Over 3000 gode leveår tapt i venting på nye legemidler

Mer enn 6500 pasienter skal ha dødd eller fått redusert livskvalitet mens de ventet på at nye legemidler skulle bli innført i spesialisttjenesten i fjor. Antall tapte, kvalitetsjusterte leveår (se definisjon i faktaboks) beregnes til 3083.

Dette ifølge en fersk rapport som Menon Economics har laget på oppdrag fra Legemiddelindustrien (LMI). 

Flest kreftpasienter

Aller flest år gikk ifølge rapporten tapt i venting på legemidler for kreftpasienter. Nærmere halvparten av de tapte årene tilskrives denne pasientgruppen, mens hjerte- og karsykdommer står for rundt en sjettedel.

Om man ser på antall pasienter som rammes, er fordelingen mellom sykdomsområder noe annerledes (se diagrammer nedenfor).

I gjennomsnitt var tapet som følge av ventetiden på 0,47 kvalitetsjusterte leveår per pasient.

Beregningene tar utgangspunkt i tiden det tar fra et nytt legemiddel får europeisk markedsføringstillatelse og frem til det blir besluttet innført i norsk helsetjeneste. 

Det er kun snakk om legemidler som ble tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten i 2023, og ikke legemidler som for øyeblikket er under vurdering, som ikke har fått godkjenning, eller som er innført gjennom andre ordninger, eksempelvis legemidler finansiert av folketrygden.

Lover redusert ventetid

I snitt tar det nå 494 dager fra EU har godkjent et legemiddel til det også er godkjent i Norge. Det viser den internasjonale rapporten Wait-24 som ble lagt frem i juni. Her fremkommer det også frem at ventetiden økte med 51 dager fra 2021 til 2023.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har lovet at ventetiden skal ned.

I juli innkalte han Beslutningsforum, Direktoratet for medisinske produkter og organisasjonen Legemiddelindustrien til et møte.

– Vi ble enige om at ventetiden skal ned, og at de tre aktørene er de som kan gjøre noe med det. Vi er enige om at folk i Norge skal få tilgang til nye medikamenter raskere enn i dag, uttalte Vestre den gangen.

Venter betydelig økning

Rapporten fra Menon Economics peker på ulike utviklingstrekk som derimot antas å kunne øke det samlede helsetapet knyttet til slik venting betydelig i årene fremover:

• Persontilpasset medisin og avanserte terapier vil kunne gjøre det stadig mer utfordrende å dokumentere effektiviteten av behandlingen før den innføres
• Det kommer stadig flere nye behandlingsmuligheter for sjeldne sykdommer, noe som gir utfordringer knyttet til å dokumentere effekt og kostnadseffektivitet
• Medisinske gjennombrudd innenfor områder med store pasientpopulasjoner, noe som innebærer et høyt samfunnsmessig tap ved ventetid