoner om dagen. Deltakerne i Norkost 4 lå på bare tre porsjoner i snitt.

Utviklingen ser også ut til å gå i feil retning for fisk og melk.

– Norkost 4 viser at kostholdet til voksne i liten grad er i tråd med de nye kostrådene, sier Andersen.

De fleste bryr seg

– Dette er en god studie som enda en gang viser tydelig at mye ikke går så bra, og mye burde endres, når det gjelder utviklingen i norsk kosthold, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Hele 55 prosent av deltakerne er opptatt av et sunt kosthold i stor eller svært stor grad, mens ytterligere 39 prosent er til dels opptatt av det. Bare 7 prosent sier at de ikke er noe særlig opptatt av sunt kosthold.

Samtidig faller halvparten av deltakerne i kategoriene overvektig eller «har fedme». Sju av ti sier videre at de aktivt prøver å gå ned i vekt eller aktivt gjør noe for å holde vekta.

– Hvorfor følger de ikke kostrådene da?

– Vi trenger sterkere virkemidler. Det viktigste for hva vi putter i oss er pris. Prisen trumfer både smak og helse når vi velger i butikken, sier Granlund

Upopulære grep

Granlund har troen på sunn skatteveksling: å kutte skatter på det som er sunt, og gjøre de usunne matvarene dyrere.

– Vi vet at prisvirkemidler fungerer. Med bedre priser, blir det enklere å velge sunne produkter. Men vi trenger noen modige politikere for å få det til. De som innfører slike sunne grep, blir nok ikke så populære der og da. Men de som fikk gjennom røykeloven, fikk heller ikke umiddelbart mye hyllest.

Granlund ønsker seg også tiltak for å gjøre det lettere å gripe noe sunt i farten når man er sugen på ett eller annet.

– Slik det er nå, skal du ha ganske god viljestyrke for å unngå usunne valg i løpet av en dag. Er du sulten og går i kantina, forbi kiosken eller gjennom butikken, skal du være sterk for å ikke ta med deg noe usunt.

Alkoholen overrasket

Norkost-undersøkelsene gir også mulighet for å studere utviklingen i befolkningens kostholdspreferanser over tid. Professor Lene Frost Andersen ved OUS sier hun var litt overrasket over at andelen av energi fra alkohol var høyest i den eldste gruppen. Inntaket av alkohol har ikke endret seg mye i snitt per innbygger.

I snitt oppga deltakerne dessuten at de drikker 1,4 desiliter øl per dag, mens de i Norkost 3 rapporterte 1,2 desiliter.

– Når det gjelder vin, var det omvendt. Mengden vin per dag er ned fra 0,6 til 0,4 desiliter vin i 2022–23.

Andersen trekker til sist frem tre utviklingstrekk som går i en mer riktig retning:

– Grønnsakinntaket har iallfall ikke gått ned, det er litt høyere blant både menn og kvinner enn i Norkost 3. Inntaket av sukkersøtet brus og saft har gått ytterligere ned. Og så er det positivt at selv om det totale fettinntaket har økt, så er det ikke det usunne, mettede fettet som er gått opp.